Jeg er nok ikke lett å være sammen med for tiden. Heldigvis er jeg singel! Men ungene har allerede begynt å himle med øynene og sende skjeve smil til hverandre omtrent hver gang jeg åpner munnen. For det går stort sett i båt for tiden. Jeg drømmer til og med om båt!
Jeg har vel alltid vært sånn at jeg går inn for alt jeg gjør med hud og hår. Jeg blir veldig ivrig, og jeg vil vite mest mulig! Gjerne så fort som mulig. Så det har gått i båt de siste ukene, og særlig siden mandag!
Mandag ettermiddag denne uka fikk jeg nemlig tilslaget på båten som jeg nå kan kalle min. Senere samme dag skulle jeg på bandøving (spiller trommer). Vel framme ved øvingslokalet oppdaget jeg at jeg hadde glemt nøkkelen. Så da måtte vi kjøre hjem til meg og hente den. Heldigvis tar det ikke mer enn fem minutter.
Under øvinga spilte jeg svært varierende synes jeg. Ujevnt i tempo og noe ukonsentrert. Det hjalp heller ikke at vokalisten hadde misforstått og ikke kunne komme. Det er faktisk ganske vanskelig å spille låter gjennom uten å ha en vokalist, og ingen av oss andre synger! Så da hjalp det ikke at konsentrasjonen min ikke var på topp. Heldigvis foreslo jeg i det minste ikke at vi skulle spille «Sailing»… 😀
Da øvinga var ferdig ble jeg kjørt hjem av keyboardisten. Vel hjemme oppdaget jeg at jeg hadde glemt skarptromma mi i øvingslokalet! (Tar alltid med meg min egen skarp, resten av settet i øvingslokalet er et lånesett).
Vel, så da måtte jeg på tirsdag tilbake igjen for å hente skarpen, noe som forsåvidt passet bra ettersom jeg uansett skulle levere undertegnet leiekontrakt og slikt for lokalet. Vel, jeg klarte det nesten. Jeg fikk hentet skarptromma, men glemte å ta med meg papirene… Tankene var fortsatt et helt annet sted…
Etter den tabben dro jeg ned til Oksval båtforening for å ordne båtplass og vinterlagring. Jeg var ganske negativ til Oksval i et av de første innleggene her på bloggen min fordi de aldri svarte på epost som jeg sendte ut (det har de ennå ikke gjort), men fikk beskjed fra en leser av bloggen min at det beste var å ringe eller stikke nedom der. Så jeg gjorde begge deler og tenkte jeg kunne prøve det. Oksval er tross alt bare gangavstand fra meg, og ville passet perfekt.
Vel, det gikk bra. Møtte havnesjefen og fikk avtale om boblehavn. Tok en tur ut på bryggene og sjekket hvor jeg skulle ligge (hadde ikke fått anvist plass, men fikk beskjed hvilken av bryggene bobleanlegget var på) og alt så veldig bra ut. Disse utstikkerne eller uteliggerne, eller hva man nå kaller disse avlange «plattformene» som stikker ut slik at man kan gå på dem og inn i båten, var mye bedre å gå på enn de på Padda. På Padda var de ustabile og veldig gyngete, men her var de mye mer stødigere og lettere å gå på.
Vel, avtalte at jeg skulle ringe dagen etter mens jeg var på vei over fjorden med båten og si ifra når jeg nærmet meg, så skulle jeg få anvist plass.
Onsdag var altså dagen hvor jeg skulle hente båten. Dagen begynte med at jeg tok minstejenta med til reguleringstannlegen, og deretter dro vi til Maritim på Slependen og så oss litt rundt. Jeg kjøpte med meg et ekstra fortøyningstau og tre bøker: Dieselmotoren, Strøm om bord og en liten knutebok med de åtte viktigste knutene å lære seg…
Deretter var det inn til byen igjen, et par kjappe ærender og deretter gikk vi til Aker Brygge der vi skulle treffe båteieren som skulle plukke oss opp på vei fra jobb og kjøre til Padda. Vi var tidlig ute og tok en tur langs Tjuvholmen og The Thief fram til det var på tide å møte eieren.
Turen til Padda gikk raskt unna, og plutselig satt vi ombord i båten, som bar preg av å være en lastebåt for anledningen. Med på kjøpet fikk jeg nemlig opplagspresenning, stativ og bukker. Det var like greit at jeg tok det med meg over fjorden istedenfor å måtte hente alt med bil senere. Eieren kunne forøvrig fortelle at da han kjørte båten lenger inn i småbåthavna for å legge om bord sakene, var det en kar som kom gående forbi og mente han dro kjensel på båten fra finn.no. Han spurte da eieren om det var han som hadde kjøpt båten, og da eieren sa at det var tvert i mot, at han hadde solgt den til en kar fra Nesodden, så visste vedkommende med en gang at det var snakk om meg! Han er nemlig medlem av diskusjonsforumet på baatplasen.no og hadde selvsagt lest mine begeistrete innlegg der! Han kunne dermed bekrefte at det var en stor Nidelv-entusiast som hadde kjøpt båten! 😀
Kontrakten ble deretter undertegnet foran i ruffen, vi tok en siste gjennomgang av ting og tang i båten, og deretter var det bare å ta hverandre i hånden og si takk for handelen. Jeg startet motoren, Victoria hjalp til med å løse fortøyningene sammen med eieren, og dermed var det bare å bakke ut og sette kursen ut av Padda for å bringe båten til sin nye hjemmehavn.
Hva som skjedde på selve turen skal jeg ikke gå inn på her, det kan du lese i forrige innlegg her på bloggen!
Del to og fortsettelsen på dette innlegget kan du lese her i morgen! Nå er det blitt så langt at jeg avslutter!
Related Images:
