Til tross for en mengde mygg både i og utenfor båten, sov jeg godt også denne natta. Jeg våknet en gang ganske tidlig da fiskerne begynte å våkne til liv, men sovnet igjen. I åtte-tiden våknet jeg av at nabobåten fyrte opp motoren, og da fant jeg ut at det var på tide å stå opp selv. Denne fredagen skulle jeg tross alt helt inn til Drammen, så her var det bare å kjøre på!
Rutinen på morgenen begynner å bli en vane nå, noen brødskiver (og denne gangen en rask Mr. Lee også), og deretter en ny kjele med kokekaffe der første koppen går rett i kroppen og resten blir helt over i termosen. Snakket litt med fiskeren i båten på utsiden. Som jeg nevnte i forrige turrapport var han en sesongfisker. Han fisket hummer og noe som het leppefisk, som jeg må innrømme at jeg aldri hadde hørt om. Han hadde fått inn en ekstra bestilling på sistnevnte, som brukes i oppdrettsanlegg for å holde lus borte. Så lærte jeg noe nytt denne gangen også!
Jeg må innrømme at jeg synes det var interessant å se hvordan den lille havna våknet til liv. Det kom en stor tankbil for å hente leppefisken, som tydeligvis flere fiskere leverte. Naturligvis må jo fisken fanges levende for å så fraktes videre til oppdrettsanleggene. Når jeg tenker på fiskere tenker jo først og fremst på fisk som leveres til oss som skal spise den, ikke nødvendigvis fisk som fanges inn til annet bruk.
Været også denne fredagen var upåklagelig, så det var bare en glede å komme seg ut av havna. Jeg løsnet fortøyningene og dro meg litt ut akter forbi bøya jeg var fortøyd til der; før jeg så gikk tilbake til førersetet og bakket med motoren også. Heldigvis gikk alt perfekt, ville vært typisk om jeg hadde gjort en gigatabbe når jeg hadde et stort og profesjonelt publikum… 🙂
Fra forumet på baatplassen.no hadde jeg fått tips om at jeg jo lå like ved det berømte Fredagshølet -et sted i skjærgården i Hvaler som er veldig populært å dra til for de som bor i området – jeg hadde jo lest om dette flere ganger og siden det uansett var på ruta mi kostet det ikke mye å kjøre innom. Det viste seg jo også at det bare var noen få minutter fra Papperhavn – til og med regnet i snekketid! Og gudene skal vite at Hvaler ikke står tilbake for Koster-øyene når det gjelder idyll!
Jeg kjørte ut av Papperhavn og tok til styrbord. Været var upåklagelig, blå himmel og flatt vann. Jeg kjørte sakte i fram mellom idylliske holmer og tenkte igjen, ikke for første gang denne uka, på hvor mye jeg får oppleve ved å ha denne båten. Og ikke minst: Alle opplevelsene som står i kø!
Fredagshølet viste seg å være nærmere enn jeg trodde, og selv om klokka nå bare var rundt halv ti på morgenen, så var det allerede flere båter i nærheten, om ikke inne i selve «hølet». Jeg kan forstå at det er et populært sted, så neste gang kan det vel hende jeg tar meg en pause der også. Det ville jo vært perfekt å prøvd å ligge på svai der en natt, for det virket ganske så beskyttet fra vær og vind.
Når jeg hadde tråklet meg gjennom holmene kom jeg ut i mer rent farvann og kunne sette kursen over fjorden og passere Strømtangen fyr. Selv om jeg på en måte hadde dårlig tid, så hadde jeg bestemt meg for å ta en tur innom og gjennom Hankøsundet. Jeg kunne jo ikke være nede på disse kanter uten å kikke på Hankø!
Været var helt fantastisk når jeg kjørte inn i området, men jeg ble likevel ikke særlig imponert med tanke på hva jeg allerede hadde sett tidligere på turen. Fint var det absolutt, men ikke slik jeg hadde trodd. Først på slutten, når jeg kjørte ut i Rauerfjorden, ble jeg fullstendig betatt! Men selve Hankøsundet i seg selv var helt greit, men ikke noe mer.
Men synet som møtte meg når jeg kjørte ut fra Hankøsundet og ut i Rauerfjorden via Risholmen var så vakkert at jeg nesten fikk en klump i halsen. Bare stille sjø så langt øyet rakk, knall blå himmel og sol, og nydelige og samtidige røffe holmer som stakk opp og brøt opp den stille blå symfonien av vann. Det var et frydefullt øyeblikk der jeg sto i båten og bare ristet på hodet og tenkte så fantastisk det var at noe så enkelt kunne være så vakkert. Og nok en gang sjenket jeg en varm tanke til båten min, som bringer meg til steder jeg aldri har vært før, og gir meg så utrolig mange gode minner.
Ute i Rauerfjorden var jeg jo tilbake på gamle tomter, og nå satte jeg opp farten litt. Det ble ikke noe besøk i Engelsviken på tilbaketuren heller, men jeg kommer nok dit etterhvert! Nå vet jeg jo også i hvilken avstand det ligger fra Moss, så neste gang jeg kommer ut av kanalen litt sent på kvelden er det ikke umulig at jeg velger å fortsette dit for å kampere over natten.
En ting jeg ble litt forbauset over på denne turen, var den dårlige dekningen jeg fikk med den medbragte DAB-radioen. Jeg brukte den ganske mye, ikke minst for å høre på værvarslingen som jo kommer nonstop på en egen kanal, og i tillegg for å høre litt på nyheter, og da hovedsaklig på NRKs Alltid Nyheter. Men jeg oppdaget at DAB-signalene til NRK forsvant på de underligste steder. På Koster fikk jeg ikke inn noe norsk radio i det hele tatt, og da jeg søkte opp for å se om jeg fikk inn noen svenske kanaler, var resultatet magert der også.
Men det som irriterte meg mest var at DAB-signalene til NRK forsvant så lett og så ofte. På strekningen inn Rauerfjorden var det håpløst å prøve å høre på NRK, signalene forsvant hele tiden og jeg fikk «no service» opp i displayet. Spesielt gjaldt dette Alltid Nyheter. Til og med når jeg passerte Larkollen hadde jeg problemer med dekningen! Men det gjaldt ikke de private DAB-kanalene – både P6 og Radio Rock kunne jeg høre på uten problemer, mens NRK forsvant hele tiden! Rart.
Vel, jeg skrev dette nettopp fordi jeg var kommet til Larkollen og husket hvor overrasket – og ikke minst irritert – over de stadige problemene jeg hadde med å få inn NRK.
Etter å ha passert Larkollen satte jeg kursen over fjorden. Jeg måtte jo uansett over på den vestre siden av fjorden når jeg skulle opp til Drammensfjorden, og jeg hadde ikke noe imot å besøke den idylliske Hortenkanalen igjen! Denne gangen kjørte jeg på yttersiden av Bastøy før jeg satte kursen inn mot havna. Ventet på at fergene hadde passert før jeg satte kursen inn mot båthavna der inngangen til kanalen ligger noe skjult. Det var omtrent like idyllisk denne gangen som forrige gang! Også denne gangen var jeg fristet til å stoppe i Horten, og jeg vurderte det seriøst.
Jeg var nemlig blitt litt usikker på om jeg ville klare å rekke fram, og jeg satte meg ned for å regne litt på avstander og tidsbruk. Bortsett fra å rekke konserten jeg så gjerne ville få med meg i Drammen, så har jeg også en annen grunn. Guttungen min begynte nemlig på folkehøgskole i Drammen for knappe to uker siden, og jeg hadde med meg om bord endel saker han skulle ha. Så hvis det ikke ble tur inn fjorden, måtte jeg ta toget til Drammen senere i uka for å få overlevert tingene.
I tillegg til dette besto noe av usikkerheten om hvor jeg skulle fortøye båten når jeg kom fram. I Drammen er det nemlig ikke noen egen gjestehavn, og jeg hadde ikke lyst til å legge meg ved kaikanten langs elva på en fredagskveld. Det endte med at jeg ringte havnesjefen hos Drammen Motorbåtforening. De skulle nemlig ha to – 2 – gjesteplasser på sitt lille anlegg. Han kunne fortelle at én av dem i alle fall var ledig, men kunne ikke garantere noe. Jeg valgte etter å ha regnet litt på distanse og hastigheten jeg kunne holde, at jeg ville ankomme Drammen med rundt én times margin. Det skulle holde til både å treffe sønnen min og ta en prat samt rekke konserten.
Jeg har jo ikke vært lengre inn Drammensfjorden enn Holmsbu, så jeg la optimistisk i vei! Passerte på rad og rekke Rødtangen, Holmsbu Spa og Holmsbu, og deretter nærmet jeg meg Svelvik. Valgte å kjøre gjennom Svelvikrenna selv om det på kartet så ut som om jeg glatt kunne kjørt utenom fyrene, men jeg syntes det var litt spennende da…jeg kan nok være litt barnslig innimellom… 🙂
Jeg har jo hørt om Svelvik-strømmen, men jeg ble overrasket over hvor kraftig den var. Da jeg egentlig skulle ligge i nærmere 5,5 knop, viste måleren helt ned i 2,7 knop på grunn av den sterke strømmen! Men jeg kom meg nå gjennom og rakk forbi ferjeleiet før ferga kom. Svelvik så jo ut som et hyggelig sted.
Nå vet jeg ikke om det var det faltum at det begynte å bli sent og at været begynte å slå om som gjorde det, men jeg må ærlig innrømme at Drammensfjorden fra Svelvik og innover ikke akkurat var det mest spennende jeg har opplevd i denne båten! Kanskje tvert imot egentlig… Det var dørgende kjedelig. Ikke engang noen særlig kule hus langs sjøkanten heller…
Men jeg kom meg nå fram til slutt, og det rundt en halvtime tidligere enn beregnet. Klokken 19.50 kunne jeg fornøyd sette meg tilbake i båten etter å ha fortøyd til den ene ledige plassen! Og den andre plassen var opptatt av en annen og nyere Nidelv! Deretter var det bare å slå på tråden til guttungen og avtale møtested. Det visste seg at båthavna lå litt lengre fra sentrum enn jeg hadde trodd, så det tok meg 40 minutter å gå til sentrum. Det ble buss tilbake etter innkjøp på Kiwi.
Guttungen var veldig fornøyd og trivdes tydeligvis veldig godt på Danvik. Da jeg spurte om når han hadde frihelg og om han kom hjem da, var han ikke veldig lysten på det. Jeg vet hvordan han har det, jeg har selv gått på folkehøgskole…
Etter at vi skilte lag innfant jeg meg på Buddys og overvar en flott konsert med to veldig gode norske band i progressiv rock-sjangeren. Melodiøs, symfonisk rock kan vi kalle det. Det var Adventure fra Trondheim, og The Windmill fra Røyken/Hurum. Sistnevnte er mitt desiderte norske favorittband, og har denne sommeren spilt på festivaler i både England og Sverige. Begge banda spilte bra, men jeg må innrømme at jeg synes The Windmell er hakket bedre, kanskje ett av de absolutt beste progbanda i Norge i dag.
Fikk meg noen øl og en pølse i lompe og hadde en veldig fin kveld før jeg dro tilbake til båten. Da var siste buss gått, og siden jeg ikke akkurat vet hvordan nattbussordningen fungerer i Drammen valgte jeg å spasere tilbake istedenfor å stå i drosjekø. Tok meg noen skiver før jeg la meg i båten i den lune gjestehavna, og sovnet som vanlig på et blunk!
Related Images:
