Siste dag av min flotte båtferieuke gikk ikke helt som planlagt. For det første sov jeg litt for lenge og kom meg nesten avgårde en hel time forsinket fra Drammen. Og for sikkerhets skyld endte jeg opp med å kjøre en omvei på nesten to timer for å fylle opp tanken. Enden på visa var at jeg ikke rakk den planlagt avslutningen på uka, nemlig en konsert i Oslo.
Jeg kom jo til sengs noe sent natt til lørdag. Konserten på Buddy Scene var vel ikke over før rundt klokken to, og med 40-45 minutters rusletur var jeg nok ikke i seng før godt over tre, uten at jeg husker helt nøyaktig når. men det ble ikke noe av den planlagte avreisen klokken ni…
Jeg fikk også et lite dilemma som jeg ruget på mens jeg kjørte ut av Drammensfjorden, og det var drivstoffet. Før jeg dro fylte jeg på de siste fem literne jeg hadde i reservekanna. Hoderegningen tilsa da at jeg skulle ha nok drivstoff til å komme meg rundt Hurum og Tofte og til Drøbak, slik at jeg kunne fylle opp tanken der før siste etappe til Oslo. Konserten i Oslo med de samme to bandene startet til samme tid på Buckleys som den gjorde på Buddys. Og jeg skulle ifølge mine egne beregninger klare å være inne i båthavna på Oksval i 19-tiden, og dermed fint rekke å ta Nesoddenferga inn til byen.
Men ting går ikke alltid som planlagt. Og for første gang på den seks dager lange turen støtte jeg på litt problemer.
Det blåste endel da jeg forlot Drammen, og jeg så på værmeldingene før jeg dro at jeg kunne vente meg enda mer vind når jeg kom ut av fjorden og skulle kjøre over til Drøbaksundet. Jeg hadde noe over kvart tank etter at de siste fem litrene var fvlt på, og det skulle bety et sted mellom 12 og 15 liter, regnet jeg ut. Røft regnet skulle det bety minst sju timers gange på marsjfarten 5,5 knop. Tre timer ut fjorden, en times tid for å krysse over til Drøbaksundet og et par timer før jeg kom til Drøbak.
Men så er det dette da, at jeg ikke liker å tenke på at jeg kjører avgårde med tom reservekanne. Så før jeg hadde nådd Svelvik hadde jeg bestemt meg for å kjøre til gjestehavna i Holmestrand og fylle diesel der. Holmestrand ligger ikke så voldsomt langt fra utløpet av Drammensfjorden, så jeg regnet med at det kunne bety en drøy times forsinkelse. Jeg ville da likevel klare å komme meg til Oslo med god margin. Den siste ferga jeg måtte rekke gikk klokken 21.00, og skulle jeg ikke rekke den, så var det fortsatt mulig å kjøre båten til Aker Brygge Marina og fortøye der. Det ville imidlertid bety 346 kroner i «parkering» på marinaen, som ikke akkurat er den billigste gjestehavna i Oslofjorden…
Men hvorfor ikke bare fylle opp i Drammen? tenker du vel. Vel, det er det som er problemet: Det finnes nemlig ikke muligheter for å fylle båtdiesel for fritidsbåter i Drammen! Utrolig, men sant! Det nærmeste jeg kom var å ta med meg den nye 20-liters ekstrakanna og gå 1,2 kilometer til nærmeste bensinstasjon for å fylle opp med vanlig diesel, og så gå 1,2 kilometer tilbake med den blytunge kanna. Taxi sier du? Om ikke diesel på land koster nok, så brenne av en hundrelapp eller to på drosje i tillegg? Nei takk! I tillegg er jo diesel for bil noe annerledes enn båtdiesel, så det var ikke et alternativ.
Jeg leste i de havnebøkene jeg har om bord at det var mulig å få diesel i Svelvik, men så vidt jeg kunne forstå dreide det seg også der om at jeg måtte ta bena fatt med reservekanna, så jeg droppet det hele og bestemte meg for å satse på Holmestrand.
Svelvik ja, på vei utover fjorden opplevde jeg det motsatte av hva jeg opplevde når jeg kom innover. På et turtall som skulle tilsvare at jeg kjørte rundt 4,5 knop havnet jeg nå opp i rekordfarten 7,3 knop! Så fort har Bergtatt aldri kjørt så lenge jeg har hatt båten! Og det hele skyldtes selvsagt at jeg nå fikk den berømte Svelvik-strømmen med meg og ikke mot meg. Jeg måtte jo ta et screenshot på mobilen min, men var for sent ute til å få tatt et bilde der det stod 7,3, så bildebeviset viser 7,2 knop, tangering av fartsrekorden jeg satte da jeg prøvde båten for 
første gang etter at den var vasket og grunnet på nytt. Da kom jeg opp i 7.2 knop på en ikke helt speilblank Bunnefjord, men holdt farten i bare noen få sekunder ettersom jeg syntes det begynte å lukte brent et eller annet sted…
Men her ved Svelvik danset jeg altså avgårde i 7,3 knop med adskillig lavere turtall…
Da jeg kom ut av Drammensfjorden viste det seg at det blåste ganske så kraftig, og jeg tror det må ha blåst mye mer enn det som Yr og Storm ville ha det til. De hadde meldt 5-6 meter i sekundet, men jeg er sikker på at det var noe mer. Jeg vil anslå at det i alle fall dreide seg om 7-8 meter i sekundet. Og dessverre for meg kom bølgene fra feil retning med tanke på at jeg skulle til Holmestrand for å fylle diesel.
Å få bølger inn fra siden er nemlig noe snekker generelt ikke er så glade i, og derfor endte jeg opp med å kjøre på skrått over fjorden. Jeg siktet meg inn på nordre del av Langøya som ligger utenfor Holmestrand, og kjørte litt sikksakk over mot den. ideelt sett skulle jeg kanskje ha kjørt møt bølgene og lagt meg inn på sørenden for å så kjøre inn mot gjestehavna med bølgene omtrent bakfra, men det ville rett og slett ta for lang tid, og jeg hadde enda et håp om å rekke konserten i Oslo.
Så derfor ble det litt sikksakk inn til Holmestrand, der jeg møtte på to båter på vei ut, en snekke litt større enn meg, og en seilbåt som nok trivdes mye bedre i vinden.
Innseilingen til gjestehavna gikk greit, og den lå godt beskyttet bak en molo. Det var god plass, men likevel en god del båter som lå på gjesteplassene, så kanskje var det flere enn meg som som søkte nødhavn for å vente på bedre vær? Værmeldingen gikk nemlig ut på at vinden skulle bli mye mindre i løpet av et par-tre timer. Nå søkte jeg heller ikke det jeg vil kalle nødhavn, men etter at jeg hadde fylt opp tanken med diesel, pluss fylt den lille reservekanna opp, så ble jeg liggende nærmere 20 minutter før jeg dro videre. Jeg spekulerte nemlig litt på om jeg skulle bli liggende og vente på bedre vær, men samtidig tenkte jeg at bølgene ikke var så vannvittig store, og så vidt jeg kunne forstå ville jeg få dem mot meg på veien mot Tofte og Drøbakssundet.
Jeg er jo sjøsterk og ikke redd for litt bølger, og farlig var det jo uansett ikke, det ville bare blitt en litt humpete tur. Men slik er jo båtlivet, det er ikke alltid det er flatt vann, blå himmel og sol. Bølger og regn forekommer nemlig også!
Så jeg tok avgjørelsen om å dra avgårde, og forlot havna. Prisen på dieselen var forøvrig ikke avskrekkende, ikke så dyrt som på Lindøya og Kavringen – 11,89 skulle de ha for den. Og Holmestrand så veldig hyggelig ut fra havna, så jeg får vel føre den opp på lista over steder jeg kunne tenke meg å besøke når jeg har bedre tid.
Da jeg satte kursen ut av havna begynte det også å regne, så det var bare å lukke kalesjen foran og bruke vindusviskeren jevnlig for å beholde 
utsikten. Jeg hadde oppfattet riktig når det gjaldt retningen som bølgene kom fra, så her var det bare å kjøre rett på. Men på grunn av de ganske høye bølgene kunne jeg ikke holde den farten jeg hadde tenkt, og måtte ligge på rundt 4 knop istedenfor 5,5 knop. I tillegg hadde overfarten til Holmestrand tatt lengre tid enn beregnet, og jeg hadde vel oppholdt meg i havna i drøye halvtimen.
Det skulle derfor ikke mye matematikk til for å innse at jeg neppe ville rekke fram til Oslo slik planen var. Selv om det ble noe roligere sjø allerede når jeg kom inn i Drøbaksundet, slik at jeg kunne komme opp i noe større fart, så var ikke det nok til at konserten var innen rekkevidde. Jeg gadd derfor ikke stresse med å gasse på, men tok det med ro og nøt turen innover. Det hadde sluttet å regne, så jeg kunne åpne kalesjen over førerplassen igjen.
På marinetraffic.com og via forumet på baatplassen.no var jeg klar over at det lå flere båteiere fra forumet i gjestehavna i Oscarsborg. Opprinnelig hadde jeg tenkt at hvis jeg hadde tid kunne det vært hyggelig at svinge innom og ta meg en liten pause og en prat, men det var ganske så fullt i gjestehavna, så det ble til at jeg bare kjørte forbi og fortsatte hjemover. Senere leste jeg på forumet at en båt fra hjemmehavna mi hadde ligget i gjestehavna i Drøbak, hvor det var mye ledig plass.
Men nå hadde jeg lyst til å komme meg hjem. Jeg passerte i tur og orden Fagerstrand og Fjellstrand, Steilene og Ildjernet, og før jeg hadde kommet fram til sistnevnte var mørket kommet for fullt, så siste delen gikk i mørke med lanternene på. De slo jeg allerede på da jeg bakset i bølgene fordi sikten da var såpass dårlig at jeg tenkte det var en god ide.
Kom meg inn i båthavna på Oksval fem minutter på ni lørdag kveld, fem minutter før ferga som jeg måtte ha rukket for å nå konserten gikk. I helgene går jo fergene bare én gang i timen, så det var ingen vits å tenke på å ta neste. Og så må det jo sies at det var de samme bandene som skulle spille som jeg så kvelden før i Drammen – bare i omvendt rekkefølge – så sånn sett var det jo ingen katastrofe.
Jeg ble værende litt i båten før jeg dro hjemover. Satt og tenkte litt på alt jeg hadde opplevd. Måtte liksom «värva ner lite» for å bruke svensk sjargong… 🙂
Deretter var det litt rydding som måtte til før jeg var ute av båten. Selv om det nå var blitt ganske sent, så tok jeg en runde med vannslangen og spylte båten skikkelig før jeg kom meg hjemover.
Én ting er helt sikkert: Dette ga mersmak og Koster kommer jeg tilbake til. Både alene og med flere. Det er helt sikkert!
Jeg har nå også redigert ferdig et fotoalbum fra turen. Det ble endel bilder… Jeg tok over 1.300 totalt, men har ikke tatt med alle, for å si det slik! Bare husk at albumet er så stort at det består av flere sider! 🙂
Related Images:
