Seks dager i båt alene var spennende, og gikk over all forventning. Samtidig har en nybegynner som meg gjort seg sine erfaringer ved å dra ut på en slik tur.
Jeg må innrømme at jeg tvilte litt da jeg planla turen til Sverige, men den lille tvilen jeg måtte ha forsvant ganske fort, og skal jeg oppsummere mine erfaringer fra en ukes båtferie alene, så kan det oppsummeres i at jeg rett og slett føler meg tryggere både på meg selv, på båten og på motoren.
Jeg visste jo allerede når jeg kjøpte båten at jeg nok kom til å bruke den alene mesteparten av tiden, men jeg håpet også at ungene ville like den. Det har slått til omtrent 100% når det gjelder jentene, men ikke helt når det gjelder guttungen, hvis entusiasme ikke har vært ekstremt stor, for å si det slik. Men det er ingen vits å tvinge båtlivet på noen heller, så jeg får være fornøyd med den uttellingen jeg har hatt.
Størrelsen på båten er også perfekt slik den er nå. Den er passe stor til at jeg lett klarer å manøvrere den selv 100%, noe som absolutt er en fordel når jeg tilbringer 90 prosent av tiden i den alene. Den er også stor nok til at jeg faktisk kan kalle den for romslig, i alle fall når jeg er alene. Den var heller ikke påtrengende trang eller ukomfortabel når jeg og jentene var på overnattingstur.
Og ikke minst, så er den veldig økonomisk i drift! At bare én full tank holder tur/retur Sverige er jo fantastisk! Selv om jeg fylte på den store reservekanna på returen, så ville den ene tanken holdt hvis jeg bare hadde dratt tur/retur Nord-Koster, og ikke tatt den store omveien inn og ut av Drammensfjorden. Det betyr at jeg hadde transportutgifter tur/retur på knappe 400 kroner, litt over 600 på full tur. Ikke ille det? 🙂
Jeg fikk også prøve meg to ganger på å fortøye alene med baugen inn mot brygga og bøye akter, og det gikk overraskende smertefritt!
Jeg lærte også effektivt dette med å tenke på hvor på brygga jeg fortøyer – det er stor forskjell på å fortøye i le og i lo…og med baugen eller hekken opp mot vinden…
Jeg forhalte også båten via kun å bruke fortøyningene – etter oppskrift i boka «Illustrert sjømannsskap» – og fikk det til.
Jeg lærte å sette pris på papirkart! Dette ettersom den dårlige Telenor-dekningen gjorde at iPaden min blanket ut i Syd-Koster, og jeg ble nødt til å navigere utelukkende ved å følge nøye med på papirkartene og se etter sjømerker, varder og fyr for å finne ut hvor jeg var. Når jeg merket at det fungerte utmerket ble jeg ganske så fornøyd med meg selv! 🙂
Jeg fikk jo en aha-opplevelse under kurset til Båtførerprøven, selv om det var veldig intensivt og gikk gjennom pensum med en harelabb, så forstod jeg plutselig hvordan man skulle finne fram og sette en kurs, finne posisjoner og slikt. Jeg kjøpte meg kurslinjal og passer rett etter kurset, og selv om jeg ikke beregnet noen kurs og direkte posisjon under Sverigeturen, så følte jeg meg så trygg på kartbruken at jeg aldri følte meg helt bortkommen.
Jeg vet jo, og leser, at mange båtførere omtrent ikke bruker papirkart lenger. Noen har det ikke i båten i det hele tatt (selv om forsikringsselskapene faktisk krever det) og de fleste som har kart, har de stuvet bort et sted og bruker dem ikke.
Men jeg bruker papirkartene stadig oftere, særlig når jeg beveger meg litt lenger bort fra de faste løypene i indre Oslofjord, og synes på en måte at det nesten burde være slik med tanke på at jeg har en båt fra 1974 – en æra hvor kartplottere for fritidsbåter vel bare var en fremtidsvisjon! (Nå vet jeg ikke om det siste er rett, men jeg tror jeg er inne på noe med tanke på den meget retro dybdemåleren jeg fant stuet bort i båten…)
Men jeg vurderer behovet for å investere i en ordentlig kartplotter, selv om det fram til nå har gått bra med iPaden, så har den sine mangler også, noe jeg merket nå i Sverige, men for eksempel også i sommer når det var på det varmeste og den rett og slett ble overopphetet.
Og som jeg nevnte innledningsvis, så føler jeg meg tryggere på både båt og motor ettersom den fungerte prikkfritt under hele turen. Den eneste gangen jeg følte et stikk av uro, var da jeg begynte tilbaketuren fra Kalvö torsdag morgen og plutselig hørte en slags ranglelyd fra motoren. Jeg stoppet da båten, åpnet motorluka og sjekket mens motoren stod på tomgang, men kunne ikke finne noen ting. Og da jeg startet motoren igjen, så var lyden borte og dukket aldri opp igjen.
For et par dager siden fant jeg en liten løs metallgreie som hadde ligget oppå akselen bak aktersofaen, den hadde falt ned fra en eske som lå i oppbevaringsrommet under sofaen, kanskje var det den jeg hadde hørt? Og da den falt ned i kjølen forsvant lyden? Ikke umulig.
Og jeg må jo selvsagt ta med på erfaringskontoen alle møtene med hyggelige båtfolk både i Norge og Sverige, og ikke minst de fantastiske naturopplevelsene!
Et par praktiske ting har jeg også erfart i løpet av de seks ukene: Det er koselig med lys også under kalesjen! Derfor skal jeg gå til innkjøp av en slik batteridrevet lampe som jeg kan sette på bordet akter når det er oppslått. Jeg trenger også et par slike gryteunderlag som jeg kan sette kaffekjele og gryter på når de skal tas av varmen. Praktisk.
Og en eller to kulefendere til å ha forut spesielt når jeg fortøyer med baugen er kanskje heller ingen dum idé? De tar litt plass da, men er en billig forsikring mot skader, tenker jeg.
Noen negative erfaringer? Nei, faktisk ikke! Bortsett fra å huske å ta med seg litt svenske kontanter slik at Edvardssons kiosk på Vettnet kan tjene litt på meg også…:-)
Eller kanskje dette med NRK og DAB-radio. Fant jo ut at dekningen til NRK er helt elendig i sammenligning med de kommersielle kanalene. Jeg kunne jo høre på både P6 Rock og Radio Rock og P4 uten problemer, mens NRK P1, NRK Alltid Nyheter, og – litt verre – NRK Vær, falt ut hele tiden i farvann der man skulle tro at det fint skulle kunne tas ned. Jeg sjekket jo været hele tiden for å ikke få noen overraskelser, men tror nok det er en ide med en enkel og grei VHF til neste sesong, for der kommer jo også værmeldingen regelmessig, og VHF har forhåpentligvis bedre dekning enn NRK…
Forøvrig hadde jeg lagt inn en ekstra sikkerhetsbuffer: Etter endt etappe hver dag, etter at jeg ankom dagens mål og hadde fortøyd; så sendte jeg en sms hjem og bekreftet at jeg var vel i havn. Avtalen var at hvis den smsen ikke kom, skulle de ringe meg. Hvis jeg ikke svarte skulle de ringe 120… Kanskje unødvendig, men en ekstra sikkerhetsbuffer jeg la inn siden jeg dro alene.
Håper på en liten overnattingstur i helgen også, ikke langt, men langt nok til at jeg kan overnatte! Og denne uka har absolutt stått i båtens tegn, jeg har vært ute hver eneste dag hittil, og har planer om en liten tur også i dag, men akkurat nå ser det veldig tåkete ut, så vi får se hva det blir til!
Related Images:
