Det var så fint vær etter jobben i dag at jeg endte opp med å ta båten ut i dag også!
Det ble til alt overmål også min første båttur helt alene. Selv om jeg kom sent i gang rakk jeg en tur på rundt 45 minutter.
Egentlig skulle jeg bare et ærend ned i båthavna etter jobb, men jeg så jo tidlig at været så fint ut, og da jeg forlot jobben var skyene i ferd med å gi etter for sola. Jeg gikk den vanlige turen langs kaikanten fra jobben, bort mot Vippetangen og inn forbi cruiseterminalen og veteranbåtene, og så idyllisk som det var da, så var jeg ganske så sikker på at jeg ville rekke å ta en tur.
Det er tross alt blitt midten av oktober, og det blir ganske mørkt fra tidlig kveld nå. Selv om jeg jo, litt ufrivillig, fikk erfaringen med å kjøre og navigere i mørket allerede forrige onsdag, og ikke ble skremt av opplevelsen, så synes jeg det er best å holde meg til dagslyset enn så lenge.
Vel nede i båthavna lastet jeg opp opplagsbukkene og stengene i en liten tralle og fikk den buksert langs bryggene og inn på fastlandet. Havnesjef Thomas hadde nemlig tilbudt seg å kjøre dem hjem til meg. Jeg var litt forsinket og Thomas var opptatt med å hjelpe en annen båteier med å få båten på land og plassert på henger, så jeg tror han så at jeg higet etter å komme meg ut en tur. Han tilbød seg derfor å bare sette av bukkene hos meg etter at han var ferdig med de andre jobboppgavene sine, så kunne jeg ta en tur ut…
Jeg var ikke sen med å slå til på det tilbudet! Og tenkte i mitt stille sinn at det var egentlig veldig lurt av meg å velge å ha båten på Oksval istedenfor Kavringen, selv om førsteinntrykket på grunn av manglende svar på epostene mine, ikke hadde vært helt bra.
Vel, da var det bare å gå ut til båten igjen, starte opp motoren, kaste fortøyningene og komme seg ut på fjorden. Jeg bestemte meg for å bare ta en koselig tur mot Hellviktangen og Ursvikbukta og tilbake igjen. Ikke minst med tanke på lyset, men også med tanke på drivstoffet. Føler meg fortsatt noe usikker på hvor mye jeg egentlig bruker av drivstoff, men jeg var i alle fall sikker på at jeg hadde mer enn nok i tanken til å ta en slik svipptur.
Da jeg svingte ut fra båthavna og satte kursen mot Hellviktangen følte jeg denne sitrende begeistringen og nytelsen som jeg har følt siden jeg tok min første prøvetur i en Nidelv for halvannen uke siden. Det er en egen helt spesiell følelse som jeg har problemer med å kunne beskrive med ord, selv om jeg lever av å skrive. Skuldrene senkes og jeg føler meg mer i harmoni med meg selv og livet, og det at jeg var alene denne kvelden forsterket denne følelsen ytterligere. Jeg sto og smilte for meg selv der jeg fløt avgårde, og måtte klype meg i armen for å innse at jeg faktisk var ute og kjørte i min egen båt!
Tanken på hvor mye glede dette kommer til å gi meg framover og ikke minst til sommeren, er fantastisk! Jada, jeg vet nok at jeg kommer til å få noen grå hår i hodet utover også, med tanke på den innsatsen det tross alt vil kreve å ta vare på og vedlikeholde og pusse opp båten; men slike små detaljer gidder jeg ikke å bry meg med om nå! Og jeg gleder meg veldig over at det virker som om ungene mine også har fått sansen for båten. Det betyr mye for meg at de har lyst til å være med utpå, selv om det nok ikke kommer til å gjelde alle ganger!
Det var et helt fantastisk vær denne kvelden, og derfor irriterte det meg grenseløst at mobilen min allerede da jeg begynte ferden var nede i under 10 prosent. Det var derfor ikke mange bildene jeg rakk å ta før den sloknet. Etterhvert som turen skred fram ble fargene og horisonten nydeligere og nydeligere, bare så synd at jeg ikke hadde muligheten til å forevige det slik at andre kan se det. De bildene som jeg har lagt ut her (et par flere er i bildegalleriet) er bare en liten forsmak på hvor fint det ble etterhvert. Men jeg fikk i det minste selv muligheten til å oppleve det.
Ved Hellviktangen møtte jeg en liten tresnekke som kjørte litt lengre inn til lands enn meg, tror i alle fall det var en snekke, den lå på litt lengre avstand. Så også et par andre småbåter som var ute. Jeg snudde ved Hellviktangen og kjørte tilbake til Oksval, og kom inn til brygga rett før mørket begynte å senke seg. På veien bort til Hellviktangen hadde jeg ikke lysene på, men da jeg snudde satte jeg dem på. Alle virket som de skulle, så det var bare fryd og gammen!
Fornøyd var jeg også da jeg klarte å komme meg prikkfritt inn på plassen min og la til omtrent som en proff… Ingen der til å bekrefte akkurat det, men selv var jeg ganske så fornøyd med meg selv…
Det er vel ikke umulig at det blir en ny tur i morgen, kanskje en times tid tidligere. I så fall overveier jeg å dra ut til Lindøya og tanke opp litt drivstoff igjen. Vi får se hva det blir til. Kan hende det blir tur torsdag også, da jeg har byttet til kveldsvakt og kan ta en morgentur, mens fredag ser litt mer tvilsom ut. (Og da tenker jeg ikke på været).
Har også veldig lyst til å prøve en liten dagstur til Oscarsborg i helgen hvis været blir OK. Da jeg var i London viste langtidsvarselet pent vær til helgen, men nå ser jeg at det er meldt overskyet, men ikke nedbør. Så lenge det ikke pøser ned og blåser liten kuling, så tror jeg det blir tur! Og da vil ungene være med! 😀
Du kan se flere bilder her!
Related Images:
