Fredag var jeg utpå fjorden i det som ble min tur nummer 150 med Bergtatt. Det ble en tur der jeg opplevde både snøvær, regn og opphold, samt tåke og klart vær!
Jeg rakk jo en fin tur på onsdagen også, som jeg ikke har rukket å skrive om, så jeg tar med noen få linjer om den turen også. Da var det også endel tåke og lavt skydekke, men stort sett fint vær – om enn ikke i nærheten av den flotte mandagen som jeg allerede har skrevet om! Turen onsdag gikk innimellom Osloøyene og til Tjuvholmen, der jeg kjørte inn i kanalen mellom Tjuvholmen og Aker Brygge bare for å se hvordan det var! Synes det er litt spennende å kjøre i slike litt trange løp, og fikk en del undrende blikk fra både skoleungdommer, turister og en som sto og fisket fra bryggekanten like ved iskiosken… Det var jo en slags jubileumstur det også, da det var tur nummer 120 i år.
Fredag var det imidlertid duket for tur 121 i år og 150 totalt. Den skulle hovedsaklig gå til Lysaker brygge, der jeg skulle hoppe av og fortøye og delta på testing av en ny app for båtfolk, etter invitasjon i en båtgruppe på Facebook. De syntes det var litt morsomt at jeg ville ta båten dit – særlig siden det var i desember – og to mann stilte opp ved brygga når jeg kom inn.
Jeg startet turen ganske tidlig til meg å være. Etter at jentungen var sendt på skolen pakket jeg skipssekken med kaffe og niste, oppladet iPad og kamera og var nede i båthavna når klokka var såvidt over ni på morgenen! Det var litt tettere tåke enn jeg hadde trodd, ikke minst fordi en statusoppdatering fra eksen min på Facebook, hvor hun skrøt av at hun endelig kunne se Oslo igjen (hun bor like ved sjøen) hadde forledet meg til å tro at det var mindre tåke enn det det faktisk var…
Men jeg har jo opplevd tåke før, og litt snøvær skremmer meg heller ikke bort fra sjøen! Det er faktisk en helt spesiell følelse å kjøre rundt i båten når det snør!
Vel, etter litt klargjøring dro jeg ut av båthavna sånn rundt 09.40 – litt senere enn planlagt ettersom jeg egentlig skulle ha vært på Lysaker rundt klokka ti. Men om vinteren er det endel mer fikkfakleri som skal til for å gjøre båten klar til avgang enn om sommeren, med presenning som skal av og pakkes sammen, landstrømkabel som skal kveiles opp etc. etc.
Jeg har jo ikke radar om bord, men jeg bruker å sjekke marinetraffic.com for å se om det er noen større skip i nærheten. Det fungerer på en måte som en slags radar for meg. Jeg må jo krysse leia der lasteskip, containerskip og tankskip går ut og inn fra Sjursøya, og i tillegg cruiseskipene; og alle de større skipene har jo AIS som vises på Marinetraffic, så er jeg usikker bruker jeg å sjekke denne.
Kunne da konstatere at det ikke var noe lasteskip i nærheten, og at Color Magic hadde passert Nakkholmen på vei inn, så da var det bare å «peise på». Det er jo litt vanskelig å orientere seg når det er tåke, men ved hjelp av kompass (som jeg har på mobilen – har ikke kjøpt inn noe eget kompass ennå), navigerte jeg meg inn mot Lysakerfjorden.
Da Nesoddenferga passerte meg på vei inn til Nesoddtangen forsto jeg at jeg var på rett vei, og etterhvert kunne jeg skimte Huk på sturbord side også, bare ikke helt der den skulle være, så jeg måtte justere litt til babord.
Da kom jeg på appen til Gule Sider, som har en fin funksjon som ingen av de andre appene jeg har lastet ned har. I tillegg til å vise hvor min båt befinner seg på kartet legger appen inn en strek som viser hvor jeg havner med den kursen jeg har akkurat nå. Det er faktisk en ganske fiffig funksjon som jeg har begynt å benytte enkelte ganger.
Ferden fram til Lysaker Brygge fikk forøvrig knirkefritt. Ikke mange folk hverken på Huk eller i Paradisbukta. Kom på underveis at sist gang jeg var innerst inne i Lysakerfjorden faktisk var i desember i fjor, og da så jeg flere som badet ved Vækerø – men da var det litt bedre vær med sol – og ikke tåke som denne fredagen.
Vel framme ved Lysaker Brygge sto det to fra firmaet som jeg skulle teste ut båtappen for på brygga som velkomstkomite. Jeg var på forhånd advart om at det var litt kraftig strøm der ved brygga, og det erfarte jeg nå. Tenkte opprinnelig å snu baugen ut mot fjorden, men fikk problemer da jeg skulle buksere inn, så det endte med at jeg la meg til med akterenden ut mot fjorden istedenfor – det var langt mer hensiktsmessig og lettere. Og med to stykkr som sto på bryggekanten og tok imot tauene, så gikk jo fortøyningen som en lek!
Dermed var det bare å komme seg opp på brygga, hilse på velkomstkomiteen og traske opp de få metrene til kontorlokalene deres.
Selve testingen av appen og hva den gjør regner jeg vel med at utviklerne ikke ønsker at jeg skal skrive for mye om, men det virker uansett som om de har en god ide, det tror jeg at jeg kan fastslå.
Jeg var visst den første utenforstående som fikk se appen, som de håper å lansere utpå nyåret. Jeg satt der rundt en time totalt før jeg spaserte ned til båten igjen, med en liten avstikker til Bunnpris-butikken som lå på veien ned til brygga. Bananaer og lefse ble innkjøpt til en litt halveis usunn lunsj…
Bergtatt lå der og ventet på meg tålmodig som alltid. Tåkå lå fortsatt ganske tett, men så ut til å løsne noe.
Da jeg begynte å løsne tau og gjøre klar til avgang kjente jeg nok en gang at det var en kraftig strøm i området. men avgangen gikk knirkefritt. Løsnet først tauet foran, og innen jeg hadde fått løsnet tauet akter hadde strømmen omtrent snudd båten allerede!
Tøffet ut forbi hurtigbåtbrygga og la meg til høyre side av fjorden. Da jeg kom fram til Statoilbygget og knipset i vei var mesteparten av tåka forsvunnet og jeg kunne se helt fram til Nesoddtangen. Sola stakk forsiktig fram og sjøen lå fløyelsmyk og speilblank så langt jeg kunne se.
Det var dermed den enkleste ting av verden å stoppe båten litt utenfor Geitholmen, slå av motoren og nyte stillheten med kaffe, bananaer og smurte lefser med kanel.
En helt grei fredagslunsj det, fulgt opp med et stikk av insulinsprøyten for å få ned blodsukkeret…
Så fint som det var nå, og med fridag i tillegg, så var det jo ingen grunn til å avslutte båtturen ennå. Så dermed kjørte jeg videre mot Vassholmene etter at lunsjen var inntatt, og tok deretter en sving til babord for å, litt motvillig, sette kursen over fjorden mot Nesodden.
Da jeg nærmet meg båthavna var lysten til å kjøre inn i båsen fortsatt like liten, så jeg kjørte derfor forbi og videre mot Hellviktangen. Der ble jeg liggende og ta noen bilder før jeg fikk lyst å gå i land. Jeg vurderte et landhugg på Ytre Vassholmen når jeg kjørte gjennom der, men valgte å ikke gjøre det, mens på Hellviktangen har jeg ikke gått i land fra båt før, i motsetning til Ytre Vassholmene.
Dermed la jeg til den ganske så fine brygga som ungene bruker til å fiske krabber fra om sommeren, og ruslet litt inn på området for ta noen bilder både av selve hovedbygningen og utsikten ut mot fjorden. Dessverre er ikke kafeen på Hellviktangen åpen på ettermiddagene i uka om vinteren, så noe besøk der ble det ikke.
Men etter en liten rundtur hoppet jeg ombord i båten igjen og tøffet motstrebende tilbake i retning mot båthavna. Jeg var jo tross alt nødt til å avslutte turen til slutt…
Totalt ble det ganske nøyaktig fem timer og ti minutter, riktignok inkludert omtrent halvannen time på land.
Får vel ta med at jeg også lørdag tok en tur ned i båten med en ide om å feire bursdagen min med en liten tur. Men da jeg kom ned til båthavna var tåka så tjukk at jeg valgte å ikke kjøre ut. Selv om det bare ville blitt en kort tur, så endte det med at jeg satt en times tid i båten, så på TV på iPaden og tok litt kaffe.
Da jeg gikk ut av båten og langs bryggekanten hadde tåka begynt å letne og det var fristende å ombestemme seg og ta en tur likevel. Men da ville jeg ha måttet droppe jobbens julebord, noe jeg ikke var så veldig lysten på. Greit å ha julebord på bursdagen…
Men det skal jeg skrive en egen liten sak om senere…
Related Images:
