Mandag var altså tiden kommet til å snu nok et ark i kalenderen, og vi har seilt inn i årets siste måned. Og jeg putrer fremdeles rundt på sjøen! Ingen grunn til å slutte ennå. Men denne mandagen, på tur i Bærumsskjærgården og et besøk på den siste flekken av rullebanen som er igjen på Fornebu, så oppdaget jeg faktisk is for første gang denne høst/vinteren!
Jeg har fri hele denne uken på grunn av avspasering, og har bestemt meg for å komme meg ut på sjøen så ofte jeg kan. Men jeg driver litt med juleforberedelser også, så vi får se hvor ofte jeg kommer meg ut da. 🙂
Mandag var imidlertid for fin til å ikke benytte sjansen. Det oppdaget jeg etter at yngstejenta hadde dratt på skolen. En rask værsjekk bekreftet også bra snekkevær på sjøen, så da var det bare én ting å gjøre: Sette på kaffetrakteren og pakke skipssekken! Det ble den vanlige turprovianten min med kaffe og bananer og en kjekspakke.
Det tar litt lengre tid å komme i gang og gjøre båten ferdig ved avgang og ankomst på denne tiden av året enn om sommeren. Jeg har en presenning over kalesjen og i tillegg en landstrømskabel til varmekolben under motoren og frostvakten på toalettet; så det er endel som må demonteres og pakkes ned og deretter pakkes ut og settes opp igjen når man skal og har vært på tur.
Oppdaget at havnesjefen nå har slått av vannet – det er ikke noe å si på det ettersom det har vært noen minusgrader i det siste, så dermed fikk jeg ikke vasket båten en siste gang. Det er noe med regnet her i Oslofjorden, det er rett og slett møkkete – det legger seg et lite svart belegg på båten,så jeg hadde planer om å få fjernet det, men var altså for sent ute. Kanskje jeg fyller et par tomme brusflasker med vann senere, putter på litt vaskemiddel og tar det for hånd ved en annen anledning.
Jeg hadde egentlig ikke helt klart for meg hvor jeg skulle denne gangen, men når jeg kjørte ut av båthavna og oppdaget hvor flott det var utpå,med blikkstille vann og sol, så fant jeg ut at jeg skulle sette kursen mot Bærumsskjærgården igjen. Jeg har nemlig lenge tenkt på å stoppe ved den lille flytebrygga som jeg passerer når jeg har kjørt inn Snarøysundet og kjører inn til marinaen på Oksenøya. Brygga ligger like før Bjerkholmen og området er vel på samme sted som rullebanen på Fornebu sluttet før. Tror jeg.
Så dermed ble det planen når jeg dro ut fra båthavna på Oksval ganske nøyaktig ti på tolv mandag formiddag. Jeg putret bortover langs Tangenlaget i bedagelig tempo, passerte skjæret og så at Nesoddferga lå til kai. Kikket på klokka og så at den var 11.58, så da valgte jeg å stoppe båten og vente de to minuttene til ferga startet opp og gikk fra brygga. Så fortsatte jeg over fjorden med kurs mot Vassholmene. Tok den første kaffekoppen mens jeg kjørte over fjorden, og det var faktisk såpass mildt at jeg kunne stå oppreist med hodet ut av kalesjen på førersiden og nyte både den friske sjøluften og det nydelige været. Finnes det egentlig noe mer beroligende å se på en blikkstille sjø?
Over på Bærumssiden valgte jeg for en gangs skyld å kjøre innen for Indre Vassholmen istedenfor mellom de to holmene. Jeg elsker jo å kjøre mellom de to holmene – da snakker man om idyll – men det er jo greit å legge om ruta iblant! Særlig når jeg er så ofte utpå som jeg er! 🙂
Deretter kjørte jeg inn idylliske Snarøysundet og inn mot Fornebustranda eller hva det nå heter. Så hverken båter eller andre mennesker noe sted på denne turen, mandag formiddag er vel de fleste på jobb uansett, så jeg fikk ha hele idyllen for meg selv! La nærmest perfekt til ved flytebrygga og fortøyde båten godt. Jeg har denne sommeren og høsten lagt meg til en ny vane når det gjelder å fortøye. Jeg har nemlig en line klargjort på rekka ved vinduet ved førerposisjonen der jeg står. Den bruker jeg som en slags midtfortøyning og fortøyer først med den. Noen steder kan jeg faktisk fortøye mens jeg står i båten, men på flytebrygger må jeg i land først. Fordelen er at ved å bruke denne midtfortøyningen så ligger båten raskt trygt og stødig ved brygga, og jeg slipper at den ene enden av båten – ved mye sjø eller strøm – begynner å sige ut fra bryggekanten mens jeg er opptatt med å fortøye den andre enden.
Etter å ha slått av motoren og tatt en liten kaffeslurk var det bare å henge kameraet langs halsen og komme seg i land.
Fant da ut at selve dette stedet heter Storøyodden badeplass. Det er jo ganske så ferskt ettersom det jo først ble satt i stand i forbindelse med byggingen på Fornebu, men det var jo faktisk slutten/begynnelsen på rullebanen på Fornebu før i tiden. Kan tenke meg at de som bor så tett rundt her, ikke minst på øyene i skjærgården, er sjeleglad for å slippe flyene her hele tiden!
Kom til å tenke tilbake på 1998, da ble Fornebu stengt på høsten. Jeg jobbet da i Nettavisen og skulle ut på reise i forbindelse med jobben. Jeg tok da flyet ut fra Fornebu, og når jeg kom hjem en uke etterpå, så landet vi på Gardermoen. Jeg har ikke vært her siden høsten 1998. Har ikke engang vært på konserter i Telenor Arena! Men jeg fant ganske raskt en bit av den originale rullebanen som er bevart der ute. Det var litt morsomt gjort! Hadde lest om den på nettet, så jeg så meg litt rundt for å se om jeg kunne finne den. Den lå ikke så veldig langt fra stranda, så det gikk fint å finne fram.
Ellers må jeg si at jeg liker bygningen som står ytterst på odden. Det ser vel ut som om det er en kiosk/kafe der, og den er bygd i en slags funkis-stil. Veldig kul bygning faktisk – og gjennomført med tanke på at dette er et badeanlegg – det er nemlig en vegg der med små oppbevaringsbokser til verdisaker, så man slipper å slikt liggende igjen på badehåndkleet når man skal bade. Smart. Nå frekventerer jeg ikke akkurat badestrender veldig ofte – så det kan vel hende dette er veldig vanlig, men smart var det nå uansett! 🙂 Og med alle de flotte gresslettene og sandstranden ut mot Bjerkholmen kan jeg tenke meg at dette er en skikkelig folksom idyll om sommeren.
Etter den lille rusleturen var det på tide å komme meg i båten igjen. Jeg hadde, mens jeg ruslet rundt på land, funnet ut at jeg skulle kjøre innom til Oksenøya Marina og fylle opp tanken. Det var egentlig ikke planlagt, men når jeg var såpass nært og tanken lå litt under halv, så var det like greit å gjøre det. Så dermed ble det strake turen rundt Bjerkholmen og inn til marinaen. Ingen kø på tidlig ettermiddag 1. desember, så det gikk fort og greit unna.
Idet jeg kom inn mot kaia, så jeg en gjeng på fire menn som sto og pratet, to av dem virket som erfarne båtfolk. Jeg tenkte for meg selv at nå som jeg har tilskuere kommer jeg sikkert til å kåle når jeg skal legge til, men det gikk bra denne gangen! 🙂 Fylte når 28 liter på tanken, men glemte at jeg hadde en ekstrakanne på 20 liter liggende. Skulle jo egentlig ha fylt den også for å ha litt rimelig diesel i reserve når det begynner å bli kaldere.
Men jeg får heller ta en tur inn der igjen litt senere, før det blir is! For inne i Bærumsskjærgården blir det nemlig mye fortere is enn andre steder i Oslofjorden. Det oppdaget jeg i fjor vinter, da jeg måtte snu ved lille Ostsund i januar fordi det hadde kommet is der. Så derfor har jeg tenkt å fylle opp den store reservekanna med diesel, sånn at jeg har en liten reserve når kuldegradene kommer for alvor. For på Oksenøya koster båtdieselen bare 10,50 per liter, mens den koster 13,55 på Lindøya! På Kongen og Kavringen ligger den vel i underkant av 13 kroner. 12,60 da jeg tanket på Kavringen i sommer, på Kongen har jeg ikke vært siden slutten av februar, da lå den på 12,49.
Uansett, når isen legger seg i Bærum vil jeg ikke komme meg til Oksenøya for å tanke billig, så da blir det Kongen, Kavringen eller Lindøya. Sistnevnte er så rådyre at jeg boikotter dem og kun bruker dem i virkelig krisetilfelle, så det blir nok de andre to jeg benytter etterhvert. Men altså – Oksenøya så ofte og mye som mulig fram til da.
Og jeg har ikke noe imot å ta turen til Oksenøya. Det tar 45-50 minutter fra Oksval og skjærgården på Bærumssiden er så fin at det er en opplevelse hver gang å dra dit. Storkoser meg der, så da tar jeg gjerne den ekstra rundturen når jeg skal tanke. Og jeg bruker jo så lite at jeg fortsatt tjener over en hundrelapp hver gang jeg fyller tanken helt opp på Oksenøya – sammenlignet med Lindøya – selv når jeg tar dieselforbruket i betraktning.
Men nok om det, etter tanking og innkjøp av en sjokolade til kaffen i marinaens kiosk, så var det på tide å dra igjen. Jeg valgte da å kjøre rett fram ut fra Oksenøya og la kursen mellom Ostøya og Borøya for deretter å kjøre ut av skjærgården via Ostsundet. Deretter forbi Bjørnen og Gåsøya og på skrått over fjorden tilbake til Nesodden.
Når jeg kom inn mellom Ostøya og Borøya la jeg merke til den første isen jeg har sett denne vinteren. Riktignok tror jeg at jeg så noe is i mørket en tidlig morgen i forrige uke i indre havn i Oslo, men jeg bare skimtet noe hvitt, jeg er ikke helt sikker, så denne isen jeg så ved Borøya er offisielt den første denne vinteren!
Skjønt, is og is, den var nærmest noe gjennomsiktig masse med kant rundt, som løste seg opp når det den lille båten min klarer å lage av bølger i 4-5 knop traff den… Så noe is-lignende er kanskje en mer korrekt betegnelse. I fjor kalte jeg det for is-sørpe, men det var enda mer tydelig enn det jeg så denne mandagen. Det må nok flere minusgrader i perioder mer enn en til to dager av gangen før det begynner å danne seg noe som man kan kalle ordentlig is.
En påminnelse om at det ikke lenger er sommer og høst var det nå uansett! 😀
Da jeg la til i båthavna igjen var klokka faktisk blitt så mye som 15.40 – så turen hadde tatt tre timer og femti minutter totalt, med to landhugg. Og varmeapparatet kom først på når jeg kjørte ut av Ostsundet! Da hadde sola gått ned og jeg begynte å fryse litt på hendene, så jeg måtte faktisk ta fram hanskene for første gang!
Men en fantastisk flott tur i flott vær var det nå blitt uansett!
Jeg kommer etterhvert til å legge ut et album med bilder fra turen, men vil vente med det til jeg er ferdig med å flytte alle bildene over til Flickr i et forsøk på å gjøre disse sidene raskere å laste! Er kommet til juni nå…
Related Images:
