Sist helg var en gedigen opptur for den enbente skipper! Vel, nesten enbent… Permisjonen fra opptreningssenteret ble stort sett tilbragt om bord i Bergtatt.
Skipperen ankom Nesodden i 19-tiden fredag kveld, og knappe to timert senere var Bergtatt på vei ut fra båthavna!
Og det med yngstedatter Victoria om bord som mannskap. Egentlig skulle hun bare ned sammen meg meg for å hjelpe meg om bord og hjelpe med å løsne fortøyningene, men vel om bord fikk hun et rart uttrykk i ansiktet, og endte med å spørre om hun kunne bli med! 🙂
Det var jo hennes første gang i båten i år, og da kom vel de gode minnene fra fjorårets fantastiske sommer
tilbake. Hun stakk derfor et kort tur på land, sprintet opp til moren sin og hentet litt klær og slikt før hun kom tilbake.
Anledningen for denne turen (som om jeg trengte en unnskyldning!) var at eldstedattera mi og ei venninne, samt sønnen min, skulle jobbe som vakter på Oscarsborg Akustiske, en festival på Oscarsborg.
Festivalen begynte fredag kveld og fortsatte lørdag ettermiddag og kveld, og siden kollektivtransporten fra Oscarsborg/Drøbak og til Nesodden ikke akkurat er den beste, trengte de rett og slett et sted å overnatte.
Da jeg var hjemme på permisjon helgen før foreslo jeg at jeg kunne ta båten og at de kunne sove i båten fra fredag til lørdag. Så kunne vi eventuelt gjøre det samme fra lørdag til søndag, eller dra hjem lørdag.
Ungdommene tente på ideen, og dermed var planen for denne helga lagt!
Riktignok kom vi oss litt senere avgårde enn planlagt fredag, og jeg syntes det blåste litt mer enn meldt også, men etter en flott tur ankom vi Oscarsborg noe etter midnatt. Victoria tilbragte over halvparten av turen sittende foran i baugen, men da sola gikk ned ble det litt kjølig, hun hun klatret tilbake og benket seg til i aktersofaen.
Da vi kom fram var siste ferge til Oslo med festivaldeltakerne gått, og Sunniva og vennina hennes sto og ventet på oss. Selve gjestehavna var jo stappfull, så jeg kunne glatt glemme å legge til der. Så at det lå både tre og fire båter i bredden flere steder, og siden jeg er avhengig av å ligge longside slik situasjonen er nå, så avtalte vi at jentene skulle plukkes opp på et passende sted. Sunniva ringte meg og sa at de sto like ved kaia der Redningsselskapets båt bruker å ligge, og der Ruter-båtene legger til, og når vi nærmet oss så vi noen som signaliserte med lys og forsto at det var dem.
Jentene ble plukket om bord uten problemer, og vi dro deretter til Storsand for å ligge der over natta. Jeg hadde jo lurt litt på om jeg bare skulle ankre opp vei Håøya, og tok en liten sveip rundt Bergholmen, men fant ut at Storsand var det enkleste alternativet. Den havna er litt bortgjemt og jeg tror mange gkemmer at den er der, og jeg regnet med at gjestehavna i Drøbak nok var ganske full også.
Innseilingen til Storsand er mest idyllisk i dagslys, men nå har jeg vært der flere ganger, så selv om jeg ikke kunne se bunnen på grunn av lysforholdene (det er grunt på sidene) så gikk det helt fint å komme inn der. Den litt slitne flytebrygga som jeg bruker å legge til hadde mase ledig plass, så jeg la båten inntil og var ganske så fornøyd med meg selv! Først da jeg hadde fortøyd og jentene hadde festet båten etter mine instruksjoner, så jeg at plassen jeg lå på var merket med «Privat». Men siden klokka nå var ett på natta, så regnet jeg ikke med at det ville dukke opp noen andre båter, så vi ble liggende der med god samvittighet!
Dermed var det klart for det som faktisk var årets første overnatting i båten! Det ble et 20-talls i fjor, og jeg hadde jo tenkt å slå den rekorden i år, men slik har det jo ikke blitt.
Jeg lot jentene ligge inne i kabinen, mens jeg la meg til rette i aktersofaen under kalesjen. Det var såpass mildt at det gikk helt fint med et lite pledd over meg.
Jeg våknet lørdag morgen ved ni-tiden etter en litt urolig natt. Jeg må innrømme at jeg kanskje er litt for lang til å ligge i aktersofaen, men jeg hadde nå fått sovet litt! Jentene var ennå ikke våkne, og jeg satt og lurte på om jeg skulle sette over kaffekjelen eller om vi skulle dra til Drøbak og ta frokosten i der. Frokosten til kroa på Borgen fristet også, men der var det jo umulig for meg å legge til…
Jeg bestemte meg for å la jentene avgjøre når de våknet, og satte meg opp i sofaen og tok fra, iPaden. Noen smågutter lekte ved en seilbåt litt lenger inn, og hadde en lekeseilbåt som de hadde i sjøen. Jeg er litt usikker på om den var selvbygd eller om den var fjernstyrt, den var på litt for lang avstand fra meg. Så kom en flott svane svømmende forbi, med to små nøster i følge. Jeg fikk åpnet en liten flik av kalesjen og tok fram mobilen for å knipse et bilde. Slike øyeblikk får man bare oppleve om bord i en båt!
Jentene begynte også å røre på seg, og de var absolutt mest innstilt på å spise frokost i Drøbak, så da startet vi opp motoren og dro avgårde. Men første fikk jeg vinket til en fyr i en seilbåt lengre inn. Jeg skrev nemlig på forumet på baatplassen.no at vi hadde overnattet i Storsand, og få minutter senere svarte en av brukerne der at han lå like ved meg! Og det var altså han jeg vinket til! Verden er sannelig liten! 🙂
Det var begynt å blåse mer opp enn det var meldt på forhånd, men selv om vinden var frisk, varmet solen godt og bølgene kom fra «riktig» retning mesteparten av tidenm når vi krysset Drøbakssundet, så det taklet vi fint.
Jeg var litt spent på om det var mulig å få plass i gjestehavna, og regnet med at sjansene for å få en longsideplass var små, men da vi kom fram, var det flere ledige plasser, og vi la oss pent til ved den ytterste brygga.
Resten av turrapporten kan du lese i morgen!
Related Images:
