En ting dere tobente nok ikke tenker så mye på, er utfordringene et regnvær fører til for en enbent skipper. I lang tid framover vil det nok være slik at jeg må belage meg på å være en godværsskipper. Det er en stor overgang for en som er vant til å dra ut med båten i all slags vær hele året.
Jeg har jo vært en skipper som, mer eller mindre tilfeldig, har båten ute hele året og som også bruker den hele året. Måking av snø og fjerning av is på båten har blitt rutine for meg etter å ha gjennomført båtlivet i to vintre på rad. Bare det ikke har vært mye is på fjorden og bølgehøyden har vært akseptabel, så har lysten på å ta en båttur vunnet omtrent hver gang.
Men jeg innså nylig at kommende vintersesong sannsynligvis blir noe annerledes.
For glatt og vått føre på bryggekanten er nemlig en større utfordring for meg enn dere tobente tenker over og forstår.
Det skal lite til for at jeg, her jeg hangler meg bortover med protese på den ene foten og foreløpig er avhengig av minst én krykke i lang tid på grunn av dårligere balanse i den andre foten, snubler, glipper, glir og tryner på ratata og det som verre er.
Å falle for meg kan få store konsekvenser. På bryggekanten en vintersdag kan det til og med hende at jeg faller i sjøen hvis jeg er maksimalt uheldig. Selv om jeg unngår akkurat det kan jeg likevel få sår og skader både på beinet jeg har igjen, på protesen og på amputasjonsstumpen.
I sistnevnte tilfelle betyr det at jeg ikke kan bruke protese kanskje på flere uker og må sitte i rullestol og få aksjonsradiusen ganske kraftig begrenset. Og det er ikke bare snø og is som kan føre til slike konsekvenser, det er altså nok at det har regnet mye og er glatt på brygga.
På godværsdager er ledninger, fortøyninger og slanger som ligger på brygga allerede store snublefeller som jeg må passe meg for.
Jeg må jo også ta i betraktning at jeg tross alt både ønsker å jobbe igjen og besøke kjæresten jevnlig – sittende i rullestol blir plutselig begge deler svært trøblete! Og det bare fordi jeg så absolutt ville sitte i båten i snøvær på fjorden med varmeapparatet på full guffe og kaffe på termosen? Det er faktisk langt mer koselig enn det kanskje høres ut som, men her må man avveie risiko og konsekvenser nøye! 🙂
Selv er jeg derfor innstilt på at den kommende vintersesongen vil medføre adskillig færre turer enn det jeg har hatt før. Men jeg har likevel tenkt å prøve! Og det inkluderer at jeg må prøve å få med meg mannskap på de fleste turene. Det er neppe å anbefale å dra alene på båttur vinterstid med den nedsatte funksjonsevnen jeg foreløpig har. Selvsagt vil jeg bli bedre og klare meg bedre etterhvert, men det kan ta måneder.
Skulle jeg se at båten blir svært lite brukt, så får jeg heller vurdere neste vinter å ta den på land, rett og slett. Slik som jeg har hørt rykter om at visse andre båtfolk gjør…
Related Images:
