Like mange turer som i 2013!

Onsdag benyttet jeg sjansen til nok en båttur, og klokket inn en rundtur på over fire og en halv time. Det var samtidig min tur nummer 29 i år, altså like mange turer som de knappe tre månedene jeg var båteier i 2013, da jeg kjøpte båten. I fjor rakk jeg 125 flotte båtturer og jeg har da 96 turer igjen for å komme opp på samme nivå…

Riktignok er jeg båtgal, men ikke riv, rav ruskende gal, så til og med jeg erkjenner at jeg nok ikke vil klare å runde tresifret antall båtturer i år! Det har jo sin naturlige grunn også, kan man trygt si. Og selv om jeg fører statistikk over antall turer, så har aldri det å få nok en tur å føre inn i statistikken vært drivkraften bak båtinteressen min – om noe skulle tro det!

Egentlig teller jeg ikke båtturer, jeg teller båtopplevelser! Og jeg har mange flotte båtopplevelser å se tilbake på, og ikke minst: Å se fram til! Og jeg håper å kunne doble antall turer fram til nyttår – det er avhengig av været på sjøen, isforhold og ikke minst hvordan føret er på land – noe jeg jo har nevnt i et tidligere blogginnlegg.

Føret på land og på sjøen var akseptabelt på onsdag – det hadde regnet litt på formiddagen, men så stilnet det av. Jeg hadde vært et ærend i byen og stakk ned i båthavna selvsagt med håp om å kunne få meg en tur, selv om det var grått var det nemlig nesten ingen krusninger på sjøen. Samtidig var planen å skifte olje på motor og gir, bytte sinkanode og bytte både olje- og dieselfilter. Båten har jo ikke vært så mye brukt i år som i fjor, men det er likevel på tide å å gjøre dette.

Også denne gangen valgte jeg å gå ned til båthavna. Jeg vurderte å ta en litt enklere vei ned, men endte opp med å gå den samme veien som forrige gang, da jeg kjente det skikkelig i beina og ble ganske så skjelven på slutten. Jeg skal belaste venstrefoten forsiktig, men samtidig er jeg også oppfordret til å gå litt med den, så jeg tror jeg ikke gjør noe veldig galt. Og jeg kan jo ikke ta drosje til og fra båthavna hver eneste gang heller!

Denne gangen gikk det også noe lettere. Jeg var sliten da jeg kom ned, men ikke i nærheten av hvordan jeg hadde følt meg på søndag. Jeg har jo fått beskjed om å belaste foten forsiktig, og hvile den så mye som mulig, men samtidig er det jo også snakk om en gradvis opptrapping. Tross alt er hovedsåret denne gangen ikke UNDER foten, men foran, så slikt sett blir det minimal belastning på selve såret. Men jeg merker jo at jeg er i dårlig form. Søndag ble jeg jo skjelven lenge før jeg var framme, og angret på at jeg ikke hadde tatt med meg begge krykkene. Jeg måtte jo sitte i ti minutter for å hvile før jeg fortsatte ut på brygga.

Forøvrig får jeg tilføye at jeg på kontroll på Ahus dagen etter turen kunne konstatere at det gikk framover. Såret så mye bedre ut enn for bare en uke siden – ergo har jeg ikke gjort noe galt! Og når jeg først er i båten så sitter jeg med foten høyt, slik jeg har fått beskjed om.

Nuvel, etter at jeg hadde kommet meg ned til båthavna satte jeg meg ned på en benk for å hvile litt, og da kom havnesjefen ut og satte seg ned. Han spurte om hvordan det gikk og jeg fortalte at jeg hadde et nytt opphold på Bakke foran meg før jeg var tilbake for godt. Fikk vite at motoren til krana i havna nå er på service, og at han ventet at den ville være tilbake kanskje allerede i neste uke. Det løser en liten hodepine for meg i så fall. Jeg har jo hatt planer om å i det minste få heist opp båten og spylt vekk groe under før vintersesongen, men ettersom krana har vært utilgjengelig – og jeg har fått forståelsen av at det kunne vare en god stund – så har jeg undersøkt med Kavringen på Nesodden om hvor mye det ville koste. Svaret var rundt 3.000 kroner! En stor forskjell fra båthavnas 840!

Jeg spurte ham også om råd angående vintersesongen. De to forrige vintersesongene har jeg jo bare brukt en vanlig redningsvest, men nå som jeg er noe mer ustø på beina/beinet så har jeg vurdert å kjøpe en heldekkende flytedrakt. Den vil holde meg varm lengre enn hvis jeg havner i sjøen med vanlige klær på vinterstid og kan faktisk bety forskjell på liv og død – for å være litt dramatisk. Jeg har sett at Maritim har tilbud på slike drakter, og lurte på hva slags erfaring han hadde med disse. 

Da stakk han inn i vaktbua og kom tilbake med en drakt som jeg kunne få! Han hadde flere slike liggende og vurderte å kaste disse da de ikke ble brukt og bare tok opp plass. Så vips var jeg eier av en slik flytedrakt! Den så ganske varm ut, så kanskje jeg ikke behøver å bruke varmeapparatet så mye kommende vinter??? 🙂 Han nevnte også at han kunne montere en nødstige på brygga der jeg har båten, slik at jeg har lett adgang til brygga hvis jeg skulle være uheldig og falle uti. Han mente også å ha en løsning på fortøyningsproblemet mitt – det at jeg foreløpig ikke kommer meg opp på baugen og kan løsne/feste fortøyninger der, men må ha hjelp. Han mente at vi kunne gjøre det omvendt, slik at jeg løsnet fortøyningene fra land og ikke fra båten! Det er jo en besnærende enkel løsning som jeg ikke har tenkt på!!! Må bare lære meg et par knuter skikkelig først!

Nå har jeg bestilt nye fortøyningsliner og litt annet båtstæsj fra Maritim og SeaSea (sistnevnte har tilbud nå på fortøyninger!) så når de ankommer postkassa skal jeg prøve ut ideen hans i praksis. Da er det bare å kaste fortøyningene opp på baugen når jeg skal dra, og hente dem derfra når jeg er tilbake. Det er jo ikke noe problem å dra baugen såpass inntil brygga at jeg lett får tak i tauene og deretter strammer dem fra landsiden. Jeg er veldig takknemlig for all den hjelp og støtte jeg har fått fra havnesjef Thomas etter at jeg havnet i den situasjonen jeg nå er i. Det har aldri vært noen sure miner, bare hjelpsomhet og forslag til løsninger som kan gjøre det lettere for meg. Har lest om andre båteiere som har havnet i lignende situasjoner i andre båthavner, og som nærmest har blitt kastet ut eller snakket nedsettende om istedenfor å få hjelp. Så jeg har nok havnet i riktig båthavn! Også flere andre båteiere i havna som har tilbudt sin hjelp når jeg har trengt det – alltid hjelp å få!

Så det var en meget optimistisk og fornøyd skipper som la ut fra brygga denne onsdagen! Jeg hadde opprinnelig planlagt å kjøre innover Bunnefjorden, og jeg lekte også med tanken på å stikke til Håøya eller Oscarsborg for en dagstur eller en overnatting, men for sistnevnte måtte jeg ha planlagt litt bedre, samt at jeg syntes det var såpass grått på Bunnefjordsiden at jeg bestemte meg for å holde meg på Oslosiden denne gangen også. Satte derfor kursen mot Skjælholmene i skikkelig kosefart. Fant deretter ut at jeg likså godt kunne la båten besøke sine «hjemtrakter» og kjørte mot Ulvøya og under brua for å kjøre gjennom Padda og ut igjen mellom Malmøya og Ormøya. Det var jo på Padda jeg hentet båten når jeg kjøpte den for snart to år siden.

  Jeg var fristet til å kjøre inn gjennom Ormsundet, men valgte den vanlige ruta denne gangen, og kjørte deretter mot Bleikøya og forbi Sjursøya. Stoppet båten utenfor Sørenga og tok en telefon til jobben. Da jeg var innom jobben på tirsdag glemte jeg nemlig å få med meg to billetter til fredagens fotballkamp mellom Vålerenga og Start på Ullevål (ungene skal, ikke jeg). Jeg hadde tenkt å plukke dem opp senere i uka, men kom på at jeg kunne jo ringe og høre om noen på jobb hadde tid til å ta seg fem minutter og bare stikke ned og ut på brygga med billettene. Jobben ligger jo nærmest på bryggekanten, og da ville jeg slippe å stikke innom torsdag eller fredag. Vaktsjef Ketil svarte, og vi avtalte at jeg skulle ringe når jeg var framme, så skulle han komme ned!

Jeg la til ved hjørnebrygga der noen av disse charterbåtene bruker å legge til, og ringte og sa ifra at jeg var framme. Det var en bøling med japanske turister der som ivrig knipset i vei, så jeg tror endel japanske hjem vil bli prydet med bilder av en norsk Nidelv-skipper etterhvert…

  Ketil kom ned og overleverte billettene, og vi fikk en kort prat både om ståa mi (bokstavelig talt…) og om den utsatte gutteturen. Med fint høstvær er det ikke umulig at det blir en tur i løpet av oktober! Vel, Ketil dro tilbake til jobben og jeg satte farten opp for å komme meg hjemover. Akkurat da kom Stena Saga sigende inn for å legge til på Vippetangen, og jeg gjorde et lite stopp for å ikke komme i veien. Så den noe større balja legge til og kjørte deretter langs Hovedøya, på utsiden av Nakkholmen og hjem til Oksval. Som vanlig stoppet jeg opp omtrent midtveis til Oksval og slo av motoren for å bare ligge stille en stund og slappe helt av…

Det var en flott tur, men jeg kjenner at det nå er høst…Jeg hadde kalesjen oppe på hele turen, og det er vel første gang! Hadde åpningen ved førerplassen åpen, slik at jeg kunne stå opp når jeg hadde lyst. Det var antydning til små regndråper to-tre ganger i løpet av turen, men det kom aldri noe skikkelig med regn.

Jeg kom tilbake i havna såpass sent at jeg fant ut at jeg kunne ta oljeskiftet neste gang. Det var begynt å bli mørkt, og det er en fordel med noe annet lys enn fra lommelykt når jeg skal skifte olje og filtre og lufte motoren før oppstart, så det får bli til neste gang!

Related Images: