Rederinnens første tur

Søndag ble det endelig båttur på det nyforelskede kjæresteparet! Både vær og andre ting klaffet, og dermed kom den nyslåtte rederinnen seg ut på sin første tur med Bergtatt! Og fasiten etter nærmere tre timer på sjøen var at hun hadde lyst til å være enda flere timer utpå…det virker som rederen virkelig har funnet sin perfekte rederinne!

Søndagen bød på et helt fantastisk nydelig høstvær, knall blå himmel og bare krusninger på den silkemyke overflaten. Det kunne ikke vært bedre forhold for rederinnens debuttur med Bergtatt enn denne søndagen!

Anne kom hjem til meg først og hilste på eldstedattera som er hjemme fra folkehøgskolen i høstferien. Deretter kjørte vi ned til båthavna, og jeg benyttet anledningen til å få kjørt ned noe nyinnkjøpt utstyr til båten (som du vel leste om i gårsdagens blogginnlegg?). Rederinnen fikk dermed raskt sin ilddåp som lettmatros om bord, og hjalp til med fortøyninger og sjauing av utstyr før vi dro ut fra båthavna.

Rederinnen er et fuglemenneske, hun elsker fugler og liker ikke katter (de er ikke snille mot fugler…) og hun har to flotte papegøyer som jeg begynner å bli ganske godt kjent med. Typisk for henne (og ganske søtt!) å bli bekymret for den lille anda som svømte foran båten da vi var på vei ut. Hun var selvsagt bekymret for at vi skulle treffe den, så jeg styrte godt unna selv om jeg visste at den ville ha flyttet på seg når vi kom nært nok. Men hvorfor forstyrre den unødig? Vi er nok like glad (i de fleste) dyr begge to. 🙂

Anne fant seg raskt til rette om bord mens vi tøffet ut forbi Nesoddtangen og deretter langs Flaskebekk til Kavringen og Ildjernet. Der kjørte jeg den innerste leia ved Suturen (som jeg tror det heter der), der det ligger sommerhus tett i tett langs det trange sundet. Dette er en av mine favorittplasser å kjøre, det synes også Sunniva, men selv om Anne syntes det var flott der, så var hun ikke helt enig i at det var så idyllisk. Hun påpekte at de som bor der måtte være lei av alle båtene som kjørte forbi hele tiden for å titte! Og det har hun jo rett i! Det har jeg faktisk ikke tenkt så mye på. Men til og med charterbåter og turistbåtene kjører jo inn det samme sundet om sommeren og glor på hyttene og folka der. Liker du ikke å bli beglodd så er det kanskje ikke det mest ideelle stedet å ha sommerhus! Det kan jeg være enig med henne i. Men likevel er det nok millionprislapp på disse sommerhyttene. Jeg tror det er med disse som de som ligger på Lindøya, Nakkholmen og Bleikøya: At det er hytter og sommerhus som tilhører familier og gjerne går i arv. Det er nok sjelden at slike legges ut på det åpne markedet.

Jeg må innrømme at det føltes både veldig godt og veldig riktig å ha Anne ved min side i båten. Det var ingen tvil om at hun koste seg stort der hun satt ved siden av meg og endelig fikk sin første båttur på mange år. Og vi snakket til og med litt om planlegging av båtferie neste år! Nok en bekreftelse på at dette er den riktige kvinnen for meg! 🙂

Været var som sagt helt perfekt – det var en helt herlig høstdag med strålende sol, blå himmel og speilblankt silkeføre. En perfekt dag for en romantisk første båttur med kjæresten! Det er også helt tydelig at det begynner å bli færre båter på sjøen nå, det var adskillig færre ute enn det normalt ville vært en søndag formiddag med det været som var denne gangen. Vi møtte selvsagt noen, men ikke så veldig mange. Også i båthavna begynner det å tynnes ut mellom båsene.

Vi hadde med oss både ullklær og gensere, men jeg satt i t-skjorte mesteparten av tiden, og tok på meg en relativt tynn jakke på slutten av turen. Det var først på tilbakeveien da sola gikk ned at vi kjente at det var høsttemperaturer.

Etter å ha rundet Kavringen satte vi kursen over fjorden i retning Gåsøya. Jeg hadde litt lyst å vise Anne både Snarøysundet, Middagsbukta, Vendelbukta med kabelfergen, øya Danmark og flere idyller, men på grunn av at vi måtte tilbake innen et bestemt klokkeslett, så innså jeg at vi måtte ta den rundturen en annen gang. Det var litt rart å ha idylliske Middagsbukta på babord side, men likevel styre med fast hånd inn Store Ostsundet. Men siden dette var første turen hennes så var jo alt nytt uansett, og hun har mye godt i vente!

Anne er (som meg) veldig interessert i fotografering. men mens jeg stort sett bare knipser i vei, så er hun noe mer avansert og medlem av en fotoklubb. Nå når vi hadde krysset Oslofjorden og var inne i den bærumske skjærgård, så fant hun også fram kameraet sitt og begynte å ta både bilder og film. Etterhvert kommer det kanskje noen bidrag fra henne i bloggen? Vi får se hva hun føler seg komfortabel med. Hun skriver godt også, så kanskje hun kan bidra med turrapporter fra sitt synspunkt? Jeg har ikke nevnt akkurat det for henne, da dette plutselig falt inn i hodet, men kanskje hun kunne tenke seg å være gjesteskribent av og til?

Vi dro gjennom Store Ostsundet og deretter inn Lille Ostsund for å komme ut der. Egentlig hadde jeg tenkt å kjøre videre og komme ut via Snarøysundet, men jeg glemte meg rett og slett! Derfor ble det Lille Ostsund i stedet, og kurs ut mot Vassholmene, som vi passerte i sakte fart.

Da jeg la over i retning Nesoddtangen kjentes det plutselig som om båten kjørte på noe, den liksom hoppet litt. Først lurte jeg på om jeg hadde klart å kjøre på grunn, men jeg har jo kjørt denne veien sikkert snart hundre ganger, og lå i mer enn god nok klaring fra staken litt nordøst for Ytre Vassholmen, så jeg kan ikke tro at det var det heller, og båten fortsatte jo uten problemer. Så vi må rett og slett ha kjørt på en liten pinne eller stokk eller noe slikt. Ingen skader eller endring i motorlyd eller aksling eller noe slikt. Jeg så ikke noe foran meg når jeg kjørte heller, men kan ha vært litt uoppmerksom på grunn av den vakre kvinnen ved siden av meg… Får skjerpe meg litt der – selv om det er vanskelig – så det ikke skjer noen ulykker fordi jeg kjører med hjerter i øynene…

Da vi kom oss trygt inn i båthavna viste klokka at vi hadde vært ute i nesten tre timer – det må da være en godkjent tur til å være første gang med kjæresten? Hun var i alle fall veldig fornøyd og ga uttrykk for at dette ga mersmak. Ingenting kunne ha gledet meg mer, og jeg ser fram til lange og mange fine båtturer sammen med denne vidunderlige rederinnen. Samtidig vil jeg også sørge for å få mange aleneturer. For vi er veldig like også på det feltet, vi trenger tid alene også, og min alenetid tilbringes stort sett om bord i båten. Sånn har det vært etter at jeg kjøpte båten, og slik kommer det til å være i framtiden også.

Men dette betyr absolutt ikke at jeg ikke setter pris på å ha mannskap eller passasjerer om bord! Alle er velkomne til å bli med, jeg koser meg med venner og unger på besøk i båten, og båtlivet har absolutt fått en ny dimensjon når jeg nå har en kvinne ved siden av meg som også nyter båtlivet.

Å være om bord i båten har på kort tid – knappe to år snart – blitt svært viktig for meg. Det er med på å øke livskvaliteten og senke stressnivået – alle som har båt vet hva jeg snakker om nå – og for meg ville det vært veldig, veldig, veldig vanskelig å kunne leve sammen med noen som ikke utstår sjø og båt og som ikke vil bli med på turer. Jeg skal ikke være alt for bastant nå, men jeg tror ikke at et forhold med en slik kvinne ville vart veldig lenge, uansett hvor forelsket man måtte være.

Jeg er tross alt en gubbe som har noen år på baken, som dro hjemmefra da jeg bare var 17 år gammel og som har klart meg alene i store deler av livet. Jeg er sta og sikkert også sær samtidig som jeg er rund i kantene, men å gi slipp på noe som gir meg så mye glede vil være svært vanskelig. En kvinne som ikke forstår det og ikke kan glede seg over det er ikke den riktige kvinnen for meg. Jeg er derfor veldig glad for at Anne viser seg å være en helt annen type. Vi har våre forskjeller selvsagt, og det skal vi ha, samtidig som vi har så mange felles synspunkter og interesser at alt ligger til rette for en veldig lang reise sammen. I livet og i båten! 🙂

Related Images: