Back to Bakke – tredje etappe

Denne turrapporten var det ikke meningen skulle skrives – jeg hadde jo beregnet at jeg skulle være framme på Bakke søndag kveld. Men det klarte jeg altså ikke, så her kommer den siste rapporten fra helgeturen min.

Det holdt nesten, det skal innrømmes! Søndag kveld – selv om det var mørkt – kunne jeg ha fortsatt innover Iddefjorden og kommet helt i mål. Men jeg var sliten etter 11 timer i kontinuerlig fart (ikke rekord – den er på over 12 timer) og jeg befant meg i ukjent farvann i mørket og med lite diesel igjen, så beslutningen om å overnatte i Halden var lett å ta.

Meningen var å komme meg avgårde i 9-tiden mandag morgen, i god tid til å rekke lunsjen på Bakke, som serveres mellom 11.30 og 13.00. Men slik gikk det ikke! Jeg var nok litt mer sliten enn jeg trodde, for jeg sov som en stein fram til rundt 10.30 og da hadde jeg ikke det minste lyst til å stå opp! Jeg satt i soveposen og forfattet gårsdagens turrapport før jeg endelig sto opp. Bestemte meg for å kjøpe litt frokost i butikken på hjørnet og tok også med meg en fersk kopp kaffe derfra. Gjorde det litt enkelt denne gangen.

Satt i aktersofaen og nør frokosten mens jeg sakte begynte å våkne, men ikke før litt før klokka 13 løsnet jeg fortøyningene og satte kursen mot nabobrygga der drivstoffpumpene sto. Etter den noe pinlige episoden kvelden før ville jeg fylle opp både hovedtanken og reservekanna, selv om jeg ikke var overvettes begeistret for pumpeprisen på 11,10.

  Fortøyningen til flytebrygga gikk prikkfritt og med en krykke stavret jeg meg opp på hovedkaia der kortautomaten stod. Bankkortet ble puttet inn i automaten og riktig pumpe valgt. Da kom nedturen. Neida, det var fortsatt penger på konto, men pumpa på flytebrygga var ute av drift! Den andre pumpa jeg kunne bruke sto plassert oppe på hovedbrygga der jeg befant meg. Slangen på den var altfor kort til å rekke ned til flytebrygga.

Det betød at jeg måtte gå ned til båten igjen, løsne fortøyningene, starte motoren og kjøre båten inn til hovedbrygga der den andre pumpa sto. Problemet mitt da var å klare å komme meg opp på brygga og ned i båten igjen, noe som er noe problematisk med ett protesebein og et bein som ikke fungerer slik det skal.

Men opp på brygga måtte jeg jo og etter å ha fortøyd båten sånn noenlunde, kom jeg meg opp på utsiden av båten, deretter akte jeg meg opp på brygga og lå der langflat for deretter ved hjelp av krykka møysommelig reise meg opp. Da tok jeg tauet jeg hadde kastet opp på brygga og fortøyde båten forut.

Neste trinn var å putte bankkortet i automaten igjen og velge den andre pumpa. Lettelsen var stor da den i alle fall fungerte (hadde den ikke gjort det måtte jeg ha latt båten ligge i gjestehavna og tatt drosje til Bakke!), og jeg tok slangen og la den halveis ut over bryggekanten mens jeg gjentok prosedyren fra i sted i motsatt rekkefølge. 

Jeg la meg ned på magen på brygga og akte meg over bryggekanten til beina mine traff det smale dollbordet på utsiden av båten, vred på meg slik at jeg fikk holde meg fast i båten og gikk bakover og inn i båten. Så tok jeg slangen og dro den ned i båten og kunne endelig starte fyllingen! Både tank og reservekanne ble fylt opp til randen!

Så måtte jeg gjennom den samme kavingen for å komme meg opp på brygga igjen. Konstaterte at de litt over 44 litrene jeg hadde fylt opp kom på 489 kroner – over 80 kroner mer enn det jeg betalte for litt over 45 liter på Oksenøya i forrige uke!

Jaja…Løsnet deretter baugfortøyningen og skulle til å karre meg over bryggekanten igjen da nok en gang noe overraskende skjedde: Protesen løsnet! Heldigvis skjedde dette på brygga og ikke mens jeg var i ferd med å plassere beinet på dollbordet, for da hadde vel både beinmet og jeg havnet i sjøen! Jeg hadde jo vest på og ville flyte, men protesefoten hadde nok gått til bunns tenker jeg, og da ville det ikke ha blitt mer båttur denne dagen for kaptein Berg!

Årsaken til at den løsnet er vel noe komplisert å forklare, men skyldes blant annet at protesen begynner å bli for stor for foten min. Jeg regner med at det snart blir tatt ny avstøpning, kanskje allerede denne uken. Uansett så fikk jeg satt den på igjen og kom meg om bord, og endelig kunne jeg sette kursen ut fra Halden og mot Iddefjorden og Bakke.

Alt dette rotet med drivstoffyllingen hadde tatt sin tid og klokka var blitt 14 da jeg kjørte inn Iddefjorden. Av lokalkjente hadde jeg fått vite at den vil ta rundt en tims tid i fem knop, men basert på mine erfaringer fra denne turen så langt regnet jeg med at det ville ta rundt to timer.

I tillegg var jeg litt urolig for motoren fordi den lød annerledes enn før jeg kjørte den tom for diesel søndag kveld. Litt mer skranglete og ujevn, når den gikk på tomgang hørtes det ut som om den kunne stoppe når som helst.

Men da jeg kjørte ut gjennom Sauøysundet harket plutselig motoren litt før den gikk over i normal gange og normal brumming. Sannsynligvis var den rett og slett ikke gjennomluftet ordentlig.

  Turen innover Iddefjorden gikk udramatisk for seg. Studerte kartet nøye og så at det ikke var noen grunner eller skjær å snakke om, dybden var stort sett på 30 meter eller mer, og noen hummerteiner kunne jeg heller ikke se. Mitt kjennskap til hummerfiske er minimal, men jeg tror jeg kan konkludere med at det ikke er særlig egnede forhold for hummer her siden det ikke ser ut til å være noen teiner i dette området i det hele tatt?

  På slutten av turen, da jeg hadde Bakke i sikte, så tittet sola fram igjen, og med speilblankt vann ble det en idyllisk avslutning på sjarmøretappen! Jeg fant en ledig bås på brygga etter å ha snakket med Bakke Camping, og fikk forståelsen av at det ikke var nødvendig å betale for lån av plassen – det er i så fall fantastisk!

Båsen var ganske trang, men det var ikke noe problem å få båten inn. Håper bare at fendringen er god nok! Jeg kommer jo til å sjekke båten omtrent daglig, regner jeg med. Ingen av utriggerne har flate til å gå på, så jeg måtte opp og ut på siden av båten, gå fram til baugen og gå i land derfra. Men også det gikk greit!

Så var det en ti minutters spasertur opp til selve Bakke, der en hyggelig sykepleier kom ut til meg og tok meg imot da hun så jeg kom gående. Det var fem minutter igjen av middagstider, så hun kom opp på rommet med middagen!

  Den siste etappen fra Halden og til Bakke var på nøyaktig sju nautiske mil, og tok 1 time og 45 minutter! Det første jeg skal få gjort når jeg er tilbake i hjemmehavna er å få fjernet groe under båten, slik at jeg kommer opp i normal marsjfart på normalt turtall med normalt drivstofforbruk!

Related Images: