To turer på én dag!

Det er lenge siden det har skjedd nå, men tirsdag ble det faktisk to turer med båten! En i solskinn og sol, og en mens mørket raskt senket seg over Iddefjorden, som var like speilblank på begge turene. Og nok en gang kunne jeg glede en medpasient med en båttur!

Været på Bakke ble faktisk mye bedre enn opprinnelig meldt, og etter at jeg var ferdig med den første av dagens to obligatoriske treningsøkter og sto og tittet ut av vinduet, så innså jeg at jeg jo hadde over fire timers pause til neste treningsøkt og et hav av tid til å komme meg ut på båttur! Tanken ble forsåvidt allerede sådd under frokosten, der jeg sitter har jeg perfekt utsikt til fjorden, og den blå himmelen, speilblank fjord og sola som kranglet seg gjennom skylaget var et fantastisk skue!

Dermed tok jeg med meg en liten pose med kamera, båtnøkler og iPad og lånte en av scooterne til opptreningssenteret. Da jeg kom meg ned til båtplassen så jeg at det var endel rim og noen fuktdråper på båten. Jeg har med vilje stort sett ventet med å dra ut på båttur til litt utpå dagen, nettopp for at frost og rim skal få tine opp og forsvinne før den enbente skipper skal stavre seg rundt på dollbordet og stupe inn i cockpiten.

 Men denne formiddagen kunne ikke engang tanken på glatt dollbord stoppe meg! Og det gikk jo prikkfritt å komme om bord også da! Motoren fyrte opp like villig som før, og rundt ti minutter før halv elleve tøffet Bergtatt fornøyd ut av båtplassen sin, femti minutter etter at treningsøkten var gjennomført.

Været var som sagt helt fantastisk, men selv om det var knall blå himmel, sol og stille sjø, så beholdt jeg genseren og jakka på, for selv med varm sol kjenner man at det snart er november nå, og ikke sommer…

Turen gikk denne gangen utover fjorden, forbi Bakke og stenbruddet og deretter snudde jeg mot Krokstrand. På den første turen etter at jeg tok båten til Bakke, så var jeg jo såvidt innom dette stedet på svenskesiden. Jeg fant da ut av det var en flytebrygge der som var gjestebrygge for stedets eneste kafe og pub, og har siden da hatt planer om å ta de få minuttene over fjorden med båten for å utforske stedet nærmere og gå i land.

Under mitt første opphold her i sommer var jeg og to medpasienter riktignok innom Krokstrand i bil, på vei til Strømstad via gamleveien, men jeg hadde jo aldri entret stedet fra sjøveien. Riktignok er det vel ærlig talt ikke veldig mye å se der, stedet består bare av noen få husklynger som vel for det meste er bebodd kun om sommeren, men likevel!

Ingen tillegging her, nei! Prøve igjen neste sommer?

Ingen tillegging her, nei! Prøve igjen neste sommer?

Stor var derfor skuffelsen min da jeg oppdaget at gjestebrygga, som jeg lett kunne ha fortøyd til og hoppet i land fra alene, var trukket opp på land! Men det var en litt sliten flytebrygge rett ved siden av, som jeg la til longside, selv om det så ut som om den hovedsaklig var beregnet på å fortøye med baugen inn. Da jeg hadde fortøyd og kommet meg på brygga fikk jeg dessverre overraskelse nummer to…

For stort mellomrom til at jeg kom meg i land...

For stort mellomrom til at jeg kom meg i land…

Det viste seg nemlig at det var umulig for meg å komme opp på selve landsiden! Brygga var festet til land med kjetting, stropper og tau, men det var ingen form for landgang der. Jeg måtte ha hoppet over noen morkne trepåler og opp på gressbakken for å klare det, noe som er vanskelig å utføre med krykke og protese! Jeg kunne vel kanskje klart å komme meg på land på en eller annen måte, men jeg var langt fra sikkert at jeg ville klare det uten å falle i sjøen mellom landsiden og brygga – og om jeg da i det hele tatt ville klare å komme meg tilbake om bord i båten – se, det var et åpent spørsmål, og uansett ikke noe jeg hadde lyst å finne ut av!

Krokstrand sett fra bryggekanten...

Krokstrand sett fra bryggekanten…

Så det ble dessverre så langt og ikke lenger… Jeg tok noen bilder fra plassen min på brygga, men det ble med det. Dermed bar det om bord igjen og retur til bryggeplassen på norsk side, etter å ha kjørt i sneglefart og med flere stopp underveis for å drøye tiden…

Vel fortøyd ved Bakke brukte jeg 20 minutter på å rydde ut av og vaske toalettet før jeg dro tilbake til scooteren og kjørte opp igjen til Bakke, tidsnok for å spise lunsj.

Under lunsjen avtalte jeg og en bordvenninne som har lang erfaring med båt og som endelig følte seg bra nok til å dra til sjøs, at vi skulle ta en liten tur etter middag. Hun spurte om å få bli med på båttur allerede første gang vi møttes, da jeg fortalte at jeg hadde båten min liggende her, og endelig kunne jeg oppfylle ønsket hennes!

Etter middagen tok vi derfor begge Bakkes scootere og kjørte ned til brygga. Hert gjorde jeg det samme som da jeg hadde en annen pasient som passasjer fra Halden og inn til Bakke sist søndag, jeg krøp først om bord ved å balansere på utsiden av båten, startet motoren og kjørte båten ut av båsen for deretter å snu og legge til ved kortsiden på brygga. Det er jo ikke noen plass til å gå på på de utriggerne denne campingplassen har, og med en dame som bruker to krykker så er det heller ikke å anbefale å komme seg om bord via balansegang på dollbordet…

Hun kom seg relativt greit om bord, og rett etter klokka fem tirsdag ettermiddag var vi i gang! Det er jo høst nå, så det hadde allerede begynt å mørkne litt, og vi hadde såvidt passert utskipningskaia ved sandtaket litt nord for Bakke brygge før mørket satte inn for alvor. Jeg tok turen mot Skotteneholmen for å runde denne og deretter dra tilbake til Bakke. På grunn av scooterne hadde vi lovet Bakke å ikke bli for lenge borte, og jeg hadde derfor beregnet at båtturen skulle ta rundt en time.

På vei mot Skotteneholmen ble jeg var noen lys i horisonten, og det tok ikke lang tid før jeg forstod at det var et skip på vei innover fjorden. Det kunne bare bety én ting: At den skulle inn til steinbruddet. Jeg tok fram iPaden og tok en rask sjekk på Marine Traffic – og det stemte. AISen der viste at det var et lasteskip på vei inn for å laste sand og grus.

Praten gikk lett mellom meg og min hyggelige medpasient. Hun har blant annet seilt på tokt med Christian Radich og er vel dermed å betegne som en langt større sjøulk enn meg. Vi drakk kaffe og nøt båtturen og den speilblanke sjøen.

 Dessverre var vi ikke vitne til noe måneskinn denne ettermiddagen, for det første var det mye mer skyete enn søndag, og litt tidligere også, men at hun var sjeleglad over å være ute på sjøen igjen var det ingen tvil om!

Da vi kom inn til båtplassen igjen satte jeg henne av på kortsiden på flytebrygga og måtte deretter ha hele tre forsøk for å manøvrere meg inn i båsen! Det skyldes at det var så mørkt nå, selv om klokka såvidt var over 18, at jeg ikke fikk øye på utriggerne før jeg var så tett på at det var for sent å rette opp kursen! Og siden snekker ikke akkurat er kjent for sin manøvreringsdyktighet i revers, så valgte jeg alle gangene å snu helt og kjøre inn på nytt.

På tredje forsøk kom jeg inn etter at hun hadde stilt seg opp med lyset fra mobilen der utstikkeren på babord side lå, så da kunne jeg peile meg inn fra relativt god avstand, og kom greit inn i den trange båsen! Det er bekmørkt på bryggeplassen, så det er ikke alltid like lett…

Og selvsagt, etter at vi hadde fortøyd var månen frekk nok til å såvidt stikke fram nesen, før skyene skjøv den vekk igjen – men heldigvis var den der lenge nok til at passasjeren min fikk knipset et par bilder. Hun sørget også for fortøyningene forut, med hennes erfaring ligger nok Bergtatt trygt fortøyd til neste gang jeg skal om bord!

En fantastisk flott tirsdag ble det altså til slutt, med hele to fine turer og hyggelig besøk om bord. Jeg er også overbevist om at en båttur noen ganger i uka er veldig god trening for meg – både med tanke på balanse og styrke.

Og sjøluft gjør veldig godt, så denne tirsdagen sovnet jeg allerede i 23-tiden, noe som er svært tidlig for meg!

%d bloggere liker dette: