Den lenge planlagte båtturen til Sætre i Hurum – for å delta på to konserter med mitt norske favorittband The Windmill – gikk endelig av stabelen denne helga! Jeg har gledet meg til både konsertene og turen helt siden bandet for første gang la ut nyheten om de to gratiskonsertene på Facebook. Og siden det er litt kronglete å komme seg til Sætre med offentlig kommunikasjon, så var det jo tidlig klart at jeg ville ta båten fram og tilbake til konsertene… 🙂
Nå skal det skytes inn at da denne begivenheten ble annonsert, så var det ikke meningen at jeg skulle være på Bakke fortsatt. Konsertene skulle finne sted søndag 8. november, og oppholdet mitt på Bakke skulle være ferdig 29. oktober, så dette skulle gå som fot i hose!
Faktisk tenkte jeg litt på å slå dette sammen med avslutningen på Bakke-oppholdet og ta meg en ukes båtferie på veien hjem, med avstikker inn til Sverige, og så en tur over Oslofjorden til steder som Bolærne og Tønsberg og slikt. For så å ende opp i Sætre, få med meg konsertene og deretter dra hjem.
Men slik gikk det altså ikke. For det ble klart etter noen uker her på Bakke at jeg trengte mer trening, og dermed fikk jeg fire uker ekstra her. Men det betød ikke at jeg ville gi opp å komme meg på konsert, så båttur ble det!
Jeg la ut på første etappe fredag morgen etter frokost. Faktisk klarte jeg denne gangen å holde timeplanen min også, og ikke bare det, jeg var faktisk for tidlig ute etter skjema! Jeg hadde planlagt avgang klokken 10.00, men dro avgårde klokken 09.50.
På veien ut av Iddefjorden kjørte jeg over på svenskesiden for å ta en nærmere titt på et sted som heter Hälle. Der ligger det flere store skip ankret opp ved siden av hverandre. Jeg har skrevet om dise skipene tidligere. Fikk tatt noen bedre bilder av dem denne gangen. Står fortsatt på lista mi over steder jeg skal prøve å gå i land.
Planen var å komme seg ut av Iddefjorden og Ringdalsfjorden og deretter dra så langt jeg kunne før det ble mørkt. Jeg hadde et håp om å kanskje klare å komme meg til Engelsviken, men selv om jeg passerte Svinesund-broene 45 minutter tidligere enn jeg hadde beregnet, så forstod jeg raskt at jeg ikke ville klare å komme så langt før mørket falt på. Båten går jo ikke så fort som jeg ønsker for tiden.
Denne gangen var det også ganske så kraftig strøm under broene, spesielt den første (den eldste), jeg måtte faktisk «ratte» litt for å holde meg midt i leia og ikke bli dratt over til styrbord side.
Turen over Singlefjorden gikk også lett, det var nesten ingen vind, og jeg passerte en fiskebåt som lå i området litt sørøst for Singleøya. Så tråklet jeg mellom alle småøyene, holmene og skjærene som ligger i dette området. Under denne strekningen ringte også kjæresten meg og vi hadde en koselig samtale mens jeg satt der og nøt den flotte høstettermiddagen. Solen stakk forsiktig fram og sjøen var speilblank.
Nå er det også slik at det på denne årstiden begynner så smått å lysne i sjutiden, og mørkne allerede rundt 16.30-17. Dermed er timene man kan kjøre avgårde i full fres begrenset. Og jeg liker ikke, som jeg tidligere har skrevet endel om, å kjøre i mørket på denne årstiden, fordi det er så mange hummerteiner plassert overalt. Treffer jeg en slik er det 99% sjanse for at tauet havner i propellen, noe som igjen betyr motorstopp og nødsamtale til Redningsselskapet…
Derfor fant jeg raskt ut, allerede når jeg passerte Fredrikstad (som jeg bare kunne ane bak lokale tåkeskyer), at plan B måtte settes i verk.Denne planen gikk ut på å overnatte på Strømtangen fyr. Der ville jeg også ligge i le for vinden natt til lørdag, som skulle komme opp i 12-13 meter i sekundet, altså liten kuling.
Da jeg var på min første svensketur i fjor sommer og fortøyde på Vettnet på Nord-Koster, glemte jeg helt å tenke på værmelding og vindretning og la båten på det verst tenkelige stedet. Jeg måtte derfor flytte den etter en svært urolig natt… Nå har jeg lært mer og så derfor nøye etter vindretningen på værvarselet for å ikke gjøre samme tabbe en gang til…
Da jeg hadde tråklet meg ut av skjærgården og kjørte over Lera kom det ganske mye vind, bare halvtimen før hadde det vært speilblankt der jeg tøffet avgårde i skjærgården, men mens jeg nå kom ut i mer åpent lende, så ble det en helt annen sak. Mer vind kombinert med at det kom mer tåke rullende fra vest/nord-vest og litt regn; gjorde at jeg forstod at ideen om å iverksette plan B var god, for å si det slik…
Jeg hadde vel fortsatt rundt en time av dagslys igjen, men på den timen ville jeg ikke komme i nærheten av noen aktuelle havner å gå inn i for natten, og Engelsviken lå i alle fall minst to og en halv time fra der jeg befant meg. Ikke har jeg vært der før heller, og av erfaring vet jeg at det kan være vanskelig å orientere seg i mørket på et sted du aldri har vært før, så dermed ble det altså inn til Strømtangen.
Fyret er jo for lenge siden omgjort til et automatisk fyr, så det er ikke noen som bor på holmen der det ligger, men selve fyrboligen kan leies til overnatting via Oslofjordens Friluftsråd. Og frivillige har tatt vare på noen eldre bygninger og naust og oppgradert kaiområdet der, slik at det er mulig for fritidsbåter å legge til på den østlige siden av fyret, godt i le fra vind og bølger som står rett mot fyret på den sørvestlige siden. Dette hadde jeg lest meg til i boka «Havneguide for Oslofjorden».
Jeg la meg pent til på en av bryggene, og så at en del av bryggen var reservert for de som drev fiske derfra. Det stod et par tønner der med fiskegarn og noen rekeskall på brygga tydet på at det hadde vært noen bevingede gjester der tidligere og hatt et lite herremåltid. Men ingen tegn til at det var noen som aktivt brukte stedet nå i november.
Det var gjort i stand til en grillplass like ved gjestebryggedelen og det skal visstnok finnes en utedo i nærheten også, gjemt litt bort i skogen. Jeg fulgte en sti bortover mot fyret helt til den forsvant i noen bergknauser. Jeg tok ikke sjansen på å begynne å gå på slikt steinete og ulendt underlag i den situasjonen jeg er i nå, og det var også begynt å mørkne, så jeg kom meg ikke helt bort til selve fyret for å ta bilder av det og utsikten derfra. Det kan jeg vente med til en annen årstid med litt bedre vær!
Turen gikk derfor tilbake til båten, og jeg synes det bare gikk noen få minutter før det hadde begynt å bli mørkt ute. Jeg lagde meg litt mat og koste meg med å se «Nytt på nytt» på iPaden og oppdatere Facebook-statusen før det ble en ny telefonsamtale med kjæresten.
Etter å ha innåndet frisk sjøluft i nærmere seks timer i strekk varte det ikke lenge før jeg sovnet. Jeg våknet et par ganger i løpet av natten og kunne konstatere at jeg hadde tenkt riktig når det gjaldt plassering i le, for jeg hørte at det blåste kraftig ute, båten vugget noe på seg, men ikke plagsomt mye, og når det i tillegg begynte å tromme med regn på taket til kabinen, så gikk det ikke lenge før unge herr Berg sovnet igjen…
Hva som skjedde når jeg våknet kan du lese om i del to i morgen!
Related Images:
