Lørdag morgen var jeg klar for andre etappe på veien til et av årets musikalske høydepunkt – konsert med The Windmill på Sætre i Hurum. Overnattingen ved Strømtangen fyr hadde gått veldig bra.
Faktisk kan jeg ikke huske sist jeg hadde sovet så godt i båten! Den tidligere nevnte kombinasjonen av vugging og regn på taket samt seks timers sjøluft har nok hatt sitt å si, tenker jeg.
Morgenrutinene om bord i båten består av å koke fersk kaffe på den gamle kaffekjelen og spise frokost. Denne gangen brukte jeg noe av vannet som ble til overs til å lage meg en kopp med nudler i tillegg.
Men samtidig var jeg tilbake til gamle synder når det gjelder å kreke seg ut av soveposen og komme tidlig i gang. Avgangen fra fyret skjedde ikke før noen minutter over halv elleve – omtrent et par timer senere enn planlagt… Men i det minste hadde i alle fall vinden fra i natt, som var oppe i 13 meter i sekundet, lagt seg betraktelig, og var nede i rundt 5-6 m/s.
Jeg kunne ha kjørt båten ut fra Strømtangen via den trange bukta på bildet, men dybden er bare på knappe 1 meter og i tillegg blåste det litt sydvestlig vind, så jeg var ikke helt sikker på om jeg skulle ta sjansen, og endte derfor opp med å kjøre ut samme vei som jeg kom og runde fyret fra min styrbord side i stedenfor.
Været var mye bedre enn gårsdagen, himmelen var stort sett blå, og sola stakk fram ved enhver anledning. Da jeg kom rundt Strømtangen fikk jeg imidlertid en god del gamle dønninger mot meg fra sørvestlig retning, og noen av disse dønningene var faktisk skikkelig store!
Det ble derfor en noe ustødig reise i nærmere halvannen time fram til jeg kom i le av øya Rauer. Jeg så faktisk en fire-fem båter på denne strekningen, alle tydeligvis ute for å sjekke hummerteinene som lå strødd utover fjorden som om noen hadde kastet en håndfull med klinkekuler ut på et brett…
Denne dagen hadde jeg opprinnelig planer om å komme meg helt til Oscarsborg og bli over der for natten, for deretter å ta en sjarmøretappe til Sætre søndag morgen på i underkant av en time. Men med den forsinkelsen jeg hadde skulle jeg være fornøyd om jeg kom meg til Son, tenkte jeg.
Været ble stadig bedre denne lørdagen. Etter at jeg kom i le av Rauer ble det så godt og varmt med sola stekende i nakken at jeg åpnet kalesjen ved førerposisjonen og slapp til litt frisk luft. Så kunne jeg stå oppreist mens jeg putret avgårde – min favorittposisjon om bord – og bivåne Engelsviken mens jeg passerte. Får besøke det stedet en annen gang.
Deretter fulgte Larkollen i omtrent blikkstille sjø før jeg kunne ane Moss i det fjerne.
Når jeg passerer Moss og skal gjennom kanalen er jeg alltid litt «redd» for å komme i veien for fergene som ustanselig går mellom Moss og Horten. Men denne gangen fant jeg ut at jeg kunne sjekke webkameraene til Moss havn. Jeg har jo blitt tatt bilder av mens jeg har passert kanalen med Bergtatt flere ganger, og jeg mente at jeg hadde sett at det var et webkamera som stod på fergeleiet også.
Og det viste det seg at jeg hadde rett i! Webkameraet stod slik plassert at jeg hadde full oversikt over innlossingen og køen av biler, så da jeg så at det stod mange biler i kø, så kunne jeg bare fortsette ufortrødent framover mot kanalen. Og jeg kom meg inn i den i god tid før siste bil kjørte om bord i ferga! 🙂
Det som avgjorde saken var at jeg så at det var en Rema 1000-butikk som lå nærmest gjestehavna i Moss, mens i Son er det en Kiwi-butikk, som er den kjeden jeg foretrekker. Dermed ble det full fart videre mot Son… 🙂
Når jeg begynte å nærme meg Son fant jeg ut på kartet at jeg faktisk kunne gå inn til havna på innsiden av Saueholmen (de andre gangene har jeg alltid gått på utsiden), og det er jeg veldig glad for.
Sola var forlengst gått ned, så kalesjen var satt på igjen og jeg satt og styrte båten mens jeg tittet litt til babord og litt til styrbord. Og så, plutselig, da jeg tittet til babord, så jeg en nise eller delfin som hoppet opp av sjøen og ned igjen bare noen få metere fra båten!
Jeg hoppet opp, satte ned farten og fikk fram kameraet i tilfelle jeg skulle se den flere ganger, men selvsagt viste den seg ikke igjen!
Jeg har bare sett en nise en gang før, og det var i Pipervika i januar, da jeg hadde to tyske jenter som passasjerer.
Senere har jeg blitt opplyst at det den siste uka har blitt observert en delfin i Drøbakssundet. Jeg så den jo bare et kort øyeblikk, og syntes at den var noe mindre enn en delfin, og bare svart, samtidig som den ikke hoppet veldig høyt heller.
Etter å ha sett videoer som ligger på nettsidene både til Akershus Amtstidende og Drøbaksund Seilforening, så er jeg derfor litt i tvil. Kanskje det faktisk var en delfin jeg så?
Slike opplevelser får man bare i båt!
La merke til at sjøen var veldig brun, så nesten ut som gammelt oppvaskvann! Så ikke særlig pent og idyllisk ut! Det var forøvrig svært stille i Son denne lørdags ettermiddagen. Langs bryggene så det ut til at det bare var et sted som var åpent, og det var under halvfullt. Det er nok adskillig mer liv og røre her i sommermånedene, ja!
På veien tilbake til båten stakk jeg innom minibanken, bare for å oppleve at den ikke fungerte! Jaja, jeg fikk satse på at det var en minibank i Sætre dagen etter, for skulle jeg få kaffe, pølser og kaker på konsertene måtte jeg nemlig ha med kontanter!
Da jeg var vel tilbake i båten hadde det blit omtrent totalt mørkt igjen. Jeg veide litt fram og tilbake om jeg skulle kaste loss og ta et par timers tur til Oscarsborg, men fant ut at det var like greit å sove over her og heller stå litt tidligere opp søndag morgen.
Også denne gangen var det tanken på hummerteinene som avgjorde. Særlig rundt jeteen og hovedleia gjennom den, ligger det mange slike teiner, nærmest uten mål og mening.
Så derfor ble det Son denne natten.
Og turrapporten fortsetter i morgen!
Related Images:
