Det skulle altså ta hele 158 turer med båten før jeg fikk se en delfin (eller nise) i Oslofjorden. Jeg har hatt inntrykk av at nærmest alle båtfolk har sett en av disse havets godmodige skapninger en eller flere ganger i sommer; men fram til nå er det nærmeste jeg har kommet et par usikre selobservasjoner.
Men ikke nå lenger, altså!
Mandag denne uken ble det en ny tur på formiddagen. Foranledningen var nok en henvendelse som jeg fikk via Free Tours Network, og denne gangen var det to unge tyske søstre, Susanne og Angela, som var i Oslo for første gang og lurte på om det var mulig med en liten tur.
Jeg sa selvsagt ja – med vær og isforbehold – men etter å ha tatt en tur lørdag og ikke sett antydning til is, så var det bare for mye vind som kunne sette en stopper for turen på mandag. Værmeldingen på forhånd ga grønt lys, og når jeg ankom båthavna på ettermiddagen var vinden enda mindre enn meldt. Men istedenfor var det et kraftig snøvær som gjorde sikten dårligere.
Jeg dro nå likevel trøstig i vei, noe forsinket fordi jeg måtte måke unna en del snø fra båten, og møtte de to jentene på samme sted som jeg møtte min første gjest fra Taiwan for drøye to uker siden, nemlig kanalen mellom Aker Brygge og Tjuvholmen, like ved Astrup-Fearnley-museet.
De to jentene hadde kledt seg godt og var mer enn klar for en båttur til tross for litt surt snøvær, så vi kjørte ut av kanalen, forbi The Thief og ut forbi Filipstadbrygga. Deretter ventet vi litt på at Nesoddferga skulle passere før jeg satt kursen mot Vippetangen. Jentene kunne fortelle at heller ikke de var så veldig erfaren med småbåter.
Jeg hadde på forhånd bestemt meg for å ta omtrent samme rute som jeg gjorde under min første sightseeingtur, derfor var planen å kjøre inn i Bjørvika ved Operaen, og deretter mellom Bleikøya og Hovedøya for deretter å legge til ved Lindøya for å tanke og ta en tur på øya.
Da vi var på vei mot Vippetangen etter at Nespddenferga hadde passert, så jeg politibåten komme inn for å legge seg til kai. Da kom plutselig mine to gjester med et utrop og pekte på noe svart foran båten. Og jaggu meg var ikke det en delfin eller nise! Den brøt overflaten rett foran båten, så jeg la om hardt til styrbord for å ikke treffe den. Deretter dukket den opp et par ganger til på babord side av båten, der de to jentene sto. Det var utrolig morsomt!
Jeg stoppet båten og snudde den innover mot havnebassenget og styrte med sakte fart tilbake mot Aker Brygge i håp om å få en ny titt. Fikk opp kameraet mitt og satte det på video. Og plutselig kom nisen opp til overflaten igjen, foran båten, men på mye lenger avstand enn første gang. Dermed ble det en grå og vinglete video av den, men i det minste et bevis!
Jeg tror også at de begeistrede gjestene mine klarte å ta noen bilder, så kanskje kan jeg få låne dem etterhvert for ytterligere dokumentasjon! Jeg måtte jo understreke for dem at det ikke var vanlig å komme så nær på niser, og at dette var første gang på mine 158 turer med båten at jeg hadde sett en slik.
Etter denne knallstarten på turen kjørte vi forbi Kongeskipet, og jeg måtte nok en gang svare på spørsmål om monarkiet og kongen, og om han hadde noen reell makt, noe jeg måtte innrømme at han nok i praksis ikke har. De lurte svært på akkurat det.
Deretter gikk turen inn i Bjørvika. Denne gangen var det ikke noe is før helt inne ved Operaen, noe som gjorde at jeg kunne kjøre nesten helt inn til jobben og deretter passere det flytende kunstverket på innsiden av Operaen før vi kjørte ut igjen i retning Hovedøya. Gjestene mine stilte seg noe undrende til «glassverket», men syntes det var litt kult, hvis jeg forstod dem rett.
Deretter satte vi kursen mot Hovedøya og til Lindøya. Ved sistnevnte la jeg til ved flytebrygga, og vi gikk i land alle tre. Deretter tok vi en runde rundt på øya mens jeg forklarte så godt jeg kunne om historien bak de små hyttene, regelen om fire farger osv. Også de tyske jentene ble fascinert over historien. Og denne gangen var det til og med snø å vasse rundt i, noe som glimret med sitt fravær under mitt forrige besøk her 3. januar.
Vi gikk rundt på øya i litt over én time, og gjestene mine ble også denne gangen veldig fascinert over øya. Tror nok jeg må legge inn en landgang her som standard på disse turene.
Siste del av turen gikk rundt Lindøya ved Heggholmen og deretter inn ved Nakkholmen før vi var tilbake på Tjuvholmen.
Gjestene mine var svært fornøyde, ikke minst på grunn av at de hadde sett en nise, og også denne gangen ble vi enige om å bli Facebook-venner.
Det var en opplevelsesrik tur, og jeg er glad for at jeg sa ja til å dra ut denne formiddagen, ettersom jeg vanligvis ikke ville vært ute på tur på denne tiden. Jeg har nemlig nattvaktuke og skulle egentlig sovet, og i tillegg snødde det jo kraftig, men jeg fikk meg ikke til å si nei til forespørselen. Jeg rakk å sove noen timer før jeg dro for å hente dem, og gikk og la meg igjen etterpå.
Og hadde jeg ikke tatt turen ville jeg jo gått glipp av å se en nise, så det var kanskje en mening med det! 🙂
Videoen ser du her:
Related Images:
