Progsnekka 2015

Det nærmer seg avslutningen av turrapporten fra helga. Dette er siste del! En del jeg opprinnelig trodde kom til å bli helt annerledes…

For planen var jo å ta båten tilbake ned til Halden og Bakke etter å ha vært på konsertene. Men slik gikk det jo ikke, noe jeg forklarte grundig i gårsdagens innlegg.

Mandag morgen våknet jeg tidlig til mobilalarmen. Jeg hadde jo et tog å rekke fra Oslo til Halden, og når jeg først skulle ta båten tilbake til hjemmehavna, så tenkte jeg å stikke en tur innom leiligheten samtidig. Det betød at jeg måtte komme meg avgårde så tidlig som mulig.

Jeg våknet litt etter sju og konstaterte at det var begynt å lysne. Det var såpass kjølig at jeg satte motoren i gang på tomgang og satte på varmeapparatet slik at det ble litt varmt i kabinen mens jeg spiste frokost. Jeg var jo alene i gjestehavna, så jeg kunne «bråke» litt med god samvittighet.

Strengt tatt behøver jeg ikke å ha motoren på når varmeapparatet går, men hvis ikke tapper jeg batteriet. Og ettersom jeg også hadde på kabinlys og ladet iPaden samtidig, så lot jeg motoren gå. Jeg har jo bare ett batteri på 70 ampere som skal fungere som både startbatteri og forbruksbatteri, og hvis jeg bruker opp batteriet på dieselvarmeren, så får jeg ikke startet motoren om morgenen.

Og av sikkerhetsgrunner lar jeg ikke dieselvarmeren stå på om natta uansett. Et ekstra forbruksbatteri skal imidlertid kjøpes inn til neste år.

Ganske nøyaktig klokken åtte løsnet jeg fortøyningene og sa farvel til gjestehavna på Sætre for denne gang. Tror vel ikke at jeg kommer inn hit før til våren neste år, hvis da ikke The Windmill skulle finne på å ha flere konserter her før den tid!

Selv om det var en kjølig morgen, var det egentlig fint vær, sjøen var speilblank og når jeg kjørte ut i Håøyfjorden kunne jeg bivåne en vakker soloppgang fra vest. Måtte sjekke værmeldingen en gang til, men ja, metereologene sto på sitt og varslet stiv kuling på store deler av ruta mi gjennom hele mandagen.

Jeg kunne klart å komme meg ned til Moss, men deretter ville det blitt landligge, og det passet meg dårlig.

Så kursen ble satt, noe motvillig, mot Nesodden. Jeg er jo båtgal, men ikke helt splitte pine gal – sikkerheten kommer alltid først! En Nidelv ville nok klart en stiv kuling, og jeg også, for den saks skyld, men jeg ser ingen grunn til å utfiordre naturkreftene unødig.

Mens jeg kjørte langs Håøya var det fristende å tenke på å gå i land både på favorittstedet mitt i Tåjebukta og i Dragsund. På sistnevnte har det jo kommet en ny flytebrygge i sommer, noe som jo er perfekt for meg ettersom den er beregnet å kunne ligge longside. Så jeg klarte ikke å motså trangen til, i det minste, svinge innom og se hvordan det så ut! Jeg fikk veldig lyst til å gå i land, og det er det absolutt ikke umulig at jeg gjør neste gang jeg har Dragsund i sikte. Det kriblet i bena etter å ta seg en rask tur, men jeg visste jo at jeg ikke hadde tid til det.

I det jeg rundet den nordlige delen av Håøya kunne jeg bivåne både danskebåten (DFDS) og Kiel-ferga (Color Line) passere godt foran meg på innsiden av Aspond, Lågøya og Søndre Langåra.

Da jeg var kommet meg over i samme leia hadde sola akter for meg gitt opp kampen mot skyene, og surmulte bak dem mens det ble litt kjøligere i båten og jeg skrudde varmen opp et par hakk.

Da jeg passerte Spro kjørte jeg forbi flere gule bøyer med svart stake og lys, de hadde ikke vært der da jeg passerte Spro på vei sørover for en drøy måned siden. Jeg regnet med at det hadde noe å gjøre med utbyggingen av Spro og bortspregningen av skjær og grunner som man holder på med i Oslofjorden nå, og fikk det senere bekreftet av brukere på båtforumet på baatplassen.no.

Meningen er å utvide hovedleia i fjorden for de store skipene ved å sprenge vekk endel grunner og skjær. Massen som sprenges bort skal fraktes bort til Spro og danne grunnlag for en ny molo som skal settes opp der. Det er nemlig store planer om å bygge både leiligheter og marina der, og det kan jo bli veldig spennende. Men miljøforkjempere er ikke begeistret for noen av delene…

Mens jeg putret forbi Nesoddenlandet og passerte innsiden av både Steilene og Kavringen så så jeg flere slepebåter og arbeidsbåter som var i ferd med å drive med sprengningsarbeide utpå fjorden.

Det var litt rart å runde Nesoddtangen igjen, det er jo lenge siden nå, og skue båthavna på Oksval i horisonten. Siden sist hadde det kommet to svære cabincruisere like der båten min ligger. De skal nok ligge der i vinteropplag. Kjente igjen navnet på en av dem.

Jeg har spurt om båten min kan ligge der den ligger nå også i vinter,og såfremt det ikke kommer noe is der, så skulle vel det gå greit. Hvis jeg husker riktig så kommer vel bobleanlegget på kun på de to ytterste bryggene, så blir det en skikkelig kald vinter får jeg satse på at jeg får flyttet båten dit.

Selv om jeg nå er bedre til bens, så er det fortsatt best for meg å kunne entre båten fra siden, og jeg vil også foretrekke kort vei å gå. Men nå er jeg jo strengt tatt i stand til å kunne komme meg lengre ut på bryggene enn jeg kunne før. Men å komme meg inn i og ut av båten betyr fortsatt noen små, praktiske problemer, så jeg får håpe båten får ligge der den gjør!

Da jeg ruslet opp landgangen og skulle ta bussen hjemover, så satt havnesjefen der og hilste. Vi pratet litt om hva som skjer og hvordan det gikk. Jeg fortalte at jeg la båten her bare på grunn av kulingvarselet, og han var enig i at det var en god ide. Så sa jeg at jeg kanskje ville komme til helga og hente den ned igjen. Det viste seg at han var klar over at jeg drev og fartet rundt med båten – er ikke helt sikker på om han leser oppdateringene på Facebook eller båtbloggen min, men han sa i alle fall at han fulgte med på meg! 🙂

Jeg benyttet anledningen til å spørre om hvordan det gikk med krana til båthavna. Den har vært ute av drift i lengre tid, men skulle repareres, og det viste seg at den nå fungerte igjen. Det var jo godt nytt, for jeg har jo nevnt før at jeg gjerne skulle hatt båten opp, for å spyle vekk groa som har satt seg fast under.

Båten ble jo ikke brukt i perioden mars til juni (bare et par turer) og har også blitt brukt minimalt i sommer i forhold til det som er det vanlige bruksmønsteret mitt. Så selv om jeg hadde på bunnstoff i fjor så har det nok lagt seg endel mer enn det ville ha gjort hvis jeg hadde brukt den ofte.

Det er jo det som er grunnen til at båten går omtrent 1 knop saktere på det som er det vanlige turtallet i marsfart, og dermed også bruker mer diesel.

Så mens jeg sto der og lurte på om jeg skulle prøve å få gjort en avtale om heising av båten slik at jeg kunne få spylt den (regnet med at dette måtte gjøres på hverdager, så jeg måtte be om permisjon fra Bakke for å komme meg til Nesodden og gjøre jobben), så leste havnesjefen tankene mine og spurte om jeg hadde lyst til å ta den opp og få spylt den.

Det svarte jeg jo bekreftende på, men sa jo at det ville by på litt problemer siden jeg var på Bakke. Da foreslo han at han skulle gjøre det til uka mens jeg var på Bakke, så kunne den være klar til jeg kom tilbake for å ta den ned igjen!

Jeg holdt på å falle om der jeg sto! Riktignok må jeg selvsagt betale for løftet (men det er MYE billigere her i båthavna enn hvis jeg skulle fått gjort det andre steder), men at han skulle påta seg selve spylejobben hadde ikke falt meg inn! Så jeg kunne jo ikke si noe annet enn tusen takk for tilbudet – det tar jeg imot!

Det betyr faktisk også at jeg vil spare inn endel tid når jeg skal kjøre båten ned til Bakke. Avstanden fra Oksval til Bakke er ca. 75 nautiuske mil. Én knops ekstra fart på denne distansen utgjør faktisk så mye som rundt tre timer kortere reisetid (hvis jeg har regnet riktig!). Da ikke iberegnet eventuell motvind og motstrøm, men jeg kan altså spare minst én time per dag på vei ned til Bakke, og slipper dermed unna en ekstra overnatting.

Så jeg krysser fingra for at havnesjefen rekker å ta jobben denne uka! 🙂

Jeg rakk såvidt å være hjemme en times tid, hilse på guttungen og ta en dusj, før jeg måtte dra igjen. Men jeg rakk toget til Halden og var tilbake på Bakke i god tid før kveldsmaten!

En flott tur hadde det nå vært uansett, selv om jeg returnerte med buss, tog og bil – og ikke båten min!