Jeg har ikke vært på båttur siden forrige torsdag ettersom jeg dro til London for en langhelg sist fredag.
Jeg kom hjem igjen tirsdag kveld og rakk da heller ikke noen tur, men onsdag var det endelig tid og anledning!
Etter å ha sovet ut etter å ha nesten gått rett fra flydøra til nattvakt, var det bare å få på seg buksene og genseren og strene ned til båthavna. Nå skulle det bli tur! Abstinensene var for store!
Vel om bord i båten var det i gang med rutinene som begynner å sitte. Først åpne krana til saltvannsinntaket til motoren og samtidig sjekke om det var kommet noe mer vann/olje i kjølen. Båten virker potte tett, så jeg blir mer og mer overbevist om at det var en løs smørepatron som var årsaken til min lekkasjealarm i forrige uke. Deretter sjekk av dieseltank, som lå på mellom 3/4 og 1/2 tank.
Deretter på med strømmen og start av motoren, som skal få tid til å varme seg litt opp mens jeg løsnet på fortøyningene og gjorde klar til avgang. Været var fint og det var nærmest blikkstille på sjøen. Fantastisk!
På vei ned til båthavna fikk jeg en telefon av yngstejenta Victoria, som var i byen med noen venner. Og turglad som jeg er spurte jeg selvsagt om hun ville jeg skulle hente henne og vennene. Rett etter at jeg la ut fra båthavna ringte hun meg da også og sa at ideen min fant gehør hos venninnene hennes. Deretter avtalte vi å møtes ved samme sted som jeg på dagen to uker tidligere fraktet storesøster Sunniva og hennes venner, nemlig steinbrygga foran på Rådhusplassen.
Det jeg ikke hadde tenkt på var at vintertiden ble innført i helga og klokka stilt igjen. Det fører jo til at det blir mørkt en time tidligere enn i forrige uke, så jeg skjønte raskt at mesteparten av turen ville foregå i mørke. Men pytt, selv om jeg i begynnelsen var svært skeptisk til slik «mørkekjøring» så synes jeg nå at det er både deilig og utfordrende.
Nå skal det sies at farvannet i innerste Oslofjord ikke akkurat er utfordrende med tanke på navigering i mørket, og i tillegg stikker «Bergtatt» bare 0,85 centimeter ned, slik at den glir lett over de langt fleste grunner på kartet. Og når man tar med at jeg nå har kjørt den samme ruta noen ganger og begynner å kjenne farvannet, så var jeg ikke i tvil om at det var forsvarlig. Jeg la derfor i vei, men var litt forsiktig med farten slik at jeg kunne stoppe eller styre unna om jeg skulle se noe ligge i sjøen.
Kursen ble lagt opp som vanlig, rett ut fra Oksval i retning Heggholmen, deretter gjennom sundet mellom Lindøya og Heggholmen, rundet deretter Hovedøya på styrbord side og retning rett mot rådhuset. Var framme litt senere enn jeg hadde antydet, fordi jeg ikke kjørte i full fart, og fikk om bord fire forventningsfulle ungdommer som gikk ned i den nå oppvarmede salongen og slo seg til rette der. Det ble en «perfekt landing» som en båtveteran skrev i forumet på baatplassen.no etter å ha sett meg legge til i Oscarsborg gjestehavn for halvannen uke siden… Deretter var det samme rute på returen, bortsett fra at jeg valgte å tanke litt på Lindøya.
Bommet litt da jeg skulle legge til for første gang, kom inn litt for skrått, og tok en stor sving og kom inn riktig på andre forsøket. Victoria hjalp til med å holde båten inntil brygga mens jeg fortøyde, og deretter ved å holde øye med drivstofftanken mens jeg fylte på. Etter 19,40 liter viste måleren F, så da stoppet vi. Er nå omtrent 99,5 prosent sikker på at det er en 30 liters tank jeg har.
Deretter var det bare å sette kursen mot Nesodden. Vi fikk noen bølger mot oss etter at en lastebåt passerte oss litt forut, men jeg sa ifra på forhånd til passasjerene, så de var forberedt. Jentene ville slippes av på Nesoddtangen brygge og avtalte å bli hentet 18.45. Og denne gangen viste mine beregninger å holde stikk. Vi la pent til brygga 18.42. 🙂
Så satte jeg kursen mot båthavna og la til der ganske nøyaktig klokka 19. Nok en deilig tur på fjorden, selv om mesteparten ble gjort i mørke!
Noen få bilder fra turen (det ble etterhvert litt for mørkt til å ta ordentlige bilder), kan du finne her!
Related Images:
