Da jeg satt på ferga til jobb sist tirsdag kunne jeg konstatere at mesteparten av isen fra helga var i ferd med å forsvinne. Og da jeg tok ferga tilbake igjen etter jobb var det enda mindre is å se. Særlig gjaldt dette når ferga hadde passert Nakkholmen og var på vei mot Nesoddtangen. Utover Oslofjorden derfra så det ut til at det var tilnærmet isfritt.
Jeg kastet derfor ikke bort tiden da jeg kom hjem etter jobb, men satte over kaffen og skiftet over til flytedressen. Tok med meg termos og kamera og satte meg i «Bippe» og dro ned til båthavna. Alt var i sin skjønneste orden og motoren startet uten problemer.
Selv om været riktignok kanskje ikke var på sitt beste var det både oppholdsvær og blikkstille sjø, såvidt jeg kunne se.
Men jeg skjønte raskt at jeg hadde blitt litt lurt der jeg satt om bord i Nesoddferga og kastet flere blikk mot Oksval. Det var stille sjø ja, men det var fordi det var et syltynt islag over mesteparten av sjøen…
Jeg kom meg ut av båthavna uten problemer, og vinket til en båt som kom inn, en såkalt «pilothouse»-båt av Merry Fisher-typen.
Det så bra ut i begynnelsen, og jeg satte kursen mot Nesoddtangen. Jeg hadde planer om å runde Tangen og dra sydover i fjorden retning Kavringen og Steilene for å se om det var mulig å komme seg lengre nedover i isfritt farvann. I januar i fjor hadde jeg jo en flott tur ned til Oscarsborg i slutten av januar, og støtte først på litt tynn og uproblematisk sørpeis da jeg kom til Digerud fyr.
Men denne tirsdagen gikk det ikke så greit. jeg kom meg ut av båthavna, men hadde ikke kjørt mange metrene før jeg støtte på noen svært tynne isflak som smuldret raskt opp når jeg kom. Men litt lengre fram så jeg at det var annerledes. Og ganske riktig, jeg støtte rett og slett på ganske tykk sørpeis. Altså is som jeg fint kjørte gjennom, men der sørpen så ut til å gå lenger ned i sjøen enn det jeg tidligere har erfart med slik is.
Og jeg merket at motoren jobbet litt mer enn vanlig. Og så var det lyden da. Den knirkende og klagende lyden når jeg kjørte gjennom isen. Det gjorde meg rett og slett urolig, så jeg valgte å bakke ut fra den lille råken jeg hadde laget, og så meg litt rundt. Da så jeg at det var samme type is fra der jeg lå og omtrent helt ut til fergebrygga på Tangen.
Jeg prøver å unngå is når jeg kan selv om jeg har lest mange innlegg fra mer erfarne båtfolk som sier at glassfiberbåter som jeg har klarer is mye bedre enn trebåter, og at en snekke som min som går såpass sakte ikke vil kunne få noen særlige skader. Men jeg føler meg likevel ikke helt trygg, så derfor velger jeg å trekke meg tilbake istedenfor å peise på…
Derfor snudde jeg båten og kjørte tilbake til det området hvor det ikke lå noe is. Der stoppet jeg og tok min første kaffekopp mens jeg satt og koste meg og slappet av. For man kan fint kose seg om bord i en båt selv om den ikke durer avgårde! Faktisk slo jeg av motoren for å nyte stillheten.
Jeg vet ikke hvor lenge jeg egentlig lå og duppet der jeg gjorde, men når jeg dro tilbake til båthavna og var ferdig med å fortøye kunne jeg konstatere at jeg hadde vært utpå i en drøy time åkkesom!
Så nå er det bare å håpe på at resten av isen også forsvinner slik at jeg kommer meg utpå litt lenger!
Related Images:
