Sjøen for Alle har jeg ikke vært på siden Norges varemesse lå på Sjølyst. Og årets besøk ga vel ikke direkte mersmak heller. Faktisk ga det meg mer lyst til å dyrke det enkle båtlivet. For det er jo et slikt båtliv jeg lever, og liker. Dermed gir nok ikke en slik messe meg så mye annet enn kanskje innkjøp av noe utstyr til messepris. Trekker man fra inngangsbilletten på akkurat det, så blir det kanskje ikke så billig likevel?
Jeg hadde to hovedgrunner, kanskje to og en halv, til å besøke messen i år. For det første har jeg ikke fått med meg messen hverken i 2014 eller 2015, vi må nok helt tilbake til sent 80-tall eller tidlig 90-tall siden sist jeg besøkte Sjøen for alle, men som båteier følte jeg vel at jeg burde være innom en gang.
Den andre grunnen var å sjekke ut jubileumsutstillingen. I år var det 60 år siden Sjøen for alle for første gang ble arrangert, og de hadde lovet både en egen jubileumsutstilling samt en gjenskaping av en av standene som var på den første utgaven av messa for 60 år siden.
Jeg måtte lete et par ganger før jeg fant akkurat den siste, men den var jo koselig nok! Jubileumsutstillingen imponerte meg egentlig ikke så veldig mye. En håndfull båter fra 50-, 60- og 70-tallet ble vist fram, men alle var mindre, åpne båter. Ingen snekker, ingen plattgattere, men et par gamle biler hadde de fått plass til! Ville foretrukket noen flere båter istedenfor. Det var nok adskillig mer jeg hadde håpet på.
Det hjalp heller ikke så veldig mye at denne delen av utstillingen var plassert i en del av hallen der luksusbåtene regjerte. Det ble liksom litt stusselig med Targaer, Princesser og ikke minst toppmodellene til Riva plassert ved siden av noen mer slitte utgaver av båter fra blant annet Skibsplast. Lyspunktet i så fall var faktisk den helt nye Fjordlingen som var utstilt, lagd i fjor med utgangspunkt i den gamle, gode 18-foteren. Et smykke av en båt, det skal innrømmes.
Jeg måtte lete med lykt og lupe for å finne noe som passet for meg. Det ble selvsagt snekker! Nå produseres jo ikke de klassiske snekkene lenger, men både svenske Crescent og norske Skager hadde snekker på utstilling. Førstnevnte med en elektrisk utgave, noe som jo appellerer til meg. Skager bød på en hybridmotor. Men begge disse modellene tar
utgangspunkt i den typiske svenske «snipan», som altså er et helt åpent snekkeskrog, ikke med noe ordentlig overbygg og kabin som i min Nidelv. Noe ala den Duckie-modellen Marex har (Marex var forresten ikke representert på messa?)
Ellers ble jeg litt personlig overrasket over hvor fascinert jeg ble av pedalbåten som ble vist fram av Norsk Pedalbåt AS. Jeg har bare sittet i en pedalbåt én gang, i Dyreparken i Kristiansand når ungene var adskillig yngre enn de er nå, men jeg synes det var litt morsomt! Har hatt lyst til å leie en slik båt i Hyde Park og sykle utpå, men det har blitt med tanken til tross for mine hyppige besøk i London.
Men med et prisnivå på noen få lapper over 10.000 så er jo en slik båt absolutt innen rekkevidde. En morsom sommerbåt som nok bare kan brukes langs land eller på innsjøer/beskyttede fjorder og som nok ikke akkurat egner seg for en tråkketur fra Nesodden til Oscarsborg, for å si det slik. Versjonen som var utstilt hadde plass til fem personer, hvorav to tråkker og fungerer som motor… Litt morsomt! Hadde jeg hatt en litt kraftigere snekkemotor kunne jeg jo kjøpt en liten slik og brukt som jolle! 😀 Hadde jeg hatt en hytte ved sjøen ville den vært selvskrevet som sommerbåt!
Noe av det styggeste, men samtidig egentlig litt kuleste, som jeg så på messa, var den tyske soldrevne katamaranen fra Sollinger. Jeg visste ikke helt hva som var akter eller baug på den med en gang. Veldig sær og veldig spesiell med det store taket som altså helt og holdent er et solcellepanel. Med snekkefart på sju knop og en rekkevidde på 11 timers kjøring uten å måtte lades opp, så ville den jo vært litt morsom å prøve ut. Men akkurat som snekkevariantene og pedalbåtene så er nok dette en godværsbåt ettersom den ikke har noen kabinløsning eller mulighet for overnatting under tak/kalesje. Men plass til mange som kan sitte på dekket er det! Stiv pris, dog…
Den halve grunnen jeg hadde, og siste, til å besøke messa var å ta en kikk på Nidelv-standen. Den gikk jeg forbi to ganger. Først på tredje forsøk fikk jeg øye på Nidelv-flagget og de to modellene som var utstilt. Må nok si at dette ikke er båter for meg, og synes ikke de var så veldig annerledes enn de andre i samme pris- og type som var utstilt på messa.
Rakk også en tur innom Yanmar-standen. Ser fristende ut med ny motor, ferskvannskjølt og mer stillegående og forhåpentligvis mer drivstofføkonomisk enn min nåværende 32 år gamle saltvannskjølte motor (selv om jeg ikke har noen grunn til å klage!). Men jeg tviler på om jeg vil gå til innkjøp av en helt ny motor når den dagen kommer at min nåværende ikke orker mer…På den annen side har jeg bare gode erfaringer med Yanmar, så uansett om det blir ny eller gammel motor ved et framtidig skifte, så er det veldig sannsynlig at det er Yanmar jeg vil se etter.
Når det gjelder stands må jeg også si at det var svært stor forskjell på standene til de norske båtmagasinene. Båtmagasinet var gjemt utenfor selve hallene, og om jeg ikke hadde blitt gjort oppmerksom på den av andre, så ville jeg ikke visst hvor den var! Båtliv hadde en anonym stand sammen med to seilbåtblader, mens Båtens Verden må gis honnør. Der hadde de folk som var blide og imøtekommende og faktisk snakket til deg når du gikk forbi. Med representanter fra «Båtfolk på Facebook»-gruppa og ikke minst Astor fra blant annet baatplassen.no så var det fullt opp av ordentlige båtfolk der, og de eneste fra magasinstandene som jeg fikk kontakt med. På de andre standene kikket representantene knapt nok opp fra mobilene sine når du stoppet opp…
Det var ikke mye jeg handlet på denne messen. Faktisk ingenting! Utstyrsbutikkene hadde tilbud på det meste, men ikke på det som jeg var ute etter. Var fristet til å slå til på en VHF fra Maritim, men det ble med tanken.
Jeg kommer nok ikke til å ta turen til denne messen neste gang, akkurat som jeg trodde så var ikke dette en messe som jeg er i målgruppen til. Det var hyggelig å treffe noen båtfolk som jeg bare har hatt kontakt med på nettet, men selve utstillingen var ikke for meg verdt inngangsbilletten. Nå må det jo innskytes at jeg slapp å betale inngang, så slikt sett slapp jeg uansett billig unna, men hvis jeg ikke får noen slik gratis inngangsbillett neste år, så er det ikke sikkert jeg dukker opp!
Dette må ikke oppfattes som noe surmaget kritikk av messa, det er sikkert mange flere enn meg som har hatt utbytte av den og som synes det er moro å gå rundt og kikke på båter, men den traff altså rett og slett ikke meg i hjertet…
Morsomt var det også å registrere at rederinnen er helt samstemt med meg når det gjelder båter. Også hun savnet å se snekker eller noe lignende – å se noen koselige båter. Det manglet det stort sett på messa. Men vi to kommer nok til å få mange gode stunder om bord i Nidelven.
Ellers takk til misscaptain.no som jeg vant billetter fra!
Hyggelig å lese en artikkel fra en som ikke lider av 3-fots syken eller utstyrsjaget. Kos deg videre med ditt enkle og gode båtliv:-)
Takk for det! Koser meg, jeg! 🙂