Med det flotte været som har vært denne uken måtte jeg jo utpå igjen! Og tirsdag ble dagen som det passet best for meg å komme meg ut. Tanken var å få fylt tanken med diesel igjen siden det nærmet seg bunnivå. Og det skulle jeg gjøre på et sted jeg ikke hadde prøvd før.
Vanligvis fyller jeg dieselen på Oksenøya Marina, som har vært det billigste stedet her i innerste Oslofjorden siden pumpa ble satt opp i forfjor. Pen liten tur fra Oksval er det også.
Men selv om isen har gått de fleste stedene i Oslofjorden nå, så gjelder det ikke den vestlige delen av fjorden. Det er gjerne det første stedet som fryser til, og det siste stedet hvor isen slipper taket. Det er i alle fall min erfaring etter to år og fem måneder som båtteier.
Så dermed er Oksenøya ikke noe alternativ på mange uker ennå, og da passer det jo meg veldig bra at Oppegård båtforening ved Hvervenbukta har fått opp en helautomatisk dieselpumpe. Og at de ligger på nivå med Oksenøya! Mens steder som Kavringen, Lindøya og Kongen har operert med dieselpriser på pluss/minus 12 kroner, så ligger Oksenøya og nå Oppegård på under 9 kroner literen!
Lindøya er i tillegg ute av drift, og de andre brukes kun som nødløsninger, hovedsaklig på vinteren.
Men nå altså, på tide å prøve et nytt og billig alternativ!
Været var så nydelig at jeg rett og slett måtte ut på tur igjen, selv om jeg visste at denne dagen kom til å bli lang for meg. Jeg måtte tidlig opp for å komme på jobb, deretter var det rett til OCH på Lindeberg for tilpassing av protesen min som ikke har fungert optimalt siden jeg fikk ny hylse, og etter at jeg kom hjem var det bare å sette over kaffe før jeg dro ned til båten. Etter båtturen dro jeg rett på bandøving, så jeg var ikke hjemme før over midnatt, ganske sliten…
Jeg satte kursen rett over fjorden denne gangen, mellom Langøyene og Husbergøya. Passerte en seilbåt som duvet utenfor Ulvøya og kjørte ganske langt mot land før jeg vendte mot styrbord og på en måte fulgte Mosseveien. Det var den eneste båten jeg så på sjøen på denne turen. Politibåten holdt seg også unna! 🙂
Jeg har jo vært i dette området før, men ikke så nær land, så jeg fikk sett meg litt rundt og studert både nye og gamle hus. Kjørte forbi badestedet Katten som jeg aldri har vært på, og videre mot Fiskvollbukta og inn i Hvervenbukta. Da jeg bodde på Holmlia på siste halvdel av 80-tallet gikk jeg ofte morgentur med bikkja i helgene ned fra Holmlia og enten via Mastemyr eller over til Ljan og ned langs Ljanselva til jeg kom ned til Hvervenbukta og gikk gjennom skogen der. Har vel ikke vært der siden jeg flyttet. begynner å bli noen år siden.
Ut i fra beskrivelser på Facebook og på baatplassen.no kjørte jeg omtrent rett på dieselbrygga. Den ligger nemlig på utsiden av selve båthavna og er lett og ukomplisert å legge til. Dybden er på rundt tre meter ifølge kartet.
Jeg skjønte imidlertid raskt at jeg ville få problemer etter at jeg hadde lagt til. Kaia er jo fast og ikke flytebrygge, og med min lille snekke samt meg utstyrt med krykke og protese, så gikk det ikke mange minutter før jeg forstod at det ikke var mulig for meg å karre meg opp fra båten og opp på brygga. Jeg hadde ikke tenkt på å sjekke om det var høyvann eller lavvann før jeg dro ut heller, for det var jo turen jeg først og fremst hadde i tankene, ikke at jeg ville kunne få problemer med at kaia var for høy!
Jeg vurderte litt til og fram og lurte på om jeg kanskje ville klare å komme meg opp på den, men vurderte at muligheten var ganske stor for at jeg ikke ville klare å komme ned igjen… I tillegg ville det ta litt tid, og jeg vet av erfaring at hvis ikke pumpa blir startet innen en viss tid, så stopper den opp og jeg må opp igjen og sette bankkortet inn igjen og begynne prosessen på nytt.
Summa summarium ble at jeg ga opp prosjektet. Tok fram reservekanna mi og fylte på fra den istedenfor. Har rundt kvart tank og da fortsatt noen timer med tur igjen før jeg går tom. Planen er å komme tilbake på neste tur sammen med sprekere mannskap som kan klatre opp på brygga og gi meg drivstoffslangen.
Tok turen nesten rett over fjorden på returen, stoppet opp båten og slo av motoren også denne gangen for å nyte noen minutter med stillhet og måkeskrik. Så dro jeg nord for de to Skjælholmene gjennom en svær flokk med måker som lå og duppet, og tilbake til Oksval gjennom sundet mellom Husbergøya og Langøyene – altså samme vei som jeg tok på vei ut.
Ble jo en lang og fin tur på nesten tre timer, og enda var det fremdeles ganske lyst ettersom himmelen var blå og fin og ikke grå. På vei ut fra havneanlegget møtte jeg Svein som jeg jo har hatt mange hyggelige båtsamtaler med, og han lurte på om det var jeg som hadde vært utenfor Steilene på søndag. For det viste seg at han faktisk hadde vært i den båten jeg så der, som lå stille og fisket!
Jeg hadde ikke fått med meg at de vinket, så jeg dro aldri bort til dem. 🙂
Du kan å kos dæ 🙂
😀