En uvant og overraskende konsekvens av båtlivet og at jeg storkoser meg om bord er at jeg har blitt flinkere til å plystre! Å bli kjæreste med en rederinne som har papegøyer har også hjulpet. Jeg plystrer jo mer nå enn jeg har gjort på mange år, selv om teknikken min ikke akkurat er finslepen ennå…
Man blir nemlig så fornøyd av å sitte om bord i en båt og kose seg at man både synger en skvett og plystrer i vilden sky. Jeg er kanskje ikke helt A4 når jeg innrømmer at jeg faktisk gjøre begge deler – alene – men bortsett fra det tror jeg at jeg er ganske normal. På noen områder. Kanskje.
Om det egner seg for andres ører enn mine kan jeg svare et udiskutabelt NEI på!
Repertoaret er også noe begrenset. Det går gjerne i Nattens Dronning, et utvalg av Beatles-låter, Under den hvite bro, Congratulations og den britiske nasjonalsangen – av en eller annen grunn! Og ellers det som måtte falle meg inn. Og noen trudelutter aner jeg rett og slett ikke hva er. Har hørt dem et eller annet sted, men aner ikke hva eller hvem!
Noen ganger holder jeg også kjeft. Rett og slett.
Det er rart hva synet av nydelig, flatt vann kan gjøre med kropp og sjel. Å slå av motoren og duppe utpå fjorden og rett og slett ikke gjøre noenting. Ikke sjekke Facebook engang! Det går an! Bare prøv det!
Plystre gjør jeg også når jeg er hjemme hos rederinnen. Og da tenker jeg ikke på at jeg plystrer på henne, men jeg plystrer og svarer til fuglene hennes.
Og her om dagen tok jeg meg i å plystre brokker fra nettopp disse fuglesamtalene mens jeg satt i båten…
Jeg og en av fuglene plystrer til og med til hverandre gjennom telefonen…
Joda, og ellers går det greit…
Related Images:
