Denne helgen står i rockens tegn hos skipperen. For fjerde år på rad går We Låve Rock av stabelen på låven på Holm gård på Holmsbu i Hurum. For fjerde gang deltar også skipperen, og for andre gang i båt.
Første gang jeg deltok tok jeg buss til Holmsbu og haiket med noen felles konsertgjengere tilbake. Andre året tok jeg båten, noe som var ekstremt vellykket! Meningen var å gjøre det samme i fjor, men da endte jeg på sykehus og kom ut med et bein mindre. Men med hjelp av gode progvenner ble jeg fraktet i rullestol til og fra og fikk med meg festivalen da også. I år er jeg tilbake i båten!
I år er festivalen utvidet med én dag, den starter nemlig allerede på fredag kveld, med selveste Aunt Mary – veteraner i norsk rock som tidligere i år kom ut med ny plate . med Idol-vinneren far 2007, Glenn Lyse, på vokal. Det høres kanskje rart ut, men saken er at det låter helt rått! Det nye albumet, treffende nok titulert «New Dawn», er knallsterkt! Så fredag håper jeg at de spiller mange låter fra det nye albumet, ikke bare gamle godbiter!
Planen var å dra avgårde tidlig fredag for å få med meg Aunt Mary. Av den grunn har jeg til og med tatt meg en fridag fra jobben. Det tar nærmere sju timer å komme meg fra Oksval til Holmsbu hvis jeg kjører uten noen stopp.
Men været er jo en viktig del av båtlivet, og de siste værmeldingene har gjort at jeg legger om på planene og drar avgårde allerede torsdag ettermiddag etter jobb. For å komme meg til Holmsbu må jeg runde Tofte og kjøre et relativt åpent strekke fra Tofte ut Drøbakssundet og langsmed sørenden av Hurumhalvøya (elelr hav det nå kalles) for så å vende inn i Drammensfjorden.
Akkurat dette strekket er meget værutsatt. Det verste været jeg har opplevd i båten har nettopp vært her, og det tar i alle fall halvannen time å forsere. Siste værmelding tyder på at det kan komme til å blåse opptil 8-9 meter i sekundet når jeg etter planen skal forsere strekket, så i skrivende stund heller jeg mot alternativ B, der jeg starter torsdag kveld og drar til Håøya/Oscarsborg for å overnatte der. Så tar jeg etappe to fredag morgen, slik at jeg er i Holmsbu rundt 14-15, da passerer jeg det værutsatte strekket før det begynner å blåse skikkelig opp.
Da ankommer jeg Holmsbu rundt tre timer tidligere enn planlagt, man da får jeg jo god tid og kan se meg litt rundt. Gjestehavna i Holmsbu er både fin og rimelig, og jeg blir der til søndag morgen, da jeg satser på å komme meg hjem i ett strekk. Samtidig venter jobben grytidlig mandag, så jeg utelukker ikke at jeg velger å ta båten inn til Oslo og sove i den før jeg drar på jobb… Vi får se det an.
Avgjørelsen om å dra torsdag eller fredag tar jeg uansett ikke før torsdag ved jobbslutt, ettersom jeg vet at værmeldingen kan forandre seg på kort varsel også.
Selv om fredag blir en ny og spennende opplevelse er det jo lørdagen som er hoveddagen i den koselige låven på Holm Gård, som ikke tar rundt mer enn 200 tilskuere. Det betyr at man sitter tett på artistene og for en intens og nær konsertopplevelse.
Det begynner relativt tidlig på lørdagen med lokale artister og band fra blant annet Folkestad Rockeverksted – med kommende unge rockestjerner på scenen! Og litt lett oppvarming med stedets eget håp innen pop og soul – Christine Ekeberg. Først ut blant tungvekterne er det som for meg nok uansett blir høydepunktet – blodfan som jeg er – nemlig «arrangørbandet» selv, The Windmill – kanskje det beste symfoniske rockebandet i Norge i dag. De skal framføre de to lengste låtene sine denne gangen (som jeg har forstått det – håper på mye mer) i et samarbeid med noe som heter The Wodwind Orchestra & Millchoir? Om det blir et utvidet blåserekke eller hva det nå betyr gjenstår å se – men spennende høres det uansett ut!
Deretter blir det norsk progmetal med bandet Rendezvouz Point – som blir et nytt bekjentskap for meg. D’Accord som kommer fra Stord hvis jeg husker riktig, gleder jeg meg veldig til å se. Har alle platene deres og ser fram til å endelig oppleve dem live!
Til slutt kommer de to utenlandske gjestene, fra Sverige Hasse Fröberg & Musical Companion – de spilte på festivalen i fjor også og leverte en så fantastisk flott konsert at arrangøren på direkten lovte å få dem tilbake i år også – og de kommer! 🙂
Til slutt et nytt bekjentskap fra England, Ghost Community. De kom med debuten i fjor høst (elelr var det tidligere i år?) og jeg har ikke fått hørt dem ennå, så det blir spennende å se hva de kan by på!
Alle disse bandene hører inn under kategorien progessiv rock, som jeg liker veldig godt, så dette blir nok årets sannsynlige musikalske høydepunkt! Skulle bare gjerne hørt enda mer med The Windmill… 🙂
Det begynner å bli trangt om plassen, men sjekk nettsidene til We Låve Rock hvis dette frister! Kanskje vi sees!
Vet jaggu meg ikke om jeg gleder meg mest til båtturen eller festivalen! Det dreier seg vel om «best of both worlds»… 🙂