Første båtferie med rederinnen – del 3

Søndag morgen startet med at jeg forsov meg og dermed ble forsinket i avreisen fra Sand Marina. Men heldigvis er jeg og rederinnen ganske like når det gjelder dette med å komme seg opp om morgenen, så også hun var forsinket etter den planen vi egentlig hadde satt opp…

Jeg fikk hjelp av både nærmeste båtnabo Fredrik og sidemannen hans da jeg skulle dra fra Sand, nærmere halvannen time forsinket. Da vinden kom fra litt gal side endte det med at de rett og slett dro båten min forbi hans sidelengs. Da kom jeg lett ut av den ellers litt trange båthavna.

 

 Fantastiske hyggelige folk som jeg gjerne møter igjen!

Været denne søndagen var noe omskiftelig. Vinden var ikke så ille, men da jeg dro ut fra Sand, passerte Kirkøy og dro over Singelfjorden, så begynte det å regne ganske kraftig. Men temperaturen var behagelig.

Da jeg nærmet meg Svinesundbroene fikk jeg telefonm fra rederinnen som først nå var klar til savgang hjemmefra, så jeg behøvde ikke å stresse, jeg ville antakelig være framme nærmere en time før henne…

Min hyggelige båtnabo fra Sand mente jeg skulle klare å være i Halden io løpet av halvannen til to timer, mens jeg selv hadde regnet ut at det ville ta tre timer og tjue minutter. Jeg kom nærmest… Med både motvind og motstrøm var det ikke mange knop Yanmaren klarte å bidra med, så turen inn til Halden tok såvidt over tre timer.

Jeg kom opp i godt over 6 knop når jeg passerte under bruene, godt hjulpet av de kraftige strømmene der.

 

 Vel framme i Halden la jeg meg til ved dieselbrygga, både fordi jeg skulle toppe tanken foran Sverigeturen og fordi jeg der kunne ligge longside. Kom i prat med en haldenser som ankom med sin snekke og tømte septiken. Måtte vente i over en time før rederinnen ankom.

Hun parkerte sin bil hos noen felles venner vi har i Halden, som vi ble kjent med under rehabilteringsoppholdet på Bakke, og hun måtte jo ta en lioten prat med dem før hun ble kjørt ned av dem til brygga.

Og jaggu meg hadde hun med seg litt av et lass! Jeg sa til henne at til neste gang skulle jeg kjøpe en jolle vi kunne ha slepende bak til pikkpakket hennes, og fikk da kontant beskjed om at i jolla kunne jeg sitte selv! 🙂

På den annen side var avtalen at jeg sto for dieselen og hun for maten, og da kunne jeg jo ikke klage! Men ja, hun hadde med seg endel… 

På grunn av værmeldingene endret vi litt på planene. Opprinnelig var det meningen at vi skulle dra rett fra Halden til Koster, overnatte der og dra videre dagen etterpå. Men selv om været nå søndag ettermiddag hadde blitt mye bedre, og det faktisk var sol og varmt, så var det meldt vind helt opp i 11-12 sekundmeter mandag. Og da hadde ikke jeg lyst til å krysse Kosterfjorden på vei sørover…

Da jeg satt og snakket med hyggelige Fredrik på båttreffet nevnte han den såkalte «Strömstadkanalen» – den indre leia sørover helt til Resö. Jeg har jo bare vært i området to ganger, og har gått ytterst langs Kosterfjorden, men det er mulig å ta en god del av krysningen langs den indre leia, og da er man veldig godt skjermet for vinden på store deler av turen. Så i samråd med rederinnen bl skipperen enig om at vi dro rett til Strömstad søndagskvelden, og fortsatte sørover langs den indre leia mandag.

 

 Turen ut under Svinesundsbroene og deretter ut i Singelfjorden og ned Sekken gikk helt fint. Det blåste fortsatt en del, men vinden kom fra riktig retning og det ble roligere etterhvert. Så da vi tråklet oss inn via Tjurholnen og inn Langörännan var det ganske så rolig sjø.

Vi ankom Strömstad litt etter klokken 21, avgangen fra Halden var ikke før klokka hadde passert 17 og via hadde motstrøm hele tiden, slik at det ikke gikk overvettes fort. Jeg så det var ledig plass ganske nær serviceanlegget, men bryggen var merket for dagplasser, så jeg dro nærmere inn i havna og fant en longsideplass tvers ovenfor der jeg lå på min første tur til Strömstad i fjor høst, like ved «Pråmen». (Senere fant jeg ut at det gikk fint å ligge over på longsideplassene på dagbygga også…).

 

 Det ble jo et stykke å gå til serviceanlegget, men det gikk bra. Vi fortøyde og tok oss en liten tur rundt i nabolaget. 

Serviceanleggegt var en skuffelse. Det var forsåvidt rent der, men ikke pent! Nedslitt og til dels ukoselig. Bare en liten detalj som at de billige plastknaggene til å henge fra seg tøy på innsiden av dodøra alle som enn var knekte eller ødelagte, bar bud om dårlig vedlikehold.

 

 Dagen ble avsluttet med en bedre tacomiddag om bord i båten, og deretter oppredning til seng i kabinen.

 

 På grunn av ryggen hadde rederinnen med seg en ekstra overmadrass, og jeg var spent på om det ville holde, at hun kunne klare å sove i båten. Skulle jeg få henne med på flere overnattingsturer var det ganske viktig! Heldigvis ble det mykt nok, og min egensnekrede sengeforlenger holdt seg også oppe, slik at alt gikk perfekt! 

Vi fant ut at vi skulle beholde kabinen som sovelugar slik at vi slapp å pakke opp og pakke ned hver kveld, og sitte ute, enten uten kalesje eller med kalesje, når vi spiste. Det fungerte bra!

  

Related Images: