Jeg hoppet litt i stolen da nyhetsmeldingene tikket inn lørdag kveld og forkynte at en ferge tok inn vann og var i ferd med å synke ved Nesoddtangen. Det første jeg tenkte på var jo selvsagt Nesoddferga, som jeg jo tar daglig til og fra jobb og når jeg har ærend i byen.
Meldingene kunne også fortelle at det var snakk om 156 personer om bord, og det kunne jo også rime med ferga. Men ettersom man fikk mer informasjon viste det seg raskt at det ikke var snakk om en ferge, slik Hovedredningssentralen først tvitret om, men en av disse mange charterbåtene som tusler rundt på Oslofjorden, enten som fest og charterbåt eller som ren sightseeingbåt.
Det viste seg raskt at det var snakk om «Johanna» – en av Norges eldste fartøyer – opprinnelig bygd helt tilbake i 1892. Heldigvis gikk det bra med alle om bord!
Jeg skal ikke her spekulere i hva som har skjedd, men jeg har jo støtt på skøyta mange ganger siden vi begge frekventerer Oslofjorden hyppig, for å si det slik.
Egentlig var det også bare tilfeldigheter som førte til at jeg ikke befant meg i området lørdag kveld da det hele skjedde. Vi kom hjem fra en ukes ferie på fjellet og båtabstinensene var store.
Da jeg satt på ferga på vei over til Nesodden tidligere på lørdagen var jeg veldig, veldig fristet til å ta en tur ned til båten, sjekke fortøyninger og slikt, og kanskje bare tøffe en liten tur utpå. Men da jeg kom hjem og inn i stua så kjente jeg at jeg var ganske så sliten likevel, og jeg skrinla tanken.
Dermed satt jeg i sofaen hjemme da meldingene om forliset kom.
Søndag ettermiddag kom jeg meg imidlertid ned i båten, utelukkende for å få bukt med abstinensene (to uker siden jeg kom hjem fra svensketuren og to uker siden forrige tur med båten) og for å sjekke hvordan det stod til med vraket av «Johanna».
Lenset litt vann fra kjølen, men ellers var alt på stell med båten. Og jaggu meg startet den ikke på første forsøk også! Jeg kom meg ikke ned før tidlig kveld, og det var i tillegg varslet litt regn etterhvert, så jeg kastet ikke bort tiden og dro rett til Nesoddtangen og rundet tangen.
Så mastene fra «Johanna» rett før jeg rundet «Signalen» og så skuta ligge ved Hornstranda. Det var et trist syn, men jeg fikk i alle fall tatt noen bilder.
Da jeg kom tilbake til båthavna etter en 35 minutters lang tur (!), støtte jeg på havnesjefen på vei fra båten. Han mente han hadde hørt at de skulle prøve å heve skuta allerede i kveld/natt til mandag.
Jeg håper de får gjort det fort og at de setter i stand skuta igjen. Det ville være for galt om et slikt gammelt skip skulle bli slått til pinneved i strandkanten etter 124 år…
OBS: Bildene i dette blogginnlegget kan IKKE brukes andre steder uten min skriftlige tillatelse!