Det er noen dager siden terrorhandlingen i Nice, men etter å ha tenkt meg om synes jeg det er riktig av meg å nevne Nice i denne bloggen også. Nice er nemlig en by jeg har vært i tre år på rad.
Og som båtblogger har jeg også skrevet om Nice et par ganger. Første gang jeg var der var jeg ikke båteier, men de to andre gangene var jeg det. Og i kabinen henger en klesknagg formet som et anker av tre, innkjøpt i en båtutstyrsbutikk i nettopp Nice.
Jobben har en ferieleilighet i byen, og i tre vinterferier på rad har jeg og ungene vært der. I år, blant annet på grunn av tilstanden min, har vinterferieoppholdet blitt utsatt til senhøstes. Akkurat som i båtlivet foretrekker jeg å dra avgårde litt utenom toppsesongen. da er pulsen litt mer avslappet og vi slipper å gå og stå i kø. Samtidig ligger temperaturen fortsatt på t-skjortevær mesteparten av dagen.
Leiligheten ligger bare noen få minutters spasertur fra Promenade des Anglais der terroristen for få dager siden meide ned uskyldige mennesker, barn og familer, intetanende om hva som kom til å skje. Det er tøft å tenke på at den idylliske byen og den idylliske strandpromenaden på få minutter ble gjort om til et helvete på jord med død, fortvilelse, redsel og angst.
Vi kommer til å besøke byen igjen i høst, og legge ned blomster på stedet der dette skjedde. Det vil gjøre turen spesiell og litt vond, men vi kan ikke fortsette å leve i redsel for at noe fælt kan skje, vi lar ikke terrorister bestemme over våre liv.
Men jeg føler med hele mitt hjerte med de som bor i Nice, de som ble drept og deres etterlatte og ikke minst de flere hundre som ble skadd.
Under følger noen bilder fra min franske favorittby.
Related Images:
