Også på søndag var det meldt dårlig vær. Det skulle blåse opp til stiv kuling og det skulle være slik i flere dager. Etter å ha diskutert litt før vi dro avgårde, så fant vi ut at det beste ville være å dra inn til Halden. Selv om det betød å dra inn den lange Ringdalsfjorden, så var også det den korteste ruta vi kunne ta for å komme i havn. Planen var å dra litt tidlig, men vi kom oss ikke avgårde før i 10-tiden.
Da var det allerede begynt å blåse litt opp, selv om været for øvrig ikke var så aller verst. Jeg dro den samme veien som vanlig, rett ut fra gjestehavna og deretter til styrbord for Killingholmen.
Da ble jeg og jentene vitne til en nesten-kollisjon forårsaket av en nordmann i stor båt med kraftig motor som ikke enset andre en segs elv og sin egen høye nesetipp, og ga blaffen i alle mulige lover og regler. Jeg reagerte så sterkt på dette at jeg faktisk skrev et eget innlegg om dette i bloggen.
Vel, etter at idioten hadde kjørt forbi oss tøffet vi utover mot Sekken. Vi passerte «Alaska» og jeg tok og kjørte ganske nær stedet slik at jentene kunne få sett på den fantastiske hagen der, mens jeg fortalte historien om gullgraversken som kom tilbake til hjemlandet og slo seg ned på øya. Det går jo an å legge til der med egen båt, og fristelsen var stor, men vi hadde et uvær å komme i forkjøpet av, så vi hadde ikke tid.
Jeg krysset over til Sekken ved å kjøre mellom de små holmene utenfor Dynekilen. Da vi kom ut i åpent farvann ved Ledsundholmen ble vi forbikjørt av en mindre og raskere båt som strenet rett ut i uværet. Etter noen minutter så vi at han snudde og kom tilbake, og det forstod jeg jo godt, for bølgene som møtte oss nå var på høyde med de som møtte oss forrige gang vi dro over her. Men heldigvis var det øvrige været bedre med sol og oppholdsvær, og bølgen fikk vi i hekken etter at vi hadde kommet oss ut og svingt baugen i riktig retning. Bølgene var store, men vi surfet greit over dem helt til vi var framme ved innløpet til Ringdalsfjorden.
Selv syntes jeg at bølgene avtok noe etter vi passerte Kattholmen, men det kan være innbilning…
Vi kom oss greit inn i fjorden og passerte under de to Svinesundsbroene uten problemer. Denne gangen var det ikke noe særlig strøm under noen av dem, så det gikk rolig for seg. Vi ble forbikjørt av flere større og raskere båter, men en sjekk på webkameraet til gjestehavna i Halden viste at det fortsatt var god plass.
I det vi la til ytterst på flytebrygga til gjestehavna kom uværet over oss for ordentlig. En hyggelig fyr i nabobåten, som nok var en av de som passerte oss lenger ut – jeg kjente igjen flere – tok imot tampen og hjalp oss på plass. Vi delte samme utrigger, en type utrigger jeg ikke liker særlig da den er veldig ustabil. men vi fikk fortøyd skikkelig før det virkelig begynte å blåse opp!
Regnet høljet ned mens vi satt i båten og slappet av. Det ble kokkelert litt i byssa mens det regnet som verst, og etter at regnet hadde sluttet gikk vi i land. Der fikk jeg betalt havneavgift og vi fikk sjekket hvordan serviceanlegget så ut. Det var riktig så fint. Gjestehavna her har en egen løsning på dette med havneavgift. Man får en vanlig remse til å feste på båten, de fleste steder jeg har vært har den vært gul, men her er den blå. Men skal man inn i serviceanlegget må man betale 30kr for et nøkkelkort av kredittkorttypen. Dette kan man fylle på med penger som trekkes fra kortet når man bruker dusj elelr vaskemaskin.
Så langt alt vel, en enkel og ukomplisert løsning. Jeg tok fram det kortet jeg hadde kjøpt her i fjor høst og tenkte at jeg kunne fylle på det, men nei, det var utgått. Etter nærmere sjekk viser det seg at plastkortet man får kun gjelder i en uke, så kan det ikke brukes mer! Det synes jeg er både unødvendig sløseri og lite miljøvennlig. Man må altså kjøpe et nytt plastkort hver gang man er her, hvis det går mer enn en uke imellom! Det ville da vært mye enklere og mer miljøvennlig å i alle fall la kortet vare et års tid, eller i det minste for eksempel tre måneder – en sommersesong i båtverdenen? Noe å tenke på for kommunen?
Etter å ha sjekket fasilitetene tok vi oss en tur til jernbanestasjonen. Hovedsaklig for å vise jentene veien. Men vi kjøpte liksågodt billettene til dagen etter mens vi først var der.
Deretter gikk vi tilbake til båten. Det var nå begynt å blåse kraftig opp. Det var meldt 15-16 sekundmeters vind lenger ut i Singlefjorden (med topper opp mot 20-25!), og jeg så at mitt håp om en lun havn i Halden svant hen ettersom vinden kom fra feil retning og stod rett inn i gjestehavna… Men noe beskyttet var vi dog, det blåste neppe mer enn 10 meter i sekundet her inne. Likevel, det kom til å bli en urolig natt. Og værmeldingen tydet på at jeg neppe ville komme meg videre før tidligst tirsdag på sen ettermiddag.
Å komme seg trygt ut av og inn i båten ble etterhvert en heller fuktig affære ettersom bølgene innimellom skyller over flytebrygga i gjestehavna…men vi kom velberget gjennom det hele, om enn ikke like tørr hele tiden! 🙂
Og sovnet gjorde vi til slutt også!