Det må innrømmes at det ble så som så med søvnen natt til mandag. Som jeg skrev kom vinden rett inn i den ellers så lune havnen i Halden, og det merket vi i løpet av natten. Dog, vi lå med baugen mot vinden og hadde en større båt foran oss, så noe demping fikk vi.
Våte på bena ble vi uansett flere ganger når vi skulle i land til servicesenteret til gjestehavna. Sjøen slo jevnlig over flytebrygga, men samtidig var det såpass varmt at jeg fortsatte å gå i shorts og sandaler. 🙂
Denne dagen skulle jentene dra hjem på sen ettermiddag, så når vi stod opp denne gangen ble det vafler til kombinert frokost/lunsj. Jeg hadde tidligere på turen lovt at jentene skulle få vafler, men den ferdiglagde vaffelrøra jeg hadde med meg på flaske sto litt for lenge og var ubrukelig.
Så da vi raidet butikken på Resö lørdag krøp jeg til korset og kjøpte med meg en pakke med jukserøre. Dermed ble det svenskevafler til frokost i båten denne mandagen! Og heldigvis viste det seg at de smakte aldeles utmerket!
Vi hadde tenkt å kanskje komme oss opp til festningen denne dagen, før jentene måtte dra, men været var så ustabilt med regn, styrtregn, sol, vind og regn igjen at det aldri ble noe av. Istedenfor fikk jeg tatt meg en dusj i serviceanlegget, som med protesebein ikke er en lett oppgave. Men med stol til hjelp gikk det faktisk greit. Kortet fungerte som betaling etter at jeg hadde fylt det opp, og jeg slapp å måtte trykke på knapper for å få dusjstråle hele tiden. En absolutt fordel! Selv om jeg synes taksameteret gikk veldig fort!
Fikk et lite problem da jeg skulle betale for et nytt døgn i automaten til gjestehavna. Fikk feilmelding og ingen remse til å henge opp på båten, men da jeg sjekket kontoen var havneavgiften trukket. Ringte da turistkontoret som sto oppført som kontakt etter at havnekontoret var stengt, og fikk beskjed om å komme dit. Kontoret ligger jo rett ved gjestehavna, så det tok meg bare noen få minutter.
Viste fram kvitteringen og fikk en «reserveremse» som de skrev «betalt» på. Så det ordnet seg greit.
Da klokka nærmet seg avgang for jentene tok vi den lille spaserturen til togstasjonen, og vi tok farvel der mens jeg ruslet tilbake i båten. Akkurat som da jeg tok ferieturen med rederinnen følte jeg det litt rart å komme tilbake i båten og være alene der igjen.
Jeg merker at jeg setter pris på å ha besøk om bord, selv om jeg også nyter å være alene i båten. Så på en måte er det jo godt å ha et par døgn igjen til returen der jeg kan sitte bak rattet selv og nyte roen og freden. Men likevel, det er en brå overgang fra å ha to ungdommer om bord til å være helt alene!
Men jeg var ikke alene lenge. For jeg hadde avtalt med noen venner i Halden å komme innom dem når jeg først var i byen, så jeg ble hentet i båthavna knappe timen etter at jeg hadde vinket farvel til Sunniva og Victoria. Tilbrakte kvelden i hyggelig lag med dem og var tilbake i båten igjen rundt klokken 22. Ble tilbudt overnatting på land, men det er rart med det, er man på båtferie, så er man det!
Tirsdagen opprant med omtrent uforandret uvær. Det blåste til tider ganske kraftig denne natta også, men jeg klarte å få tilranet meg noe søvn i alle fall. Jeg hadde planer om å kanskje ta båten inn Iddefjorden til Bakke, der jeg hadde to rehabilteringsopphold etter amputasjonene mine i fjor, men det viste seg at det blåste såpass selv inne i den lange fjordarmen at jeg droppet planene. I tillegg var det fortsatt veldig ustabilt med tanke på regnet.
Så jeg tilbragte mesteparten av tirsdagen med å slappe av og rydde litt i båten mens jeg fulgte med på værmeldingen. Det var jo meldt at været skulle dabbe av litt i løpet av ettermiddagen, og jeg håpet at det ville bli en mulighet til å komme meg ut fra Halden og videre hjemover. Jeg hadde jo forsåvidt ikke det travelt, men skulle avgårde til Spania om en uke… 🙂
Jeg la meg nedpå for å slappe av litt og våknet av motordur ved siden av meg. Nesten før jeg hadde kommet meg ut av kabinen ser jeg at både nabobåten og to andre var på vei ut fra båsene. De fikk følge av to andre og jeg så at det var blitt adskillig roligere farvann rundt meg.
En rask titt på klokka viste at den var blitt ganske nøyaktig 17.00 – og det stemte bra med værvarslingen om at det skulle roe seg litt. Jeg gjorde meg ferdig med noen ærender på land og kastet selv fortøyningene en halvtime etterpå. Målet var å komme meg til Sand Marina på Spjærøy og overnatte der til onsdag ettermiddag. Det skulle nemlig blåse opp igjen i løpet av natten før det skulle bli rolig igjen på ettermiddagen.
Turen ut Ringdalsfjorden gikk greit, men jeg merket nok en gang at jeg hadde problemer med å komme opp i fem knop. I tillegg til motstrøm begynner jeg nå å tenke at det nok kan være endel groe under båten som også bidrar til redusert fart. Tror nok båten må opp ved første anledning, så tar jeg vasking og stoffing, bytte av pakkboks/cutless-lager og utskiftning av skroggjennomføringer i samme slengen.
Da jeg hadde passert under Svinesundsbroene og kom ut i Singlefjorden viste det seg at vinden var ganske kraftig, riktignok ikke i nærheten av hvordan det hadde vært de siste dagene. Jeg vil anslå rundt 6-7 meter i sekundet og fra litt feil retning.
Men det gikk forsåvidt greit, og da jeg begynte å komme inn i ly av Hvalerøyene og inn i Mefjorden ble bølgene redusert til nesten et minimum. Men da kom regnet istedenfor! Noen skikkelige voldsomme byger av nesten samme kaliber som da vi krysset Sekken noen dager tidligere. Det fortsatte resten av etappen til Sand.
Jeg brukte ganske nøyaktig fire timer på å komme meg fram. Da jeg var her sist i juni ble jeg geleidet inn til en fast plass på båttreffet, og jeg kom plutselig på at jeg egentlig ikke visste hvor de vanlige gjesteplassene lå. Jeg måtte lete litt før jeg fant en flytebrygge som var merket med gjesteplasser.
Den var litt merkelig. Det var båsplasser ytterst, hvorav samtlige var opptatte, mens det innerst så ut til å være mulig å legge seg longside. Men da så jeg at det ikke var noen festepunkter til fortøyningene? Ikke så vidt jeg kunne se gjennom regnet i alle fall? Så nesten ut som det hadde vært utriggere der som var fjernet?
Jeg valgte derfor å legge meg inntil trebryggene som går langs restauranten. Det var jo ingen som lå der fra før, og jeg skulle jo avgårde dagen etter. Jeg la merke til at det var ekstremt høy vannstand, men jeg fikk jo lagt til der. Og oppdaget raskt at det ikke var noe strømuttak på brygga.
Men fikk deretter et tips fra Lars H på båtforumet om at det var strøm i et lite skur lenger inn, og da det viste seg at landstrømskabelen min var akkurat lang nok til å rekke fram, så var jo det ordnet opp i også!
Så dermed var dagens etappe unnagjort! Dagen etter var planen å benytte gavekortet som jeg vant i juni til å innta en bedre lunsj på «Veldig Sulten» – restauranten som ligger på bryggekanten, med håp om å komme meg avgårde mellom 15 og 16 dagen etter.
(Sparsomt med bilder i dette innlegget, men været var så dårlig at det ikke ble knipset noen på overfarten til Sand…).
Siste del kommer i helgen.
Related Images:
