Da har jeg kommet til siste turrapport fra årets Sverigetur med jentene mine. Og mens dere har lest om uvær og regn har jeg hatt min tredje ferietur – da til varmere strøk og uten båten – men det er en helt annen historie… På den siste etappen fikk jeg god tid og benyttet meg av det. Og været var like ustabilt som på resten av turen…
Overnattingen på Sand Marina gikk jo greit for seg, selv om det pøste ned noe kolossalt. Jeg lå ganske godt i ly der jeg lå uansett, men jeg hørte i alle fall vinden om jeg ikke merket så mye til den.
Tok meg god tid og slappet av i båten før jeg nærmere klokka 12 tittet ut av kalesjen og merket meg at restauranten Veldig Sulten hadde åpnet dørene. Det er vel snart kroken på døra for sesongen hos dem også, regnet jeg med. For når båtfolket begynner å jobbe igjen og bare tar turer i helgene før de tar båten på land (ja, det er faktisk noen som tar den på land!), så blir vel kundegrunnlaget for svakt på et lite sted som Spjærøy, tenkte jeg.
Da jeg gikk i land konstaterte jeg at jeg ikke kunne se så veldig forskjell på vannstanden selv om den egentlig skulle ha gått ned i løpet av natta. Det var fortsatt veldig høy vannstand, vannet var jo nesten helt oppe til bryggekanten.
Jeg tok med meg gavekortet som jeg vant på Østlandstreffet i juni og gikk inn i restauranten. Det var litt mindre der enn jeg hadde ventet, nok et bevis for at den nok er en sesongbasert restaurant som helst håver inn når alle uteplassene er besatt! 🙂
En hyggelig og koselig jente var bak disken, eller rettere sagt, satt ved et av bordene og pratet med en venninne, for resten av lokalet var tomt, og spratt opp når jeg kom inn døra. Jeg fikk nesten litt dårlig samvittighet da jeg viste fram gavekortet, men det var ikke noe problem. Valgte å bestille en spesial de hadde denne dagen, tre smørbrød i ett, med røkelaks, reker, roastbeef, egg og salat hørtes veldig godt ut, og jeg var jo litt sulten også da! Spedde på med kaffe og brus, men hadde fortsatt nesten halve gavekortet igjen!
Hun fortalte meg at de hadde åpent hver dag ut denne uka og deretter bare åpent i helgene. Det spørs om jeg ikke skal prøve å komme meg nedover en gang til i løpet av høsten for å få brukt opp resten av gavekortet… 😀
Maten kom raskt på bordet, og jeg kunne fornøyd konstatere at det smakte like godt som det hørtes ut. Jeg spiste jo litt når jeg var der under båttreffet, og det smakte godt av maten den gangen også, og smørbrødene var det altså ingenting i veien med!
Fornøyd kunne jeg gå tilbake til båten, etter først å ha stukket innom kiosken og betalt for natta. Det blåste fortsatt endel, så det var ikke aktuelt å dra ennå. Slappet derfor av i båten et par timer før vinden dabbet av slik som meldt, og dermed var det klarsignal for å fortsette turen. Det kom til og med litt sol og blå himmel, men det blåste fremdeles litt, men ikke veldig mye. var derfor spent på hvordan det ville gå når jeg skulle over Lera og passere Strømtangen fyr, for der er det gjerne tøffe tilstander enkelte ganger.
Jeg tok en litt annen rute enn før da jeg dro ut fra Sand nærmere klokka halv fem. Istedenfor å dra mellom Siljeholmen og Furoholmen og inn i Kjøkøysundet og under brua, så dro jeg mellom Granholmen og Kjempeholmen før jeg dro inn til Kjøkøysundet. Ikke veldig store forskjellen, men det tok nok ikke veldig lenger tidsmessig og jeg fikk sett steder jeg ikke hadde sett før, så slikt sett var jeg veldig fornøyd! Som jeg tidligere har skrevet her i bloggen så er det ikke nødvendigvis den raskeste og letteste strekningen som er mest interessant, jeg liker å avvike litt og kjøre litt rundt holmer og øyer for å oppleve mer.
Da jeg kom ut i Lera ble jeg positivt overrasket. Det var faktisk endel sjø akkurat da jeg kom ut ved Tenneskjær, men sjøen la seg etter bare 5-10 minutter og resten av overfarten var så rolig at jeg bestemte meg for å krysse over på utsiden ved Strømtangen, ikke ta den indre leia. Akkurat denne strekningen på utsiden fram til jeg når Rauer er vel ikke den mest spennende… Utenfor Strømtangen, ganske langt utenfor, var det to som lekte seg med vannscootere, og jeg så en hel del seilbåter på ferden nordover på dette strekket.
Da jeg nærmet meg Rauer så jeg to militærhelikoptere som krysset over øya flere ganger. Lurte litt på om det var noen redningsaksjon på gang eller kanskje en øvelse. De forsvant etterhvert ut av syne, men dukket opp igjen et par ganger. Da jeg passerte Rauerøya og den lille Rauerkalven så jeg konturene av et større skip som kom fra babord, og en rask sjekk på marinetraffic.com avslørte at det var kystvaktskipet KV Nornen. Kjente det igjen da det nærmet seg og passerte meg akter med kurs sørover. Har jo støtt på det tidligere (ikke bokstavelig ment!).
Etter å ha passerte Rauer ble vinden litt kraftigere, jeg vil si at den var ganske kraftigere enn meldt og den kom fra litt gal side for meg også. Jeg så Engelsviken ligge fristende på styrbord side, men hadde egentlig bestemt meg for å nå Moss denne kvelden, så jeg fortsatte ufortrødent nordover. Jeg har ennå ikke lagt til med båten der, men for noen uker siden var jeg og rederinnen og flere kjente og familie av henne innom der fra landsiden. Vi så den tradisjonelle Evert Taube-forestillingen med et knippe dyktige artister (blant annet Nissa Nyberget og Lars Klevstrand) – en forestilling som anbefales – og spiste fiskesuppen som stedet er så kjent for. Suppen smakte bra den, men ville vært enda bedre hvis den ikke hadde vært lunken når den kom på bordet….
Men heller ikke denne gangen ble det noe av å legge til der, selv om jeg har tenkt på det ved flere anledninger. Kanskje neste gang?
Resten av turen fram mot Moss gikk udramatisk for seg. Ble vitne til en nydelig solnedgang over Eldøya og passerte Larkollen og Støtvig hotell. Der er det også noen få gjesteplasser, så muligheten for å legge til der, passere bort til hotellet og kanskje få med seg en bedre lunsj der før turen går videre, er et scenario som virker forlokkende. Neste sommer, kanskje?
Som vanlig kom jeg inn til Moss etter at mørket hadde lagt seg. Jeg føler meg alltid litt usikker på dette med fergene som går fram og tilbake, særlig når det er på kvelden. Jeg må jo passere fergeleiet når jeg skal inn i kanalen, og det er ikke fritt for at jeg er litt urolig for å komme i veien når jeg krysser leden deres. Men etter å ha kommet denne veien flere ganger så har jeg funnet ut at på kvelden så går antakelig ferga ikke så ofte som tidligere på dagen. I alle fall kunne jeg konstatere at det gikk greit denne gangen også!
Det var nok av plass ved den nordøstlige flytebrygga denne gangen, så jeg la meg lett longside og kunne slappe av.
Dagen etter hadde jeg avtalt med en venninne i Rygge, som var en del av den «gjengen» på Bakke (der jeg drev opptrening etter amputasjonene i fjor) som jeg hadde veldig god kontakt med, om at vi skulle møtes på fredagen for å ta en lunsj. Ettersom det viste seg å være flott vær på formiddagen, avtalte vi at hun skulle få bli med på en båttur, og jeg foreslo da at vi kunne putre opp gjennom Mossesundet og ta lunsj i Son. Så kunne jeg kjøre henne tilbake og deretter dra oppover igjen, men da med Drøbak eller Oscarsborg som mål.
Som sagt som gjort, Brenda kom gående ned til båten mens jeg holdt på å rydde og ordne litt foran besøket, og vi dro avgårde. Jeg tror hun satte pris på den lille turen og på båten – jeg har jo lovt henne en båttur lenge – og vi kom oss til Son på rundt 50 minutter. Blå himmel, sol og lite sjø skapte en god stemning om bord!
Da vi kom inn til Son så jeg at handicapbrygga var full av små seiljoller og kajakker, så da fikk jeg ikke lagt til der, men valgte å legge til ytterst på en av gjestebryggene, på en dagplass. Siden jeg la meg til ytterst fikk jeg longside på styrbord side, som jeg foretrekker. La ikke inntil helt perfekt for å si det slik, ble litt lurt av litt vind og strøm og bestemte meg litt sent for å legge meg akkurat der, så jeg kom litt for skjevt inn med baugen, men det gikk!
Ruslet opp til automaten og betalte for dagavgiften, men fikk en remse med trykk bare på halve siden ut, så havnevakta kvitterte på den og ga meg en ekstra lapp med koder til serviceanlegget og wifi.
Det nok var på tampen av sesongen og det var lite med båter i gjestehavna og langt fra fullt med folk på de forskjellige utestedene. Siden Brenda er amerikansk tenkte jeg at Soon Burger House kanskje kunne være et godt sted, og de ligger jo i en av de eldre bygningene også, med utsikt til havna. Mente jeg hadde lest gode anmeldelser av stedet før, så vi dro dit. Vi valgte å sette oss inne, ikke ute i bakgården, for da fikk vi utsikt ned til havna.
Praten gikk livlig og maten kom ganske raskt på bordet – det var bare vi og en gjest til som satt inne – og burgeren jeg fikk smakte aldeles utmerket! Salaten til reisefølget falt tydeligvis også i smak, så vi koste oss der.
Returen til Moss foregikk i litt dårligere vær. Det hadde blåst opp litt, men ikke veldig mye, men da vi kom fram til gjestebrygga viste det seg at det nå var omtrent stappfullt. Lurte først på å legge meg til på enden av flytebrygga langsides, men skjønte fort at det blåste såpass kraftig at båten rett og slett ble blåst bort fra brygga! Så da ble det båsfortøyning med en liten utrigger å balansere på på babord side. Det sto hyggelige båtfolk parate til å hjelpe til, så det gikk helt greit å komme seg inn og fortøye.
Brenda dro hjem og jeg satte kursen mot Rema på andre siden av kanalen for noen raske innkjøp før jeg skulle videre. Rett før jeg skulle gå så jeg en annen båt komme inn med kurs for båsen ved siden av meg. Det viste seg å være en litt mer moderne Nidelv, en Sport. Jeg fulgte eksempelet fra mine hjelpere da jeg skulle legge til, og stod klar til å hjelpe når de kom inn. Fikk en liten prat med karene som var om bord, de var vel litt eldre enn meg, og det viste seg at han som eide båten også tidligere hadde hatt et par Nidelv-snekker! 🙂
Da innkjøpene var overstått var det bare å kaste loss nok en gang, og jeg satt igjen kursen nordover. Da jeg passerte Son og kom ut i Drøbakssundet ble bølgene ganske så mye større enn tidligere. Slik bruker det gjerne være fra utkanten av Drøbakssundet og til rundt Oscarsborg, så det var ingen overraskelse. Heldigvis kom de denne gangen litt skrått akterfra, så det gikk helt fint å manøvrere meg videre hjemover. Jeg så jo at jeg hadde tid til å komme meg helt hjem hvis jeg ville, men jeg hadde mest lyst til å ligge over en natt til. Jeg har det jo ikke travelt med å komme hjem, og jeg hadde mer enn tid bok, og helt greie værutsikter, så jeg ville uansett rekke Spania-turen! 🙂
Var inne ved Oscarsborg rundt halv ti, og etter å ha sett meg litt rundt valgte jeg å legge til ytterst på den ytterste flytebrygga. Ikke helt ideelt, men det var den beste plassen med tanke på at jeg helst ligger longside. Det gikk greit det også, og selv om det nå blåste litt, så hadde lå jeg litt i le av en større seilbåt og med baugen mot vinden, så jeg regnet med å ligge ganske rolig uansett.
Rakk akkurat ikke Havnekroa før de stengte…men hadde jo nok av mat og drikke om bord, så det var heller ingen krise. Sov helt greit den siste natten om bord, og turen hjemover dagen etter gikk også helt greit for seg.
Jeg gjorde en liten stopp på Steilene ettersom yngstejenta hadde sommerjobb der og vi var blitt enige om at jeg kunne plukke henne opp der, så kunne hun bli med på den siste timen av reisen. Jeg la meg til ved flytebrygga som ligger ved Landsteilene. Den eies og vedlikeholdes av Nesodden Kystlag. Det er kanskje ikke så mange som er klar over det, men her er det både strøm og vann og muligheter til å legge til å bli over for en hundrelapp!
Deretter gikk jeg over fra Landsteilene til Persteilene der jeg fant Victoria travelt opptatt med pussemaskin. En fin erfaring for henne dette. Tenker jeg skal sette henne i gang med å pusse ned treplatene i båten også når den tid kommer… 😀
Hun hadde litt jobbing igjen, så jeg fant ut at jeg likesågodt kunne gå tilbake til båten og kjøre den rundt og legge til like ved der hun holdt på. Som sagt, så gjort, men da jeg rundet Landsteilene og kjørte inn i bukta mellom Persteilene og Steilene så ble jeg møtt av noen solide bølger som kom sørover. Riktig så store, så jeg måtte legge meg til med babord side longside ved brygga, og ikke med styrbord, som jeg foretrekker. Etter rundt 45 minutter var Victoria ferdig og kom om bord, og sjefen hennes kom for å hjelpe med meg fortøyningene, slik han også gjorde når jeg la til. Bare på denne korte tiden hadde bølgene blitt redusert kraftig, så resten av turen gikk prikkfritt.
Valgte å ta en drosje hjem fra båthavna for å få med meg endel pikkpakk. Det var godt å være hjemme igjen selv om det var litt trist også, for etter at Spaniaturen er overstått er det bare jobb framover, og ingen flere langturer.
Det vil si, kanskje… Jeg har en avspaseringsuke å se fram til i oktober, så er det fint høstvær er det vel ikke umulig at jeg drar utpå igjen…
Related Images:
