Før helgen rakk jeg nok en tur i båten i flott sensommervær. Det vil si, jeg så ikke så veldig mye på første halvdel av turen…Det var nemlig ganske så tåkete utpå Bunnefjorden.
Jeg hadde avspasering denne dagen og dermed noen ledige timer på dagtid, så planen var å stå tidlig opp og få meg en fin dagstur før jeg hadde en avtale senere på ettermiddagen. Vel, jeg kom meg forsåvidt relativt tidlig opp, om enn et par timer senere enn planlagt, men en titt ut av vinduet og på båthavnas webkamera avslørte at tåke var så tjukk at en båttur kunne jeg bare glemme. Det er tross alt en fordel å i det minste se en meter foran seg…i det minste se baugen på båten!
Derfor tok det ennå et par timer før jeg bestemte meg for å dra ned til båthavna og se om det fortsatt så like ille ut. Har jo blitt lurt noen ganger av webkameraet før.
Da jeg kom ned kunne jeg konstatere at sikten var bedre, men jeg så hverken Oslo eller Osloøyene fra båthavna. Tok en liten prat med havnesjefen som så at sola nok kom fram snart, og at tåka ville forsvinne i løpet av en times tid.
Så jeg bestemte meg for å ta en tur utpå. Tross alt er denne delen av Oslofjorden/Bunnefjorden ukomplisert farvann å bevege seg i, og det er en helt egen følelse å kjøre i tåke! Så jeg dro utpå med godt mot og kaffe på termosen! Valgte å ta peil godt til styrbord og mot den østlige siden av Husbergøya. På den måten ville jeg være godt klar av leia der container-, tank- og lasteskipene fra Sjursøya benytter på vei inn og ut fra Oslo.
I tillegg sjekket jeg appen til Marine Traffic, som viser all båttrafikk i nærheten med båter utstyrt med AIS – der kan jeg se alle de større fartøyene, som nettopp lasteskip, ferger og slikt – samt enkelte fritidsbåter. På en måte en slags jukseradar…
Sjøen var jo paddeflat og behagelig og temperaturen likeså, så jeg satt i t-skjorte under kalesjen også denne gangen. Hadde «taket» ved førerposisjonen rullet opp, og sto oppreist endel for å holde oversikten. Når jeg kjører i tåke (som jeg selvsagt prøver å unngå hvis mulig, men som på enkelte dager kan være fristende og spennende) så føler man trang til å hviske når man prater, av en eller annen grunn! Nå var jeg alene i båten, men det hender nå da at jeg prater med meg selv – det skal være et tegn på intelligens – og det gjorde jeg da også denne gangen, men med hviskestemme! 😀
Jeg spurte meg selv blant annet om jeg var fornøyd med turen – noe tåkepraten kunne bekrefte at jeg var – og da var jo alt greit!
Jeg så etterhvert konturene av Husbergøya komme opp på babord side, så kompasskursen min var riktig, og da jeg rundet øya så jeg plutselig en tresnekke som kom ruslende ut mellom Skjælholmene og satte kurs innover Bunnefjorden! Jeg var visst ikke så alene som jeg trodde!
Jeg stoppet båten og slo av motoren der jeg lå øst for Husbergøya, og noterte meg at det var folk på øya også. Lå og duppet i 15-20 minutter og slappet av, før sola stakk fram i tåka. Da gikk det ikke lang tid før tåka forsvant – akkurat som havnesjefen hadde sagt – og da jeg startet opp motoren og rundet Husbergøya for å passere Langøyene – så krydde det plutselig av småbåter rundt meg. Det kom båter både fra Nesoddsiden og fra Malmøya/Ulvøya samt fra Oslosiden!
Kjørte inn igjen til Oksval etter å ha rundet Langøyene og kom meg fornøyd inn i båthavna igjen. Med andre planer for helgen ville det ikke bli noen båtturer da, så får vi se hva det blir til denne uken.
Vi var alle – båten, motoren og jeg – enige om at det hadde vært en fin tur!
Related Images:
