Hell i uhell

14572974_10153782582057032_3648412892549065348_nHelgen som var gikk ikke som planlagt, slik jeg skrev i mandagens blogginnlegg. Og mandag gikk det ikke stort bedre heller…

Som jeg skrev mandag endte jeg rett og slett opp med å gi opp prosjektet med å bytte skroggjennomføringer og pakkboks. Det ble for mye for meg, og jeg måtte bare innse at jeg har mine begrensninger. Og at jeg må punge ut for å få dette utført av folk som kan det.

Det var forøvrig ikke veldig overraskende. Jeg har vel egentlig ikke trodd selv at jeg ville klare å gjøre dette, men tvilte meg til slutt fram til å gjøre et forsøk. Og det slo altså feil.

Men samtidig har jeg begynt å tro litt på skjebnen. At det er en mening med alt. Det har jeg vel mer eller mindre gjort siden jeg traff Kvinnen i mitt liv på rehabilteringsoppholdet etter amputasjonen i fjor. Hadde jeg ikke blitt amputert ville jeg jo aldri truffet henne.

Og her jeg sitter og skriver nå, så sitter jeg med samme følelse. Søndag begynte jeg nemlig med å skru ting tilbake. På toalettet og på sjøvannsgjennomføringen til motoren, som ligger under en dørkplate ute i cockpiten. Jeg hadde løsnet en kuleventil og en stor mutter på selve gjennomføringen, og skrudde så disse tilbake.

img_0981Mandag morgen dro jeg til Maritim og kjøpte inn mer bunnstoff ettersom jeg jo hadde feilbergent på det også, slik at vi ikke ble ferdige med å stoffe båten på lørdag… Sunniva og Victoria kom og hjalp meg med å bli ferdig med malingen.

Deretter snakket jeg litt med havnesjefen og forklarte at jeg hadde funnet ut at dette var for meg og at jeg hadde bestemt meg for å sette dette arbeidet bort. Han spurte meg da hva jeg hadde gjort når jeg satte ting tilbake på plass, noe jeg forklarte. Da spurte han om jeg hadde brukt gjengetape på sjøvannsgjennomføringen når jeg skrudde kuleventilen på plass.

Det hadde jeg selvsagt ikke! Gjengetape har jeg om bord, flere ruller, men jeg hadde ikke tenkt på å sette på ny, selv om jeg jo hadde sett rester av den gamle på gjennomføringen da jeg løsnet ventilen… Den ville ikke vært tett nok uten tape, så dermed måtte jeg til pers med å skru ut ventilen igjen for å tvinne rundt med gjengetape før jeg skrudde kuleventilen på plass.

Men først dro jeg hjem for en matbit før jeg dro tilbake igjen i havna litt før klokken 18 og satte i gang med å ordne opp.

Da jeg skulle ta den siste tørnen med skiftenøkkelen for å stramme ventilen én omgang til, så skjedde det fatale: Hele gjennomføringen knakk! Rett av! Og jeg som skrev tidligere at gjennomføringen ikke så så verst ut… Men jeg har jo lest at selv om gjennomføringene ser bra ut på utsiden, så kan de være helt ødelagte på innsiden. Og her fikk jeg et håndfast bevis på det siste!

Gjennomføringen er av messing, og er den som ble satt inn i båten for 42 år siden. Så jeg har jo hatt på lista mi at alle gjennomføringene skal skiftes, og det skulle egentlig ha skjedd i fjor, men da førte alt det jeg var gjennom til at alt ble utsatt. Så var det jo meningen at det skulle gjøres før sommerferien kom, men også da ble det utsatt. Og jaggu meg overveide jeg å utsette det enda en gang til…

img_0945

Brakk tvert av, gitt!

Båten skulle egentlig på sjøen igjen tirsdag morgen, men her sto jeg i båten med kuleventilen der den ene halvparten av gjennomføringen satt fast. jeg måtte rett og slett sette meg ned litt og puste sakte, for jeg kjente fortvilelsen komme med full tyngde. Hadde jeg hatt Ipaden med meg ville jeg logget meg inn på finn.no og tilbudt en billig snekke til salgs som prosjekt for en mer nevenyttig båtentusiast enn meg…

Skuffet og misfornøyd over meg selv, og frustrert over at jeg ikke klarte ting var jeg ganske langt nede. Satt og så meg rundt i båten og lurte på om det var noen vits i å fortsette. Bare selge hele makkverket og kjøpe en nyere med færre ting å reparere og skifte ut. Men så er det da at jeg er blitt ganske glad i den gamle balja…

Jeg krøp slukøret ut av båten og ned stigen til bakken, og ruslet bort til havnesjefen Thomas med kuleventilen i hånda. Jeg kremtet litt og mumlet noe om at jeg nok hadde fått et stort problem, og viste ham gjennomføringen. Jeg tror han sukket langt inne i seg…Og han slo fast at jeg neppe kom på sjøen dagen etter. Ganske logisk slo han også fast at siden tilstanden var såpass dårlig på denne gjennomføringen, så var nok situasjonen akkurat det samme på de øvrige gjennomføringene, så her måtte det nok en skikkelig overhaling til.

14572974_10153782582057032_3648412892549065348_n

Restene av gjennomføringen sitter igjen inne i kuleventilen.

Etter å snakket med ham denne kvelden og deretter påfølgende morgen, så er vi blitt enige om at han og firmaet hans (som vel er et båtservice-selskap) skal ta å utføre jobben for meg slik at båten er på sjøen igjen om et par dager. Han sa at han som havnesjef ikke ønsket at båten min lå i havna i den tilstanden den var i nå, ettersom det rett og slett kunne utgjøre en fare for både havna og meg hvis den skulle synke – med de utgifter en heving av den ville få – så konklusjonen var at han tar hele jobben, også med tetting eller eventuell bytting av pakkboks. Da blir båten trygg og tett og jeg kan fortsette båtlivet trygt og sikkert og en god del kroner blakkere…

Vi har ikke diskutert pris, men akkurat det gir jeg nå blaffen i. Det viktigste er at båten blir ferdig og tett og trygg. Jeg har uansett et visst begrep om hva dette vil komme til å koste meg, ettersom jeg tidligere i sommer sendte endel forespørsler til 5-6 forskjellige slipper og båtverksteder i indre Oslofjord nettopp for å høre hva det ville koste å få byttet skroggjennomføringer og pakkboks. Svarene jeg fikk varierte fra rundt 7.000 kroner til det dobbelte – så jeg får håpe havnesjefen holder seg til den nederste enden av skalen, eller i det minste midt på…

Har det så vært utrygt og farlig å bruke båten fram til nå? Jeg tror vel ikke det. Det skal mye til for at gjennomføringen skulle ha løsnet mens jeg putret utpå, det må i så fall ha kommet som en følge av en grunnstøting eller kollisjon eller noe slikt, den var sprø inni, men ikke utenpå, og på utsiden av skroget er den i tillegg beskyttet av et gitter og ikke direkte utsatt for slag, samt mindre i omfang, så jeg vil vel ikke tro det.

Men at det var på høy tide å få gjort noe er det ingen tvil om – og det har jeg jo hatt som hensikt å få gjort.

Jeg må innrømme at jeg er litt spent på resultatet og om det blir utført etter planen. Jeg har jo nemlig veldig lyst å komme meg utpå igjen…

 

%d bloggere liker dette: