I helgen var jeg på et seminar i regi av redaksjonsklubben på jobben. Og heldigvis hadde seminaret denne gangen blitt lagt til et hotell med egen brygge! Dermed var jo løpet lagt!
Også forrige gang jeg var på klubbseminar tok jeg båten, da besøkte jeg Vollen for første gang og lot båten ligge ved gjestebrygga der før jeg tok bussen til Voksenkollen der seminaret foregikk. På returen søndag rakk jeg en tur innom Oslofjordmuseet før jeg dro hjemover etter en vellykket helg.
Men denne gangen hadde arrangementskomiteen overgått seg selv og booket seminaret til Holmen fjordhotell. Jeg hadde foreslått Oscarsborg selv, men det ble kanskje for dyrt?
Men uansett, Holmen har også egen brygge, så jeg var tidlig ute for et par måneder siden for å forhøre meg om jeg kunne legg til der. Svaret var ja, og da jeg tok en ekstra sjekk før helgen for å være helt sikker, så var svaret fortsatt ja, under forutsetning av at jeg ikke sov i båten! 😀
Hvilket ikke er noe problem å etterkomme ettersom jeg ennå ikke har møtt den hotellseng som er dårligere å sove i enn båtens madrasser…
Og med lite vind, blå himmel og sol lørdag morgen, så var det ingen tvil om at jeg skulle bruke båten til seminaret også denne gangen!
Jeg var på mitt første Halloween-party i Rygge på fredagskvelden, og måtte ta siste toget derfra og hjem, noe som førte til at jeg ikke var i seng før nærmere klokka to natt til lørdag.
Jeg hadde raskt beregnet at overfarten til hotellet ville ta i underkant av to timer, så planen var å dra avgårde ikke særlig senere enn 09.30 for å ha god tid til å rekke starten av seminaret, en lunsj!
Men selvsagt måtte jeg klare å forsove meg, såapss at jeg valgte å ta Bippe ned til båthavna. Når jeg ikke kommer tilbake samme dag bruker jeg stort sett å ta buss eller eventuelt drosje (hvis langvarig tur med mye bagasje) ettersom jeg ikke liker å la den stå nede i båthavna, men denne gangen tok jeg den ned ettersom jeg ikke hadde tid til å vente på bussen.
Resultatet var at jeg ikke kom meg avgårde før klokka 10.50! Tøffet avgårde i flott høstvær, omtrent null sjø, blå himmel og sol. Dette var forøvrig min første tur med båten i den originale kalesjen som jeg satte på tidligere i uka ettersom den blå jeg har brukt hittil – og som er adskillig nyere enn denne oransje fra 1974 – og den var en litt spesiell opplevelse.
Jeg følte meg virkelig satt tilbake til 70-tallet i denne versjonen av båten! Samtidig savner jeg vinduene som er på siden i den blå kalesjen. Denne originale har ikke sidevinduer og man blir da litt mer innstengt. Men samtidig har den et par finesser ved lukkingen både i toppen og på sidene som gjør den mer tettere enn den blå jeg har. Jeg har allerede bestemt meg for å bruke denne kalesjen som mal når jeg må bytte ut den blå, men regner med at den blå holder noen år til!
Turen gikk rett over fjorden i retning Vassholmene, så over Bjørnen, inn i Middagsbukta (der det vel lå to-tre båter denne lørdag formiddagen) og så over til Holmen fjordhotell. Jeg ankom hotellet etter bare 1 time og 25 minutter, så jeg hadde nok feilberegnet noe…og med stille sjø og lite strøm holdt jeg jo toppfart hele tiden.
Gjestebryggeanlegget til hotellet var helt tom, så jeg la meg på innsiden av den ene flytebrygga som lå der. Underlig nok hadde den ikke ordentlige fortøyningsringer eller pullerter på den siden, så jeg måtte dra fortøyningene over på den ytre siden.
Men jeg rakk fint lunsjen og seminaret, selv om jeg altså startet 1 time og 20 minutter senere enn planlagt!
Dagen etter, på søndag, var seminaret over ganske tidlig, og under frokosten hadde jeg fått spørsmål fra en jobbkollega om hun kunne være med til Oslo? Jeg sa selvsagt ja, ettersom været var enda bedre denne søndag morgenen enn dagen før. Og jeg var jo ikke lei for å kunne ta en omvei hjemover og være ute på sjøen litt til! På denne årstiden må man benytte enhver anledning når det er fint vær til å komme seg utpå!
Ved avgang fikk vi også en passasjer nummer to, så da hadde jeg to kvinnelige lettmatroser om bord! 🙂
Turen tilbake gikk samme rute helt til vi hadde passert gjennom Vassholmene, da satte jeg kursen over mot Huk og passerte Dyna fyr. Deretter en liten svipp gjennom kanalen på Tjuvholmen før jeg slapp av følget på selveste Honnørbrygga. Kvinnelige passasjerer må jo settes av et sted med stil! 🙂 Turen tok ganske nøyaktig 1 time og 50 minutter.
Jeg tror ikke at jeg overdriver når jeg sier at passasjerene var svært fornøyde med turen, til tross for en noe sliten, møkkete og rotete båt! Jeg har begynt med litt demontering for å begynne å pusse på litt treverk, samt at jeg skal få fastmontert batteriladeren samt den automatiske lensepumpa jeg kjøpte i sommer.
På denne turen hadde jeg også med meg den nyinnkjøpte VHF-en. Jeg har ikke tatt lisensen ennå, så jeg har ikke lov til å bruke den, men jeg kan i alle fall konstatere at den virker. Rett før vi passerte Vassholmen fikk vi også inn en beskjed fra Tjøme Radio til «alle båter» om en båt som hadde behov for å bli tauet inn til land ved Bjerkøya.
Med min båt ville det vel tatt nærmer 45 minutter å snu og komme til unnsetning, men jeg hørte at vedkommende raskt fikk hjelp, og alt var i orden før vi hadde kommet fram til Dyna fyr. Men jeg kjente samtidig på den litt ugne følelsen av at jeg hadde lyst til å svare og tilby hjelp om det ikke var noen andre og raskere båter i nærheten, men samtidig vssiet jeg jo også at jeg egentlig ikke hadde lov til å gjøre det! For jeg har jo ikke lov til å bruke VHF-en når jeg ikke har tatt VHF-sertifikatet… Så jeg tror nok jeg skal få gjort det så fort som mulig!
Nok om det, etter å ha sluppet av gjestene tok jeg meg en liten tur rundt Vippetangen, duppet litt utenfor Sørenga og dro deretter gjennom sundet ved Heggholmen før jeg lå litt og duppet igjen ved Nakkholmen og ventet på at et større containerskip skulle passere på vei inn til Sjursøya. En siste pause tok jeg litt utenfor Oksval før jeg etterhvert, og noe motstrebende, tok båten i til båsen.
En flott tur med hyggelig selskap på returen, og et fantastisk flott turvær – høsten på sitt beste! Jeg håper på flere slike dager og turer også i november og desember, for dette ble nok siste tur i oktober.