For en som har båten i bruk hele året er det 1. januar som er startskuddet for en ny båtsesong. Men det er likevel et fast vårtegn som hvert år markerer at det begynner å nærme seg hovedsesongen, for å si det slik. Og det årvisse vårtegnet kom i postkassa i går.
Fra dag én som båteier har det aldri vært tvil hos meg om at jeg skulle være medlem i Redningsselskapet. Og der har jeg vært totalmedlem siden 2013. Det kommer jeg også til å fortsette med, selv om jeg og Redningsselskapet ikke er så gode venner som før, noe som hovedsaklig skyldes deres støtte til det urettferdige og unyttige vestpåbudet.
Men nok om det.
Det er sjelden jeg ser positivt på regninger som dukker opp i postkassa, men når den tykke konvolutten med medlemskort og klistremerker (til å sette på båten for å bekrefte betalt totalmedlemsskap også i 2017) kommer, da er det bare glede å spore!
Jeg ser det som en ekstra trygghet som enbeint skipper som drar alene utpå i vel 90 prosent av turene mine, å være medlem av Redningsselskapet. Og jeg har to ganger måtte tilkalle dem også. Ikke for noe veldig alvorlig eller livstruende, men likevel. Og det kostet meg ikke ett øre siden de skarve 850 kronene for totalmedlemsskap var betalt. Det ville blitt adskillig dyrere om jeg skulle ha betalt for tauingen til hjemmehavna!
Jeg satte nemlig et tau i propellen i desember 2013, og måtte taues hjem til båthavna. Det var andre gangen jeg måtte be om hjelp. Første gang var mindre alvorlig, men ganske frustrerende for en nybegynner. Det var i slutten av november samme år. Da satte roret seg fast slik at båten gikk rundt i ring hele tiden! Etter å ha prøvd i over én time ga jeg opp og ringte Redningsselskapet. Drøye timen etterpå løsnet roret av seg selv etter at jeg hadde fiklet med det, og jeg kunne tilbakekalle skøyta.
Begge disse episodene skjedde mens jeg var veldig fersk som båteier og etterhvert har jeg lært å ikke ratte så kraftig at roret setter seg fast. Tau i propellen har jeg også unngått!
Det eneste jeg ikke bruker lenger av det som kommer i posten, er loggboka. Den har bare plass til 60 turoppføringer, så den sluttet jeg å bruke allerede i 2014… 😀
Så nå kan jeg snart tusle ned til båthavna, fjerne merkene fra 2016 og sette på de nye merkene og se fram til mange fine og trygge turer også i år!
Related Images:
