Tur i tåkehavet

Helga som var, hvis vi regner fredagen som en del av helga, ble det to turer med båten. Det var flott vær fredag, med blå himmel og stille sjø, mens himmelen var skjult under tett tåke på søndag. Men båttur ble det! Og jeg rundet tur nummer 320 totalt!

Fredag kom jeg meg ut av båthavna rett etter klokka 15 på ettermiddagen. Jeg var litt spent når jeg dro ned til havna ettersom jeg jo forrige mandag skrev et blogginnlegg om at det kanskje var på tide å flytte båten litt lenger ut på bryggeanlegget. Årsaken var jo at jeg prøvde meg på en tur søndag 12, men ombestemte meg fordi det var endel is og issørpe der båten lå. 

Men det skal ikke mye til denne vinteren før isen forsvinner eller kommer tilbake, og med et par dager med milde temperaturer og plussgrader, slik som det var nå på fredag, så var all isen borte denne gangen. Utover i denne uka og ut i neste uke er det i tillegg meldt plussgrader, så dermed kan det bli mange muligheter til nye turer, så lenge tåka holder seg unna…

Da jeg dro ned til båthavna fredag ettermiddag hadde morgentåken forsvunnet og på webkameraet var det blå himmel og sol. Jeg somlet litt med å komme avgårde, og var derfor litt sent ute. men isen glimret som sagt med sitt fravær, så da var det bare å kaste fortøyningene og komme seg utpå! Riktignok så jeg at det var noen nye tåkedotter på vei, jeg skulle nok ha vært her et par timer tidligere, men utpå kom jeg nå!

Tåkedottene legger seg i båthavna når jeg er på vei ut…

Jeg valgte å dra inn mot Osloøyene igjen, hovedsaklig for å se om det var mye is mellom øyene. Forrige gang jeg prøvde måtte jeg snu ved Gressholmen, så jeg var litt spent. Det hadde jo vært noen dager før denne fredagen hvor temperaturen hadde vært nede i 7-8 minusgrader.

Og første antydning til is oppdaget jeg med en gang jeg kom ut av båthavna. Det lå små, løse stykker av tynn is strødd utover sjøen. Og i tillegg lå det en stripe litt lenger ut med litt mer fast is. Likevel var den nok såpass løs at jeg kunne ha kjørt gjennom uten problemer, men jeg liker ikke å gjøre det av sikkerhetsmessige grunner, så derfor kjørte jeg langs isflaket nesten til jeg kom til Tangenlaget, da det løste seg opp og jeg kunne ratte til styrbord og kjøre mot Osloøyene.

Fyret ved Bleikøya med tåkelag på vei…

Været var jo fantastisk på alle andre måter denne fredag ettermiddagen med varmegrader, sol og blå himmel. Og sjøen var speilblank og innbydende. Etter å ha passert isflaket satte jeg kursen mot Rambergøya og dreide til babord mot Gressholmen. Til styrbord så jeg litt ismasse som lå flytende ved nordre del av Langøyene og mot Malmøya lå det et tåkedekke. Men mot Gressholmen var det ikke noe særlig is å skue, så jeg kjørte videre vestover. Innimellom lå det noen løse og tynne isflak her og der, men ingen kompakt masse. Jeg valgte å ikke dra innover mot Bjørvika, men rundet Lindøya og fortsatte inn mot Nakkholmen.

Sjursøya i horisonten, Rambergøya til babord.

Jeg så en fiskebåt som kom fra Oslo havn og rundet Lindøya og Heggholmen, og idet jeg snudde mot Nakkholmen så jeg en annen snekke, kanskje litt større enn min, samt en kajakkpadler komme vestfra. Så jeg var ikke helt alene!

Da jeg kom ut mellom Lindøya og Nakkholmen og satte kursen over mot Oksval igjen, fortsatt uten å ha støtt på noen ishindringer, kom tåka innerst fra Bunnefjorden med full styrke. Jeg hadde knapt fått passert fyrlykta ved Raudsekkene før jeg var omgitt av tåke og bare hadde et par meters sikt.

Jeg hadde forberedt meg på dette ved å sjekke AISen både til Marine Traffic og På Sjøen – og hadde konstatert at ingen større fartøyer var på vei ut fra eller inn til kaianlegget ved Sjursøya, så jeg visste at jeg kunne krysse strekket mot Oksval uten problemer. Jeg er spesielt nøye på å sjekke dette i tåke og under nattseiling. Heldigvis har jo mesteparten av alle større fartøyer AIS.

Jeg var ikke helt alene utpå…

Jeg har begynt å like å være utpå sjøen i tåke, i alle fall når været er såpass fint som det var nå, med helt stille sjø. Det er ingen heksekunst å styre gjennom tåka med kompasskursen, men det er samtidig utrolig hvor lett det er å komme ut av kurs! Det skal ikke mer enn noen sekunders uoppmerksomhet før båten plutselig er på vei i en helt annen retning! Mens jeg står og styrer båten og ser framover (for å se etter is og eventuelle andre småbåter, kajakkpadlere, tømmerstokker eller hva nå som kan finne på å flyte i sjøen), så kan jeg ha følelsen av at jeg styrer rett fram og er på riktig kurs, men en rask titt ned på kompassretningen viser at jeg plutselig er over 90 grader ute av kurs!

Du blir jo helt desorientert når du kjører i tåke. Men det er både spennende og gir en helt spesiell stemning å bakse rundt der! 😀

Jeg kom meg fint inn i båthavna igjen, og støtte heller ikke på det isflaket som jeg hadde omhyggelig unngått på veien ut av havna. Enten hadde det drevet av sted, eller blitt oppløst.

Jeg var utpå i 1 time og 40 minutter og storkoste meg med kaffe og matpakke, og før tåka omhyllet meg fikk jeg også med meg skiskytterstafetten på iPaden!

Jeg hadde håpet på en liten tur også på lørdag, selv om det var meldt ganske grått da, men måtte droppe det ettersom tåka lå konstant hele dagen.

Søndag var det meldt omtrent like fint vær som på fredag, men både på webkameraet og utenfor der jeg bor var tåka så tykk at jeg kunne ha festet en båtshake i den…

Etter at yngstebror Bø hadde skutt og gått seg til en ny sølvmedalje i skiskytter-VM så jeg imidlertid tegn til at tåka var på retur. Både på webkameraet og utenfor, så jeg tok med meg kamerasekk, kaffe og iPad og dro ned til båthavna.

Bildet er faktisk ikke uskarpt, det er tåka som har skylden!

Da jeg var framme hadde tåka kommet tilbake, men jeg kunne se litt solglimt på vestsiden, og bestemte meg for å ta en liten svipptur likevel. Sola ville gå ned om knappe 40 minutter, men jeg tenkte at jeg vel kunne rekke en tur til Ildjernet og tilbake, særlig hvis tåka løste seg opp på andre siden av Nesoddtangen. Så da klokka var ti minutter på fem søndag ettermiddag putret jeg ut av båthavna igjen.

Det var noen andre i båthavna som litt vantro tittet etter meg der jeg dro inn i tåkeheimen… 😀

Men jeg føler meg helt trygg så lenge været er fint ellers, og jeg tar mine forholdsregler og tøffer litt saktere avgårde for å kunne orientere meg lettere og reagere raskt med unnamanøver hvis noe plutselig skulle dukke opp. Heller ikke denne gangen var det noen lasteskip på vei inn eller ut, men jeg så at Nesoddenferga var på vei inn. Det vil si, jeg så den ikke, men jeg hørte tåkeluren og så den på AIS…

Jeg så først ferga da jeg nærmet meg brygga på Nesoddtangen, og ventet til den hadde lagt til før jeg dro videre og rundet Signalen (der rivningsarbeidet er i full gang) og satte kursen mot Ildjernet. Tåka var enda tykkere her enn det den hadde vært da jeg dro ut fra Oksval! Jeg knipset løs med kameraet, og fikk problemer med autofokusen. Den fant nemlig ikke noe å fokusere på i tåkehavet! Å sette den på manuelt kunne jeg heller ikke gjøre, for det var jo så grått at jeg ikke ville kunne klare å gjøre det! Så løsningen ble å la en del av båten synes i forgrunnen slik at autofokusen kunne stille seg inn på den, samt kjøre landskapsprogram på automatikken slik at også tåkehavet og det lille glimtet av sjøen foran båten også ble gjengitt noenlunde skarpt…

Etter en titt på klokka valgte jeg å snu båten litt før jeg hadde nådd Flaskebekk brygge (ifølge kartplotteren – for jeg så jo ikke brygga!) for å komme meg tilbake til båthavna før det begynte å bli mørkt. Å navigere i tåke synes jeg er litt morsomt, men kombinasjonen mørke og tåke tror jeg at jeg skal holde meg unna….

Sola befant på den andre siden…

Så jeg var utpå i litt under én time denne søndagen, men fornøyd likevel! Og nå er det jo slik at det blir et par minutter lysere for hver dag nå. Fredag gikk sola ned 17.14 og søndag 17.22, så det blir stadig lysere, noe som betyr at jeg nå allerede kan klare å få en times tid utpå sjøen etter jobb før det blir for mørkt.

I alle fall så lenge tåka holder seg unna og helst skyene også! Og når sommertiden innføres i slutten av mars får jeg jo en helt time ekstra med dagslys, så frekvenshyppigheten når det gjelder båtturer vil øke jevnt og trutt!

Solnedgang i tåke. Bak den grønne staken skimtes brygga på Nesoddtangen.

Turen på søndag var min femte i år (og nummer 320 totalt). Nå ligger jeg foran skjema sammenlignet med fjoråret. På denne tiden i 2016 hadde jeg nemlig bare fått tre turer. Men jeg ligger dårlig an sammenlignet med 2015 og 2014, da antall turer på samme tidspunkt var henholdsvis 13 og 7…

Related Images: