Sjøluft gir ikke alltid god effekt…

Det ble en dramatisk start på helgens ene båttur, med et mayday-signal i VHF-en i det jeg tøffet ut av båthavna på en tur jeg i utgangspunktet var usikker på om jeg skulle ta.

Jeg hadde nemlig vært litt dårlig de siste dagene, og måtte ta det litt med ro. Samtidig har det forsåvidt vært fint båtvær, bortsett fra litt for mye vind.

Jeg hadde i flere dager sirklet meg inn på båttur på lørdag, ettersom søndagen skulle brukes til kjærestebesøk. Og når lørdagen opprant og jeg tittet ut av vinduet allerede i ni-tiden på morgenen (tidlig til å være meg på en fridag!) så var det blå himmel og sol. Neste trekk – nesten en daglig rutine – var å sjekke webkameraet til båten. Der så jeg det samme, blå himmel, blikkstille sjø.

Men formen var fortsatt ikke så veldig bra, så jeg ble liggende og tenkte jeg kunne prøve en time til på øyet og se om jeg ble bedre.

Den timen ble til nærmere to og en halv…og da jeg tok samme sjekk da, hadde det snudd fullstendig. Ute var det overskyet og da jeg sjekket både webkamera og Yr, viste det vind i 6 m/s… Rapporter fra bekjente i Oslo fortalte om snø!

Men opp måtte jeg nå da uansett, og etter litt frokost, kaffe og en halvtime bak trommesettet, sjekket jeg ståa på ny. Det viste seg å være delvis overskyet og vinden på retur, ned i 4 m/s ved Oksval Brygge, ifølge Yr.

Formen var fortsatt laber, men jeg tenkte at litt frisk sjøluft kanskje kunne hjelpe? Det var jo tross alt én uke siden forrige båttur, så kanskje det ville hjelpe å komme utpå litt?

Jeg hadde opprinnelig lekt med tanken på å ta en dagstur til Oscarsborg. Så på nettet at mange båtvenner hadde tatt turen dit denne helgen, og bilder derfra viste sol, blå himmel og stille vann. Men ettersom jeg var så sent ute, så skjønte jeg jo at det ikke ville gå. Så en tur blant Osloøyene nok en gang var målet.

For meg er det egentlig ikke så viktig hvor turen går, bare jeg er underveis, hører motoren dunke jevnt og trutt under meg og kjenner litt vugging og frisk, salt sjøluft så kan jeg gjerne kjøre rundt i ring for den saks skyld! 😀

Jeg var ikke nede i båthavna før klokka var litt over fire på ettermiddagen, og fikk straks en overraskelse da jeg kom ned. Det viste seg at babord fortøyning i baugen var revet av! Selve tauet lå slengt oppå baugen, så det må det ha vært noen forbipasserende som har gjort? Og årsaken så jeg fort: Karabinkroken som jeg fester fortøyningen med var knekt tvers av! Jeg skjønner egentlig ikke hva som har skjedd? Ikke har det vært noe særlig til uvær heller den uke som har gått siden jeg sist var på tur? Det har blåst maks 8-9 meter i sekundet, og den kroken har tålt både 15 og 16 m/s det halvannet året jeg har brukt denne løsningen?

Årsaken til at jeg har valgt denne løsningen for baugfortøyningene har jeg vært innom før, men jeg kan raskt repetere: Jeg har valgt dette, etter råd fra havnesjefen, fordi jeg da slipper å gå langs dollbordet og fram til baugen for å løsne fortøyningene der hver gang jeg skal på tur. Dette er gjort spesielt med tanke på båtbruken om vinteren, med snø og is og store sjanser for å skli og falle uti. Med tanke på min noe reduserte balanse på grunn av det amputerte benet, så falt vi ned på denne løsningen av sikkerhetsgrunner. Og det har fungert helt utmerket, også gjennom de kraftige ødeleggelsene av båthavna i januar i fjor.

Jeg får bare notere det som en ny erfaring, og innse at jeg nok aldri kommer til å få noen forklaring på hva som har skjedd, men samtidig lurer jeg litt på hvorfor noen har tatt seg bryet med å slenge tauet opp på baugen? Kanskje de så at det ikke var festet, fikk tak i det og skulle feste det for meg, men så oppdaget at kroken var ødelagt? Det er vel det eneste jeg kan komme på i farta. Vel, ny krok skal kjøpes inn umiddelbart! Båten ligger fortsatt trygt fortøyd ettersom den ligger med spring på styrbord siden mot kaikanten, og er fendret godt på begge sider.

Etter denne oppdagelsen var det bare å komme seg avgårde ut og på sjøen! Jeg regnet med at jeg ville kunne være utpå et par timer i alle fall og gledet meg til det. Båten startet opp med en gang etter at jeg hadde fylt på dieseltanken med de 20 literne fra den ekstra reservekanna jeg hadde tanket i november. Etter forrige tur lå nemlig tankmåleren på mellom 1/4 og null…

Nå har jeg bare den faste femliteren igjen i reserve. Så neste tur blir nok til et sted for å tanke! Om det blir Oksenøya eller Oppegård båtforening får vi se. Blir det sistnevnte må jeg i alle fall sørge for å komme meg dit når det er flo, hvis ikke klarer jeg ikke å komme meg opp på og ned fra kaia. Rutinen da er at jeg fyller på den fem literne fra reservekanna før jeg fyller tanken, for deretter å fylle reservekanna opp med fersk diesel. Dette gjør jeg jevnlig slik at ikke dieselen i reservekanna skal bli for gammel. Jeg vet egentlig ikke om det er noen vits i å gjøre det, men jeg tenker at det vel er en grei forholdsregel å ta?

Da jeg endelig var på vei ut av båthavna begynte det å sprake i den bærbare VHFen som jeg alltid har med. Jeg mente jeg oppfattet et mayday og slo straks volumet opp. Da kom Tjøme Radio inn og anropte den som hadde varslet. Jeg vet ikke helt hvor mye jeg kan si om dette ettersom man har taushetsplikt, men det viste seg uansett at det var en dykker som hadde problemer ved en av Osloøyene. Jeg lurte litt på om jeg skulle melde meg, men før jeg hadde fått bestemt meg meldte både en av båtene til Båtservice seg, samt en annen båt i nærheten. Så kom raskt både politibåten, redningsskøyta og brannbåten på lufta også, så da valgte jeg å bare lytte videre.

Sorry, men hvis du noengang kommer i havsnød og trenger øyeblikkelig hjelp, så er du ille ute hvis jeg er nærmeste båt… Med min fart ville jeg vært på stedet på en halvtime, mens de andre båtene som meldte seg var der på 5-6 minutter!

Et annet aspekt ved denne opplevelsen var at det minte meg på at jeg må få gjennomført VHF-eksamen nå. Kanskje det er noen messetilbud på Sjøen for Alle som jeg kan benytte meg av? Jeg hadde store planer om å få tatt eksamen før jul, men så løp tiden fra meg, og etter nyttår har det vært så mye annet styr at jeg aldri har kommet i gang. Men jeg har alltid VHF-radioen med i båten og lytter på kanal 16. I dette tilfellet ville jeg egentlig ikke hatt lov å melde meg, ettersom jeg ikke har lisens. Skjønt, ved nød kan alle bruke den, og hadde ingen andre svart ville jeg meldt meg og guffet på det lille jeg kunne!

Jeg la forøvrig merke til at det ikke var alle som brukte den foreskrevne prosedyren i dette tilfellet heller, i en opphetet situasjon er det ikke lett å holde hodet kaldt, men posisjonen ble rask angitt sånn omtrentlig, nøyaktig nok til at man skjønte hvor dette var. Slikt sett var det veldig nyttig for meg å følge kommunikasjonen. Og såvidt jeg forstod gikk det bra!

Vel, jeg fortsatte turen som planlagt, og kjørte over fjorden, inn ved Rambergøya, videre til Bleikøya og det lille sundet mellom Bleikøya og Sjursøya. Ved sistnevnte så jeg nå at de store steinblokkene som var lagt der til utfylling nå hadde fått beplanting på toppen, med busker og jord. Det skal vel bli gress der etterhvert. Konstaterte også at det så ut som seilskuta «Johanna» lå på slippen der fremdeles. Den gikk jo på grunn utenfor Nesodden i fjor, og eierne gikk raskt ut og lovte at den skulle settes i stand til årets sesong. Vi får se hvordan det går.

Så gikk turen mot Sørenga og Vippetangen før jeg passerte Hovedøya. Utenfor Vippetangen observerte jeg en annen båt, så nærmest ut som en åpen snekke ettersom den så litt bredere ut enn en vanlig passbåt, og jeg kunne heller ikke se noen påhengsmotor. Men den var litt på avstand, så jeg fikk ikke sett nøyere etter.

Deretter rundet jeg Hovedøya, kjørte forbi Lindøya og Gressholmen gjennom det som jeg gjerne kaller for «veikrysset», men som heter Springeren på kartet…men det minner meg da uansett om et veikryss med Hovedøya, Lindøya, Bleikøya og Gressholmen på hvert sitt «hjørne». Kjørte deretter forbi Langøyene og rundet Husebergøya på østlig side, mellom den ene Skjælholmen og Husebergøya.

Men jeg hadde ikke veldig lyst til å avslutte båtturen riktig ennå, så istedenfor å dra inn til Oksval igjen, så rundet jeg Nesoddtangen og kjørte langsetter Nesoddenlandet til Flaskebekk. Så satte jeg kursen rett over fjorden og kom over på Bærumssiden. Kjørte mellom de to Vassholmene og deretter etterhvert over til Nesodden igjen.

Opplevde en nydelig solnedgang på vei over fjorden, og ved Vassholmene kunne jeg se at den løse flytebrygga som jeg oppdaget på en tidligere tur fortsatt lå der.

Jeg sendte en epost til seilforeningen som har klubbhus der og sa ifra forrige gang, og fikk raskt svar der de takket meg for tipset og skulle se på den. Den ser jo ut til å ligge fast i en moring, så de gjør vel neppe mer med den før det begynner å nærme seg sesongstart der ute, tenker jeg.

På den siste delen av turen løyet også vinden og det var blikkstille på veien hjem.

Ble en flott tur på to timer og 45 minutter, og etter å ha fortøyd i båthavna så jeg Dagsrevyen på iPaden før jeg hoppet på «Bippe» og dro hjemover.

Turen hadde som vanlig vært vellykket, men da jeg kom hjem var jeg fortsatt like uggen i kroppen, så sjølufta hadde ikke hjulpet nevneverdig på formen denne gangen…

Men godt med en tur på sjøen er det alltid, og den ble jo relativt begivenhetsrik denne gangen!