Bare to dager etter at jeg bestod eksamen til «VHF-lappen», så kom sertifikatet i posten. Ved siden av båtførerbeviset er det det eneste dokument av «sertifikat-type» jeg besitter… For jeg har ennå ikke rotet meg til å ta lappen hverken for bil eller motorsykkel. Var nærmest det siste, men så kræsja jeg under opplæring og kom liksom aldri tilbake på sporet…
Jeg tok båtførerprøven i 2014 – selv om jeg på grunn av alder egentlig slapp unna kravet – og klarte det med et par slurvefeil, men godt innenfor feilmarginen. Og nå har jeg altså gjort det samme med VHF-prøven, som jeg nylig skrev om. Og det på tross av at jeg hater alt som minner om skole, pugging og eksamener! Men det er vel annerledes når det er noe jeg virkelig brenner for?
Jeg husker jo at jeg var veldig nervøs da jeg skulle ta båtførerprøven våren 2014, jeg gikk da et kveldskurs over to dager. Det var mye å ta inn og jeg lærte endel småting som var nyttig – og fikk noen aha-opplevelser også! Men jeg klarte meg gjennom det også!
Og for å si det slik – om jeg i framtiden skulle finne på å ta noe mer slike sertifikater – så er vel fritidsskipper det mest nærliggende – særlig hvis jeg velger ei skute over 50 fot som min bobåt… Men det er i så fall ennå en stund til, og planene mine går mer i retning av mellom 40 og 50, men man vet jo aldri… Lappen på fire eller to hjul har jeg ingen planer om å prøve meg mer på.
Er litt imponert over at kortet kom så raskt i posten, mandag ettermiddag rundt 15.30 startet jeg med eksamen, og onsdag morgen lå altså kortet i postkassa! En annen ting jeg er imponert over er at de regner med at jeg lever en stund til, det er nemlig gyldig helt til jeg fyller 100 år! 😀
Det kan man jo ikke være misfornøyd med!
Related Images:
