Etter en rolig og behagelig natt på Makrellrød måtte jeg ta meg en liten tur rundt på området før jeg kastet loss i retning Sand på Spjærøy. Et av målene mine for denne lille mini-ferien var jo nettopp å komme meg til noen steder jeg ikke hadde vært før, så derfor passet det meg jo utmerket å «mellomlande» her.
Som jeg nevnte i forrige innlegg så fikk jeg jo tilbud om å låne båtplassen til et annet medlem av båtforumet – og jeg synes egentlig det er helt fantastisk å gjøre slikt. Ikke har jeg møtt vedkommende heller, men kanskje jeg gjør det en gang? Østfoldtreffet som jeg var på vei til er jo da også et arrangement for de som er medlemmer av Båtplassen. På turen nedover kom det også til stadighet gode forslag til hvor jeg kunne legge til med båten, men jeg valgte altså Makrellrød – bare navnet er jo verdt en tur i seg selv! 🙂
Jeg tok meg en liten tur i land og så meg rundt om på området. Det virket som det lå litt avsides til, det var liksom ikke noen butikker eller slikt å se i nærheten, men et koselig klubbhus og flott natur. Det finnes nok en båthavn lenger inn – som jeg også hadde tilbud om å komme til – men i og med at snekka mi ikke går så fort, så betød jo denne lille avstikkeren nesten 45-50 minutters «ekstra» reisetid ettersom jeg måtte kjøre innover Krogstadfjorden istedenfor å fortsette forbi, noe jeg jo vanligvis ville ha gjort.
Men det var stille og rolig der jeg lå og en fin plass.
Etter rundturen på land ble det litt frokost og kaffe på meg, og til slutt kom jeg meg avgårde. Som sagt tok det drøye 45 minutter for meg å komme ut av fjorden og deretter inn på den vanlige ruten videre. Det var fint vær også denne dagen, himmelen var blå og det blåste litt, men ikke mye. Jeg tok denne gangen den strakeste veien og kjørte på utsiden av Hankø, rundet Strømtangen og kjørte over Lera og inn ved Arisholmen, under broa ved Kjøkøya og videre.
Man skulle jo tro at jeg hadde lært av mine tidligere erfaringer, men faktum var at jeg manglet noe vesentlig på denne turen, akkurat som jeg gjorde på slutten av den andre sommerferieturen i fjor, nemlig insulin! I fjor bommet jeg på hvor mye jeg hadde med meg og måtte stoppe på veien tilbake for å hente mer. I år var det litt annerledes. Da jeg var ferdig på jobben fredag dro jeg jo rett i båten, det vil si, jeg stakk innom på apoteket på Jernbanetorget først, nettopp for å hente en ny pakke med insulin som jeg trengte, ettersom jeg hadde begynt på den siste insulinpennen. For denne gangen skulle jeg sørge for å ha med meg nok!
Stor var derfor overraskelsen da jeg fikk beskjed at jeg ikke hadde noen resept liggende! Den var rett og slett gått ut! Så dermed fikk jeg ikke hentet ut noe! Å dra på båttur uten nok insulin kan være livsfarlig for meg, så hvis jeg ikke fikk tak i det før jeg dro, måtte jeg avlyse hele turen. Det jeg gjorde da var å ringe til legekontoret og si ifra om at resepten måtte fornyes slik at jeg kunne få hentet ut insulin samme kveld eller dagen etter. Og det skulle de sørge for, så da startet jeg turen.
I fjor måtte jeg drar inn til Fredrikstad for å få hentet insulinen ettersom det var fullt i Ødegårdskilen, der det eneste apoteket på Hvaler ligger. I fjor var det fullt langs gjestebrygga der, og jeg ble nektet av en fjott å legge til ved en ledig plass på en annen, privat brygge, selv om jeg forklarte at jeg måtte på apoteket. Jeg gadd ikke krangle, men snudde og dro inn til Fredrikstad. Nå som jeg nærmet meg målet for turen måtte jeg derfor velge om jeg skulle dra inn til Fredrikstad eller satse på at det var ledig plass i Ødegårdskilen. Jeg valgte det siste, og hadde flaks.
Selv om det var pent vær og lørdag formiddag, så var nesten hele gjestebrygga og kaia innerst i kilen ledig. Så jeg fant fint en plass, fortøyde og spaserte innover. Jeg hadde jo googlet på forhånd, både i fjor og i år, så jeg visste omtrent hvor apoteket lå. Jeg fant det lett og ble ekspedert av en veldig hyggelig eldre mann, fikk insulinen min og gikk deretter over gata til Kiwi og handlet. Coop ligger jo på selve kaikanten, men jeg liker ikke Coop og foretrekker andre kjeder, så siden Kiwi lå nesten like nært, så dro jeg dit.
På veien tilbake kom jeg på at jeg måtte ha kontanter til båtreffet, og stakk innom Coop likevel for å se om jeg kunne få tatt ut litt der, for noen minibank var det ikke i nærheten. Svaret på Coop var nei, så da måtte jeg dra videre uten kontanter. (Og stikker ikke innom Coop for å handle neste gang heller…).
Deretter var det klart for sjarmøretappen til Sand, som lå under én time i min kosefart fra Ødegårdskilen. Like før jeg nærmet meg tenkte jeg at jeg skulle kalle opp treffsjefen på VHFen, men glemte det da jeg var framme. Men jeg hadde lagt en beskjed i båtforumet om at jeg nå hadde Sand i sikte, så da jeg putret inn til den anviste plassen sto det faktisk ikke mindre en fire – 4 – Båtplassen-medlemmer og ventet på å ta imot tampen! Samtlige har jeg jo hilst på fra før, en hyggelig gjeng som alltid er klare til å hjelpe og komme med gode råd og tips.
Jeg må innrømme at båten ikke akkurat er veldig presentabel for tiden, ute i cockpiten er jo passasjerstolen demontert (den kan vel egentlig kastes ved første anledning), men førerstolen har jeg ikke fjernet ennå. De nye stolene skal ikke monteres før etter at jeg er ferdig med beising/oljing og lakking. Det er veldig rotetete og møkkete, for å si det slik…så jeg skammer meg nesten over å tøffe rundt i dette oppussingsprosjktet.
Men jeg har bare meg selv å skylde på. Jeg KUNNE ha vært ferdig hvis jeg ville…
Uansett, praten gikk livlig for seg og jeg fikk tatt penger ut fra kiosken slik at deltakeravgiften ble betalt. Skuffelsen sto imidlertid restauranten Veldig Sulten for. På treffet i fjor vant jeg et gavekort under loddtrekningen. Jeg fikk brukt det da jeg var på høstferien i fjor, da stakk jeg innom, overnattet og spiste en god lunsj. Men jeg hadde fortsatt penger igjen på det, og tenkte at jeg kunne bruke resten nå i år, for det sto ikke noe utløpsdato på det, og da måtte det vel fremdeles være gyldig? Men svaret var nei. De anså det ikke som gyldig. Da må jeg innrømme at jeg ble litt sur, så denne gangen fikk ikke Veldig Sulten en øre fra meg. Jeg spiste og drakk medbrakt i båten, og hadde det like hyggelig.
Dårlig kundeservice synes jeg ikke fortjener å bli belønnet med at jeg kjøper middag og eks antall halvlitere. De kunne ha tjent gode penger på meg, men ikke denne gangen. Som forbruker er det bare én ting jeg kan gjøre når jeg blir dårlig behandlet, og det er å ikke bruke det stedet/bedriften/butikken. Enkelt og greit. Og neste gang jeg er i nærheten av Sand marina, så kjører jeg forbi og legger meg et annet sted.
Til neste års båttreff kommer jeg nok til å handle noe der, men ikke nødvendigvis masse. Man skal jo kose seg sammen med andre.
Men det skjer jo andre ting, og langt mer hyggelige ting, på et båtreff også. Nytt av året var at man kunne prøve seg på såkalt «airboard». Det så veldig morsomt ut, og jeg hadde veldig lyst å prøve. Det er veldig balanseavhengig, og jeg har jo ikke veldig god balanse siden jeg mangler et bein og stortåa på det jeg har igjen, og i tillegg tåler ikke den protesen jeg har nå vann og sjøvann særlig godt. Men hvis dette kommer tilbake enste år, og jeg har fått den protesen jeg har bedt om, som tåler vann, så har jeg lyst å prøve. Å stå på et brett med en vannsøyle under seg i flere meters høyde ser virkelig gøy ut!
Resten av dagen ble brukt til sosialisering og båtprat.
Dagen etter tok det en stund før jeg sto opp, og da var allerede endel av de jeg treffer innimellom dratt avgårde. Båten som lå ved siden av meg hadde problemer med motoren og nå oppsto det en interessant diskusjon om Redningsselskapet på brygga. Irritasjonen var nemlig stor over at den nærmeste redningsskøyta hadde droppet å komme på besøk til oss dagen før, som opprinnelig planlagt. Den dro istedenfor til Skjærhalden, ikke fordi den plutselig fikk et oppdrag, men etter sigende fordi det var flere folk der.
Men på Østfoldtreffet blir inntektene etter loddsalget tradisjonen tro gitt til Redningsselskapet, som bruker å være representert, og i år var det hele 31.000 kroner som ble samlet inn! Men ingen kom. Og denne søndag formiddagen var det litt håpløshet og oppgitthet å spore hos folk på brygga. Én ting var at folk var irriterte over at de ikke kom lørdagen, men en av de som kom til treffet hadde motorproblemer og ringte RS for å spørre om de kunne slepe ham hjem til hjemmehavna, som også var i Østfold. Han var totalmedlem.
Svaret var ja, men at det måtte han betale for. Men reglene var slik at hvis han kom seg ut av havna og stoppet der og deretter ringte, så ville han ha krav på gratis tauing… Dette flisespikkeriet var alle på brygga oppgitt over. Ikke minst fordi RS nylig har introdusert et Totalmedlem Ekstra-medlemsskap der du betaler enda mer og får noen flere rettigheter, blant annet å bli hentet i havn.
Slik reglene er nå har du kun rett til gratis assistanse hvis du ligger ute på sjøen eller i uthavn, ikke i gjestehavn. Selv om motor må repareres og det ikke er verksted i havna.
Svaret han fikk opprørte flere, og noen telefoner ble tatt. Til slutt endte det med at redningsskøyta kom etter et par timer. De tok seg god tid, kjøpte is og ruslet rundt i havna og pratet med folk – noe sent ettersom de fleste som var med på treffet hadde dratt… De pratet nesten ikke med han som hadde ringt etter assistanse, men vi fikk beskjed om at de visstnok skulle taue ham – som en øvelse. Men tiden gikk, og så ble de faktisk kalt ut på oppdrag, og lot havaristen sitte igjen, med beskjed om at en annen skøyte kunne hjelpe ham – mot betaling! Ikke akkurat verdens beste reklame for Redningsselskapet!
Enden på visa var at han ble tauet hjem av noen andre på treffet.
Mitt inntrykk er at folk er veldig oppgitt over Redningsselskapet, som virker mer interessert i å mase om penger enn å hjelpe medlemmene (bortsett fra hvis det er akutt nød). Slik er det også med meg. Jeg er totalmedlem, men det er det. Jeg er ikke interessert i å gi RS ett øre mer enn det jeg gjør, og alle tiggerbrev fra dem går rett i søpla. Det har blitt for mye.
Og det skal overraske meg meget om overskuddet fra Østfoldtreffet neste år går til RS…
I morgen skriver jeg mer om neste etappe, som gikk over grensen…
Related Images:
