Søndag havnet jeg et annet sted enn planlagt. Det er jo ikke noe nytt. Slik blir det gjerne når man har båt og må planlegge og justere ruter og «veivalg» etter vind og vær. Særlig når været forandrer seg så fort og så ofte.
Da jeg dro nedover for å delta på Østfoldtreffet var værmeldingene veldig gode. Sol og vind på mellom tre og fire meter i sekundet både på veien nedover, under treffet og dagene etterpå. Men som så ofte før så forandret dette seg. Og jeg har inntrykk av at værmeldingene i vår/sommer har vært mer ustabile og endret seg mer enn de siste årene? Kan hende det er innbilning, men det føles slik! Uansett, med tre og et halvt år bak meg som båteier så har jeg lært å sjekke været ofte, og fra ulike kilder.
Så allerede lørdag kveld var jeg klar over at det var meldt en god del vind dagen etterpå, da jeg hadde planlagt å komme meg til Koster og legge til på Ekenäs -en havn jeg ikke hadde vært i før. En annen på båtreffet, som hadde krysset over Oslofjorden fra Sørlandet i en båt noget større og raskere enn min, bestemte seg for å dra hjemover allerede lørdag kveld for å unngå det verste været.
Så da jeg takket for meg og tøffet ut av Sand Marina et par timer etter lunsj søndag, så var jeg usikker på om jeg ville kunne gjennomføre overfarten. Jeg bestemte meg for å kjøre ut av Asmalsundet og se hvordan sjøen var der. Jeg hadde også litt lyst til å se om jeg kunne legge til ved Festningsholmen og ta en titt. Hadde snakket med en lokalkjent før jeg dro og fått vite at det skulle være en brygge der som lå i le og som jeg kunne legge til. Hadde også lyst til å se om det var mulig å gå i land på selve Akerøya. Har jo passert det flere ganger, men aldri stoppet for å gå i land.
Men da jeg kom ut av fjorden skjønte jeg raskt at dette ikke var noe blivende sted for ei snekke. Jeg kjørte først mot Festningsholmen, men ombestemte meg og tenkte at jeg kunne gjøre et nytt forsøk senere i sommer, kanskje med døtrene om bord. Greit å ha litt mindre sjø og være flere når man skal legge til et sted før første gang. Da jeg så snudde for å se om jeg kunne fortsette utover mot Koster fikk jeg bølgene for mye inn fra siden, og siden det skulle bli enda litt mer vind, så snudde jeg og kjørte inn i sundet igjen.
Jeg la bort planene om å prøve å komme meg til Sverige denne gangen, og fant ut at jeg istedenfor kunne tenke meg å «sose» litt rundt i området rundt Hvaler. Helt tilfeldig valgte jeg å dra inn over til Kirkøy og rotet litt rundt blant øyene der. Så kom jeg på at Brattholmen ikke lå så veldig langt derfra, et sted jeg har fått varmt anbefalt av flere, så da tenkte jeg at jeg kunne prøve meg der. Da jeg ankom øya kjørte jeg litt rundt på nordenden, var på nippet og gå inn ettersom det var ledige plasser der, men så registrerte jeg at bølgene i Singlefjorden ikke så så ille ut, så da ombestemte jeg meg nok en gang og satte kursen mot Sverige.
Da jeg kom utpå gikk det fint et godt stykke, omtrent helt ned til jeg passerte Reiertangen. Jeg hadde jo bølgene mot meg, og nå da jeg nærmet meg området som kalles Sekken, så ble det som forventet noe grovere sjø. Værmeldingen viste at det skulle blåse rundt ni meter i sekundet, men noen av bølgene var helt klart større enn det. Jeg hadde jo fra starten av krysset forsiktig litt skrått over mot svenskesiden, med tanke på å komme inn i smulere svensk farvann ved Ledsundholmen, men når jeg kom dit så følte jeg at det blåste såpass mye at det ikke ville være trygt å gå tvers over for å komme inne der.
Så jeg fortsatt med litt forsiktig skråkjøring der jeg raskt vendte båten rett opp mot bølgene når jeg så det kom en større bølge… Ble litt våt i håret ved noen anledninger, for å si det slik… 🙂
Jeg endte med å gå inn ved Tjurholmen og da la sjøen seg omtrent umiddelbart. Møtte flere båter som kom gjennom Långörennan og skulle over til Norge. De fikk nok en tøff overfart, men regner nesten med at de tok bølgene i hekken for sikkerhets skyld, for de var såpass små at jeg ikke ville ha kjørt rett over fjorden med de bølgene som var da.
Turen inn til Strömstad gikk helt fint og jeg la til ytterst på dagbrygga fem timer og fem minutter etter at jeg dro fra Sand. Nå hadde jeg jo rotet litt for mye rundt på den ruta jeg endte opp med å kjøre, så brukte vel rundt dobbel så lang tid som jeg ville ha gjort hvis jeg hadde fortsatt og kjørt over Sekken fra Sand slik jeg opprinnelig hadde planlagt.
Men en flott tur var det, og ikke minst mestringfølelsen etter å ha beregnet riktig og kommet meg helskodd over Sekken var god å føle på. Det var et par ganger da de største bølgene kom at jeg lurte litt på om dette egentlig var så lurt, men så tenkte jeg at jeg jo hadde opplevd lignende og også verre vær en dette både i 2014 og i fjor, så jeg fortsatte. På dette stadiet ville det uansett vært dumt å snu da det var lengre distanse tilbake enn det var til å komme i le av Tjurholmen.
Så dermed ble det altså et besøk på gamle tomter, selv om utgangspunktet hadde vært å komme meg til Koster igjen. Kosterfjorden kan også være litt sinna innimellom, så å fortsette reisen ut dit fra Strömstad var ikke aktuelt. Derfor ble det lett proviantering og billig brus på Ica i Södre Hamngatan før jeg la meg.
Gjestehavna i Strömstad er billig til å være i Sverige. Jeg betalte 200 kroner nå pluss 40 kroner i strøm. Det er ikke ille, men så må det nevnes at anlegget når det gjelder toaletter og dusj ikke akkurat er av moderne standard. Jeg er ikke veldig bevandret i båtlivet ennå, begynner å nærme meg snart fire år som båteier, men jeg er ganske overbevist om at første året jeg var der, så kunne jeg henge opp jakka mi på en knagg på toalettet. I fjor var knaggen knekt, og i år var den der fortsatt. Knekt. En slik enkel plastknagg koster ikke mange kronene, men ikke det en gang blir skiftet ut…
Related Images:
