Det har tatt lang tid for meg å komme fram til det første strøket med ny beis om bord i Bergtatt. Men i helgen nådde jeg endelig målet! Jeg hadde vel opprinnelig tenkt å være ferdig med oppussingen i månedskiftet april/mai, men jeg kom jo ikke i gang før langt ut i mai. Og så har det gått litt trått, det må innrømmes. Men nå ser jeg lyset i enden av tunnelen!
Både lørdag og søndag tilbragte jeg mange timer i båten, dessverre ikke utpå sjøen, men der kan jeg ah god samvittighet, for begge dagene blåste det såpass at det ikke ville vært så avslappende å dra ut i ei snekke. Det var mer seilbåtvær enn snekkevær, for å si det slik. Så derfor kunne jeg holde meg i båthavna og endelig begynne å se resultatene av arbeidet mitt!
Det skal innrømmes at det har gått trått, og mye av årsaken har vært at jeg – bokstavelig talt – har følt meg på gyngende grunn. Dette har jeg aldri gjort før, og jeg regner meg som en mann med tjue tommeltotter… eller noe i den dur… Så derfor har det vært lett å finne på unnskyldninger for å ikke sluttføre oppussingen, og jeg har heller tatt meg en tur på sjøen istedenfor å finne fram sandpapir og pussekloss.
Men når jeg først har overtatt en gammel båt, så er jeg jo innstilt på at det er endel arbeide med den. Jeg visste ingenting om motorer da jeg kjøpte båten, nå vet jeg litt mer. Hvis den stopper vil jeg ikke ane hva som er galt – etter å ha sjekket det åpenbare som drivstoff og olje – men jeg skifter impeller, filtre og sinkanoder uten problemer.
Men å pusse ned treverk er noe jeg aldri har gjort. Malt og beiset har jeg forsåvidt gjort før, både husvegg og innvendige vegger, men det blir likevel litt annerledes i båt. Og hvor mye skal jeg pusse? Pusser jeg for mye eller for lite? Har jeg nok beis? Nok olje? Mange spørsmål…
Noen tabber har jeg gjort og jeg har redusert ambisjonsnivået noe. Endel av treverket skulle egentlig ha vært byttet ut, men det får bli om noen år eller opp til en ny eier. Noen steder har jeg måttet fylle opp med fugemasse for å få festet skruer i treverket fordi det er så slitt…
Uansett hvordan det blir tror jeg det blir bedre enn det var før,selv om dette er amatørarbeid. Egentlig skulle jeg vel demontert alt og gjort jobben hjemme, men jeg har ikke noe sted å gjøre slikt, ingen garasje eller bod som er stor nok, så da ble det til at jeg måtte gjøre all jobb om bord.
I båten er det lagt tynne finérplater av teak utpå treverket. Noen av disse finérplatene var såpass skadet av vær og vind at de egentlig skulle vært byttet ut. To steder har jeg valgt å slipe og skrape helt ned til det opprinnelige treverket. Men det var en drittjobb og tok lang tid, så jeg orket rett og slett ikke å gjøre det på tre andre steder.
Når jeg så beiser over finéren så sees det tydelig forskjell der finéren er og der den er borte, men jeg lar det likevel være slik. Irriterer jeg meg over det etter hvert så kan jeg eventuelt gå til innkjøp av noen nye finérplater, men en av dem er så stor og lang at den må skrues helt av for å få gjort noe (lang plate under aktersofaen). Så jeg lar det være slik.
Uansett vil som sagt treverket se bedre ut enn det gjorde. Det er jeg overbevist om. Da lever jeg godt med litt patina her og der, for å si det slik! Båten er tross alt 43 år gammel!
Og jeg synes ikke det ser så aller verst ut etter det første strøket? For flere strøk må til! Minst ett til med beis, og så sikkert i alle fall to strøk med olje.
Jeg hadde egentlig tenkt å stoppe der, men så fikk jeg ett tips om at jeg burde lakke oppå der igjen. Mellom seks og åtte strøk! For da ville det holde mye lengre enn hvis jeg bare brukte olje. Da må jeg belage meg på å måtte olje på nytt om et par år, mens lakken ville holde det fint mye lenger.
Jeg er ikke helt sikker på om jeg virkelig orker å bruke så mange lag med lakk, men jeg skal prøve med to-tre i alle fall.
Det jeg håper å få gjort før helga er å få montert opp de nye setene. Det gleder jeg meg til! Jeg tror disse stolene, med den litt mørke rødfargen, vil passe utmerket sammen med den nå litt mørke trefargen. Det blir rett og slett pent!
Jeg ser som sagt endelig lyset i tunnelen, og ser at det nå nærmer seg slutten. Jeg synes allerede det ser bedre ut, og det er det viktigste, at jeg selv er fornøyd.
For det skal ikke stikkes under en stol at jeg ikke akkurat har vært stolt over hvordan båten ser ut de siste årene. Og selv om jeg hadde en god unnskyldning for å ikke få i gang oppussingen i 2015, så har jeg egentlig ingen unnskyldning for at det har tatt så lang tid i år…
Nå kommer også snart den blå kalesjen på plass, og da kan jeg tøffe rundt i båten resten av sommeren med en båt som er ganske så presentabel.
Men før båtferien i august skal båten opp, vaskes, pusses og poleres. Og ikke minst skal talgpakningen på pakkboksen byttes ut, så blir alt så mye bedre!