I forrige uke leverte jeg en liten statusrapport mens jeg satt i båten i gjestehavna på Tanumsstrand, allerede på vei tilbake fra årets båtferie. Siden da har det vært litt stille igjen her på bloggen, men nå skal jeg fortelle litt om hvordan turen forløp.
I utgangspunktet hadde jeg to uker til disposisjon, men det endte opp med 11 dagers båtferie. Dette skyldes at jeg ikke kom avgårde før tirsdag 8. august, mens meningen var å dra i løpet av helga. Men ettersom rederinnen ikke kunne være med denne gangen, så ble det til at jeg var hos henne i helgen istedenfor, med planlagt avgang mandag morgen.
Men mandag morgen var jeg ikke helt ferdig med å pakke og gjøre klart, og i tillegg øste det ned gjennom hele dagen, så jeg fant ut at det beste var å vente til tirsdag morgen. Jeg dro derfor ikke ut fra båthavna før ved 12-tiden tirsddag formiddag – et par-tre timer senere enn planlagt. Men da hadde jeg da også fått med meg alt jeg skulle ha med på turen, kjøpt litt proviant og fått spist frokost.
Jeg tok drosje ned til båthavna med alt pikkpakket mitt – det ble jo endel siden jeg skulle være borte i nesten to uker! Tingene ble stuet bort, og endelig kunne jeg tøffe avgårde. Planen denne dagen var å komme så langt som mulig, i det minste litt sør for Moss, kanskje Larkollen eller Makrellrød eller til og med Hankø. Det var bare å «peise på» – i den grad det er mulig med ei snekke!
Denne gangen var jeg også – for en gangs skyld – godt forberedt når det gjaldt diesel. Tanken var omtrent full og jeg hadde to reservekanner på 20 liter hver stappfulle ettersom jeg fylte opp under en tur uka før. Pluss den sedvanlige ekstra 5-literen.
Været var da også mye bedre enn dagen før, det var omtrent blikkstille, blå himmel og 20 grader da jeg tøffet ut fra båthavna. Likevel var det ikke så altfor mange båter å se utpå, de fleste var vel kanskje allerede tilbake etter ferien og satt på jobb? For jeg hadde som vanlig
lagt min hovedbåtferie til etter fellesefrien. Jeg liker ikke overfylte havner – riktignok er jeg sosial – men samtidig er det greit at det er noenlunde plass i havnene slik at man ikke behøver å lete med lys og lykte etter en plass, og i mitt tilfelle er det mye lettere å få en longsideplass når det ikke er toppsesong!
Turen sørover gikk da også utmerket, men kalesjen nedslått og jeg uten t-skjorte innimellom på grunn av sol og varme. Jeg tøffet forbi på utsiden av Ildjernet og på utsiden av Steilene før jeg deretter passerte Oscarsborg på den østlige siden, forbi Drøbak og videre ut i Drøbakssundet. Sånn omtrent halvveis ute i Drøbakssundet, like før jeg nærmet meg Son, ble jeg forbikjørt av Kielferga!
Rett før jeg passerte Son fikk jeg beskjed om båtbrannen i Drøbak. Snudde meg og kunne såvidt skimte røyken fra den på bildet under. Det var yngstedattera som sendte meg melding og lurte på om alt var OK. Da jeg svarte ja og lurte på hvorfor hun spurte om det, så sendte hun meg en link til en sak om båtbrann i Drøbak.
Det sier vel litt om snekkas fart at jeg startet fra Oksval to timer før Kielferga kastet loss, og likevel ble forbikjørt noen timer etterpå… 😀
Før jeg dro avgårde fra Nesodden hadde jeg blitt invitert på en kaffekopp på bryggekanten i Moss av en bruker på båtforumet – Torkelmj. Han traff jeg første gang på bryggekanten i Halden i fjor sommer, da jeg satte av rederinnen etter vår båtferie. Han jobber nemlig som frivillig i Redningsselskapet og var mannskap på ei redningsskøyte som lå like ved. Det var han som tipset meg om Brattholmen – som jeg besøkte for første gang i juni i år.
Da jeg hadde Moss i sikte spraket det plutselig i VHFen og jeg hørte en klar stemme kalle opp Bergtatt. I motsetning til forrige gang jeg brukte VHfen så var signalet klart og tydelig denne gangen. Han fortalte at alt var klart og at plass var klargjort like etter brua i kanalen, så det var bare å legge til der.
Det ble en hyggelig prat med Torkelmj og bikkja hans (vel, sistnevnte snakket ikke så veldig mye…). Foruten kaffe på termos og ferske lokale bakervarer fikk jeg også en gave til byssa – ekte
gresk extra virgin olivenolje som han påstod kunne gjøre gull av gråstein i stekepanna… eller noe i den dur…. 🙂 Veldig hyggelig, og en god start på båtferien! Ikke minst fordi han også bidro med lokalkunnskap om steder han hadde vært på den strekningen jeg skulle dra.
Den overordnede planen for denne båtferien var jo å komme meg lengre sørover langs den svenske vestkysten enn jeg hadde klart før. Fram til nå var nemlig rekorden litt sør for Hamburgssund, i Slottsfjorden. Målet var å oppleve Sotekanalen og Smögen, og kanskje litt til.
Jeg ble litt lengre på bryggekanten i Moss enn jeg egentlig hadde tenkt – sånn er det med hyggelig selskap og interessante samtaleemner – men kom meg etterhvert avgårde igjen. Unngikk også denne gangen å kollidere med Bastøfergene… Klokka var passert 18 allerede med god margin så jeg visste at jeg ikke hadde så veldig lang tid igjen før det begynte å mørkne. Jeg besluttet derfor idet jeg krysset Krogstadfjorden at Strømtangen fyr kunne være et greit utgangspunkt. Jeg ville ikke komme meg dit før det mørknet, men samtidig er dette et stykke jeg har vært med båten mange ganger før, det er et ukomplisert strekke, så det eneste jeg egentlig behøvde å være litt OBS på var eventuelle bøyer og dunker fra fiskere.
Jeg klokket ikke inn på Strømtangen før klokka var nærmere halv tolv på kvelden, og fortøyde alene til brygga ettersom det ikke var noen andre båter der. Selv om det var ganske så mørkt så sent, så har jeg vært der før og kom meg greit på plass. Valgte å kjøre rundt Strømtangen istedenfor å kjøre gjennom det trange og grunne sundet fra vestsiden. Ikke særlig fristende å gå på grunn der ved midnatt…
Andre etappe skulle jeg etter planen har begynt på på morgenen dagen etter, men det ble ikke helt slik. Jeg gikk til ro kvelden før mens jeg hørte regnet falle på kabinluka, og jeg våknet til den samme melodien, bare enda sterkere. Og slik fortsatte det, med noe voldsomt med regn! Jeg valgte til slutt rett og slett å bli liggende ved fyret ettersom værmeldingene tydet på at regnet ville gi seg eller i det minste bli redusert etter noen timer.
En av årsakene til at jeg ventet var at vindusviskeren hadde gitt seg. Uansett hva jeg gjorde var den helt død. Ettersom det kom strøm fra batteriet og til motoren, men ikke videre, så konkluderte jeg med at jeg må kjøpe ny motor. Den er vel 43 år gammel den også, så man kan vel ikke klage over at den til slutt trakk sitt siste sukk. En ny en koster bare noen hundrelapper, så det er ingen stor investering å kjøpe en ny. Særlig med tanke på at vi snart står foran høsten.
Klokka ble kvart på tre på ettermiddagen før jeg kastet loss fra Strømtangen og dro over Lera, som også hadde roet seg litt. Vinden kom uansett rett imot, så overfarten var relativt uproblematisk, bortsett fra at det selvsagt begynte å regne igjen, men ikke så mye at det ble problematisk med tanke på sikten.
Da jeg hadde tråklet meg gjennom Kjøkøysundet og over mot Mefjorden så jeg at det lysnet i horisonten. I Sverige så det mye lysere ut enn i regnvåte og heller grå Norge…
Værmeldingene med tanke på bølger og vindretning gjorde at jeg la meg til på nordre side av Brattholmen istedenfor å gå over Sekken og finne meg en havn i Sverige. Noen timer senere ble det klart at jeg nok kunne ha dratt over uansett, da det helt klart blåste mindre enn meldt, men Brattholmen er et lunt og idyllisk sted, med både strøm og vann, så da var det like greit å bare stresse ned og kose meg der.
Related Images:
Herlig lesning!😀