Etter tre dager hadde jeg altså havnet i Hunnebostrand med snekka mi. To av disse dagene hadde jeg kjørt svært lange etapper, mens dagen mellom disse var en kort etappe i dårlig vær og en dag med masse regn. Det var vel kanskje grunnen til at det tok veldig lang tid før jeg egentlig kom i gang dagen etterpå.
Jeg sovnet ganske tidlig og våknet ganske tidlig også, men var ganske så slapp i kroppen, så jeg skjønte at jeg trengte litt tid for å komme i gang denne dagen! Jeg hadde begynt såvidt å tenke på frokosten, og fant ut at jeg kanskje burde ta en dusj først, handle litt, spise frokost og komme meg avgårde.
Satt i kabinen da det plutselig banket på siden av båten. Jeg trodde det var havnevakta som kom for å sjekke eller bemerke at jeg lå feil (selv om flere enn meg lå longside og jeg hadde skiltet mitt om enbeint skipper på plass). Jeg ropte – Et øyeblikk, skal bare få på meg beinet! Noe som sikkert hørtes veldig rart ut, men jeg tar jo protesen av meg når jeg legger meg, og hadde ikke fått den på plass ennå.
Vedkommende tenkte vel sitt, men da jeg hadde fått protesen på plass, gikk ut i cockpiten og åpnet kalesjen sto det en smilende fyr der og ønsket meg velkommen. Det viste seg å være en fra båtforumet – kjent som, originalt nok, «Svensk» på forumet – og han hadde visst sendt meg en melding på Facebook som jeg ikke hadde sett. Jeg hadde vært litt i kontakt med ham før, og han hadde fulgt ferden min sydover i Sverige og visste hvor jeg var. Han hadde på forhånd invitert meg til å besøke en øy han anbefalte – tydeligvis hans favorittøy – og hadde også ordnet med gratis båtplass for meg i Kungshamn, like ved kanskje mer kjente Smögen.
Og ikke bare det, han hadde tatt seg bryet med å skrive ut flere kartutskrifter der han hadde merket hvor plassen min som han hadde ordnet i båthavna lå, og gjort det samme med tanke på øya Hållö – der han selv skulle senere på dagen. I tillegg hadde han med seg et glass med pillede reker – som ble til en ytterst velsmakende frokost litt senere.
Vi hadde en veldig hyggelig prat før han måtte videre til jobben, og avtalte at han skulle ringe eller send emelding når han så hvordan det var med plasser på Hållö – som er en øy litt lenger ut i havgapet sørvest for Smögen og et veldig populært sted for de lokale. Nordmenn har visst en tendens til å bare kjøre forbi der.
Etter besøket gjorde jeg meg klar for å ta en dusj. Jeg hadde fylt på penger på dusjkortet gjestehavna bruker og tok med meg badeprotesen som jeg hadde tatt med denne gangen, istedenfor en krakk å sitte på. Jeg kan nemlig ikke bruke den vanlige protesen til å dusje med, men det kan jeg med den spesiellagde protesen – som ikke er beregnet til å gå med, bare stå med!
Vel på plass i dusjen kom jeg plutselig på at det var noe jeg hadde glemt å pakke – jeg hadde nemlig ikke med sjampo!!! Så da måtte jeg pakke ned igjen, ta med meg dusjbenet og gå tilbake til båten. Deretter dro jeg ut på tur for å finne nærmeste dagligvarebutikk (som jeg hadde fått tips om hvor var) og fikk dermed sett meg litt rundt på stedet. Helt tydelig noe større enn Resö der jeg hadde forrige stopp.
Men hvorfor skal det alltid være så langt å gå til nærmeste butikk? 🙂 Til butikken på Resö er det riktignok ikke veldig langt, men i Fjällbacka er det et godt stykke, og det var ganske langt også her i Hunnebostrand. Tror jeg liker steder med matbutikken i umiddelbar nærhet av gjestehavna best! 😀
Butikken fant jeg greit, en Konsum hvis jeg husker rett i farta, kjøpte sjampo og et par andre ting og dro deretter tilbake til båten. Så var det å ta med meg dusjbenet igjen og endelig fått tatt den dusjen! Godt å få av seg litt svette!
Etter dusjen fikk jeg endelig satt meg ned og spist frokosten som jeg hadde drømt om siden Svensk var innom med rekene! Skjønt frokost, nå var det vel snakk om en sen lunsj… Etter maten slappet jeg litt av, ryddet litt og leste litt før jeg endelig begynte å bli klar. Så jeg kastet ikke loss før klokka var 16.30!
Jeg hadde jo egentlig tenkt å ta meg en tur langs den gangveien som gikk rundt den høyden du ser til babord når du kommer inn til Hunnebostrand, men da jeg kom på det hadde jeg jo allerede kastet loss og var på vei ut av gjestehavna, så da får jeg ha det til gode en annen gang. Var sent nok ute som det var, men samtidig hadde jeg jo ikke så veldig langt igjen til den båtplassen som «Svensk» hadde ordnet for meg.
Ett av målene mine siden jeg fikk båten og for første gang kom meg over til Sverige, var å prøve Sotekanalen. Og nå kunne jeg endelig tøffe gjennom den! Men det skal innrømmes at den kanskje ikke var så spektakulær som jeg hadde forestilt meg. Når man tenker at det tok fire år å sprenge og grave den ut på 1930-tallet, så er det vel akkurat det som står som det mest spektakulære. Litt spennende var det nå da uansett, og mye fine hus og naturidyll å se langs den snaue 5 kilometer lange kanalen. Men høydepunktet på denne turen kom nok et annet sted…
Faktisk var det to høydepunkter på denne turen, og det første skal jeg skrive om nå.
Både på kaikanten i Moss og under praten med «Svensk» i Hunnebostrand tidligere på dagen ble en liten trang passasje som blir kalt for «Pinan» nevnt. Der er det ikke alle båter som kommer gjennom, og mange vet ikke om den lille passasjen. Det er grunt og trangt der, og slike steder liker jeg veldig godt, spesielt siden min båt uten problemer kan passere gjennom.
Så da jeg kom ut fra Sotekanalen fulgte jeg ikke de andre båtene som dro mot babord den vanlige leia inn mot Kungshamn og Smögen, men fortsatte litt utover i retning sørvest før jeg tok til babord og tråklet meg fram til «Pinan». Det er et trangt sund, nesten formet som en L, med små søte hus og sjøboder på begge sidene. Ifølge «Svensk» er det for det meste fastboende som holder til der, hvis jeg forstod det riktig også året rundt, samt flere som har sine sommerhus der. Det er for det meste gammel bebyggelse som er tatt meget godt vare på – såvidt jeg kunne se – men også noen få nybygg.
Dette var absolutt dagens høydepunkt, å tøffe gjennom den lille «kanalen» i mellom to og tre knop og se havbunnen tydelig på begge sider av båten (dybden ligger visstnok på maks 4,5 meter).
Da jeg hadde kommet meg ut fra «Pinan» kjørte jeg først forbi gjestehavnen på Hasselösund påstyrbord side, og deretter Kungshamn på babord side. Men jeg fulgte nå anvisningene til «Svensk» og rundet derfor Kungshamn og dro inn i det som kalles Fiskhämnen, der jeg fant plassen som «Svensk» tydelig hadde krysset av for uten problemer.
Dermed var jeg på plass etter en etappe som såvidt strakte seg over to timer! Den korteste etappen så langt!
Fikk telefonen fra «Svensk» som hadde fulgt med på Marine Traffic og sett at jeg var på plass, og fikk instruksjoner på hvor strømmen var, ettersom jeg ikke fant den med en gang. Han kunne fortelle at det var smekkfullt på Hållö denne fredagen.
Neste post på programmet var å fylle opp lageret med Pepsi-Max etetrsom jeg var i ferd med å gå tom, noe som er omtrent like ille, om ikke verre, enn å gå tom for kaffe! «Svensk» hadde på kartene jeg fikk av ham notert både hvor Systembolaget og nærmeste butikk var, så jeg dro for å rekke sistnevnte før det stengte. Dermed fikk jeg også sett meg litt rundt i området rundt båthavna, som tydeligvis var et ganske stille boligstrøk. Sentrum av Kungshamn var uansett i motsatt r etning av veien til butikken.
Etter innkjøpene ble det litt kveldsmat før jeg tørnet inn.
Related Images:
