Lørdag opprant med den andre dårlige dagen rent værmessig. Det pøste rett og slett ned, så jeg oppholdt meg stort sett inne i båten. Været førte også til at «Svensk» og kona dro fra Hållö litt tidligere enn planlagt, og dermed fikk jeg en invitasjon til en litt sen lunsj i sjøboden deres.
Sjøboden til «Svensk» lå bare noen få meter fra båtplassen jeg lå på, og da jeg vågde meg ut av båten var det endelig såvidt blitt litt oppholdsvær. Inne i sjøboden var det innredet enkelt med et bord og noen stoler, og en håndskrevet hilsen fra en annen nordmann fra båtforumet, «Lars H.», hang på veggen. Det var jo egentlig hans «faste plass» jeg hadde lånt denne gangen…
Både «Svensk» og kona var veldig hyggelige, og når maten kom – tilberedt om bord i den norske Viksunden som lå pent fortøyd utenfor – og deretter brakt inn i sjøboden, ble det til en svært hyggelig samtale om båtliv, turer og erfaringer mens falukorv og egg og tilbehør ble fortært. Viste seg at de hadde kommet litt tidlig hjem igjen fordi de skulle i bursdagsselskap etterpå.
På slutten fikk jeg beskjed om å hente papirkartene mine (ja, jeg har papirkart!) og deretter satte han seg ned og krysset av på flere steder som han anbefalte meg å besøke, om ikke nå, så på senere turer. Han tok også hensyn til begrensningene jeg har og viste meg steder hvor han mente jeg enkelt kunne legge til longside.
I det hele tatt en perfekt og gjestfri vert!
Etter å ha takket for hyggelig lunsj gikk jeg tilbake til båten. Været var fortsatt litt ustadig, og jeg var litt i tvil om hva jeg skulle gjøre nå. Båtplassen jeg lå på var ledig i alle fall en uke til, så det var forsåvidt ingen hast med å komme avgårde. Men jeg hadde to alternativer å vurdere. Det ene var å fortsette reisen enda lenger sørover, og det andre var å vente på bedre vær samt se om det var ledig plass på Hållö dagen etterpå, for den øya var noe «Svensk» lenge hadde skrytt opp i skyene og ville ha meg til. Faktisk var han en av de mange som fulgte opplevelsene mine på båtforumet for to år siden, da jeg ble amputert, og som var raskt ute med å skrive at han gledet seg til å ønske meg velkommen på Hållö når jeg var på bena igjen og klar til nye utfordringer med båten.
Det endte med at jeg tok et lite kompromiss med meg selv og kastet fortøyningene og dro ut på kveldstur. Klokka var nemlig blitt kvart over sju på kvelden da jeg dro fra Springet og videre sørover. Det var kommet både sol og blå himmel og sjøen var mer enn akseptabel da jeg dro. Målet var å stikke innom et par av stedene som «Svensk» hadde krysset av på sjøkartene og anbefalt meg å besøke – noen av dem steder som båtferierende nordmenn gjerne tøffer forbi (som Hållö) fordi de rett og slett ikke vet om dem, eller ikke tar seg tid til å utforske den svenske skjærgården utover de mest kjente plassene. Et godt eksempel er jo allerede nevnte Hållö. Det finnes vel omtrent ikke en eneste båtferierende nordmann som ikke har vært i eller ved Smögen – men langt færre som har besøkt øya Hållö – både fordi den ligger litt lenger ut i havgapet og fordi det er lite og trangt der – slik at det fort blir fullt uansett.
Derfor dro jeg videre litt sydover med tanke på å besøke en øy som heter Bohus-Malmön, godt kjent fra båtforumet og rundt én time fra der jeg var. Et besøk der ville uansett bety at jeg hadde satt rekord med tanke på hvor langt sydover langs den svenske västkusten jeg hadde vært med båten.
Jeg tok altså ikke den strakeste vegen, men tøffet først avgårde til et typisk svensk fiskevær som lå kort vei fra det som var blitt min svenske hjemmehavn for anledningen. Stedet lå i en bukt der jeg måtte gjennom et lite sund, og ved inngangen til dette sundet var det skriblet masse navn på en fjellvegg som gikk rett ned i sjøen. Tydeligvis en slags tradisjon.
Etter å ha besøkt det idylliske stedet dro jeg ut av sundet igjen og satte kursen mot nok et sted som ifølge «Svensk» skulle være en like idyllisk inngangsport til øya jeg hadde som mål, Bohus-Malmön. Også her kunne den svenske skjærgården by på en nydelig naturopplevelse. Jeg var blitt advart på forhånd om at det var veldig grunt flere steder, men at det var overettmerker malt på fjellet, og jeg fulgte dem nøye. Men jeg stikker uansett bare 85 centimeter dypt, så jeg kommer meg greit over de fleste grunner.
Passerte også stedet hvor min svenske guide og tilrettelegger hadde vokst opp før jeg øynet målet for turen. Først lot jeg en kabelferge passere og så tøffet jeg inn til Bohus-Malmön, der jeg allerede på forhånd hadde bestemt meg for å legge til i nærheten av fyret, etter tips fra «Svensk». Fortøyde der og tok meg deretter en liten spasertur i området. På dette tidspunktet hadde jeg ikke 100 prosent bestemt meg for om jeg skulle fortsette enda lenger sørover eller overnatte her, eller dra tilbake til Springet for å avvente muligheten for en ledig plass på Hållö dagen etter.
Jeg fikk en slags «Pippi-følelse» når jeg ruslet rundt på øya. Husene og gatene minnet meg voldsomt om omgivelsene i TV-serien om Pippi. Kanksje bortsett fra det irske(!) flagget utenfor ett av husene! Det er flere på båtforumet som har denne øya som fast stoppested på sine svensketurer, og det var lett å forstå hvorfor.
Men mens jeg ruslet rundt der følte jeg også på lysten til å dra videre. Jeg passerte derfor betalingsautomaten uten å betale og vel om bord i båten igjen kastet jeg loss på nytt. Men det var vel først på vei ut etter å nok en gang ha passert kanalferga at jeg bestemte meg for å dra tilbake til Springet. En av årsakene var at det nok en gang var begynt å blåse litt opp igjen, samt at det var begynt å mørkne, så da var avgjørelsen om å dra tilbake til Springet istedenfor å dra videre sørover i ukjent farvann mens mørket falt på lett å ta.
Og så var det jo dette med at «Svensk» hadde skrytt Hållö så opp i skyene såpass at jeg hadde veldig lyst å prøve meg der!
Så dermed endte kveldens tur med retur til Springet. Dagen etter var det også meldt mye finere vær uten regn, så selv om det var noe atypisk for meg å overnatte samme sted to døgn på rad, så ble det slik denne gangen!
Related Images:
