Fredag rundet jeg hele 400 turer med Bergtatt – en ny milepæl for meg. På grunn av en meget forståelsesfull rederinne ble jubileumsturen foretatt etter jobb fredag, og jaggu meg fikk jeg ikke en tur utpå også dagen etter!
Rent statistisk sett betyr dette også at jeg ligger foran skjema når det gjelder turer i januar. I fjor fikk jeg kun to turer, i 2016 bare én, nå er jeg oppe i fire, og det tror jeg det ender med denne måneden. Siden jeg jo tidligere har nevnt at jeg er litt misfornøyd med «innsatsen» i fjor, så får jeg håpe at den gode starten i år fortsetter slik…
Fredag hadde jeg tidligvakt på jobb og var ferdig klokka 13. Været var mer enn bra nok til en liten tur, sjøen var blikkstille, det var overskyet, men ikke noe regn. Jeg har litt reisevei fra jobb til hjem, og måtte uansett hjemom før jeg kunne dra ned til båthavna, så jeg var ikke utpå før klokka var 15.45. Normalt sett kunne jeg klart i alle fall en halvtime tidligere, men ikke denne gangen.
Mens jeg holdt på med fortøyninger og klargjøring av båten (forrige gang måtte jeg slite litt med å få fortøyningene løs siden tauene var frosne og harde, men etter mildværet de siste dagene var både snø og is borte og tauyene myke), så jeg at det kom en ambulanse og en paramedic-bil kjørende inn på brygga ved siden av båthavna. Oksval brygge er brygga de kjører til hvis en pasient skal transporteres raskt over til Oslo.
Og ganske riktig, da jeg var i ferd med å tøffe ut av havna så jeg ambulansebåten «Redningen» komme i full fart inn til brygga.
Jeg har opplevd det selv en gang, tilbake i 2009. Da ble jeg liggende hjemme og ble dårligere og dårligere. Jeg hadde alle ungene boende hos meg, men til slutt ble jeg så dårlig at jeg ikke klarte å komme meg opp av senga, så da kom eksen på besøk og tok seg av ungene. Hun ringte til slutt legevakten på Nesodden, som kom hjem ettersom jeg var for dårlig til å dra dit. Tror legen så på meg i to minutter før hun ringte etter ambulanse.
Jeg husker egentlig ikke så veldig mye mer, bortsett fra at ambulansen kjørte meg til Oksval brygge der jeg ble hentet i en båt. Det må ha vært «Redningen». Jeg mener å huske at jeg ble tatt i land ved en av Rådhusbryggene, men det var nok bare feberfantasier, for «Redningen» ligger ved Vippetangen, like ved der danskebåtene legger til. Så husker jeg vagt at jeg ble kjørt i ny ambulanse og innlagt på Aker sykehus.
Der lå jeg i én uke mens de proppet meg full av antibiotika. Jeg vet egentlig ikke hva jeg feilte, men jeg var dehydrert og fikk tilført væske intravenøst, så jeg var ganske dårlig.
Fikk et lite flashback til dette da jeg så ambulansen og «Redningen».
Vel, tilbake til turen! Etter at de to første turene i år gikk i retning mot Kavringen og rundt Steilene, så ble det en retur til Osloøyene denne gangen.
Tur nummer 400 – jubileumsturen – gikk dermot mot Langøyene, rundt øyene på østsiden og deretter forbi Langøyene på nordsiden, forbi Rambergøya og Gressholmen, ut ved Heggholmen fyr i retning Hellvik og tilbake til båthavna på Oksval.
Da jeg passerte Langøyene kom jeg på at babord lanterne sluknet under forrige tur, så jeg stoppet båten og tok fatt på oppgaven med å bytte pære fra innsiden av båten. Det var litt kronglete, men mens jeg holdt på løsnet topplokket på lanterna. Jeg er ikke helt sikker på om det skulle gjøre det, for da jeg skiftet på styrbord side i fjor skrudde jeg ut pæra fra bunnen.
Men da lokket løsnet var det en enkel sak for meg å gå opp på en krakk på innsiden og bøye meg ut over vinduet på babord siden og bytte pære derfra. Og den lyste pent med en gang. jeg tror at jeg fikk topplokket satt på ordentlig også, men er litt usikker. Skal forhøre meg litt, og hvis det egentlig ikke er emningen får jeg finne fram litt superlim… Men nå lyser det i alle fall fint fra alle kanter!
Det ble en relativt kort tur på 1 time og 40 minutter – kanskje ikke helt en jubileumstur verdig, men slik blir det nå da når man tøffer rundt i januar…
Tur nummer 100 foregikk i juli 2014 i Bunnefjorden, og var en litt spesiell tur (i det gamle blogginnlegget er bildene forsvunnet ettersom jeg i ettertid har gått over til et annet bildelagringsprogram), mens tur nummer 200 foregikk på siste dag i oktober mens jeg var på min andre rehabiliteringsopphold på Bakke i 2015- og var min første tur til Sverige, fra Halden til Strömstad.
Tur nummer 300 gikk fra Sætre til Larkollen i oktober 2016. Da hadde jeg vært på en konsert med Clive Nolan & Co og fortsatte båtturen med en ukes ferie. Også denne gangen gikk turen til Sverige, jeg endte til slutt i Hamburggsund.
Målet for i år må selvsagt være å runde 500 turer før jul! Målet mitt er jo å klare minst 100 turer med båten i år, så da skulle det forhåpentligvis være oppnåelig… Jeg har jo planer om både Sverigetur og tur til Sørlandet i løpet av året…
Jubileet ble uansett feiret med kaffe og en sukkerfri sjokoladekake om bord!
Dagen etter skulle jeg besøke rederinnen. Jeg var litt laber og sliten, så det tok en liten stund før jeg kom meg opp. Kunne jo endelig sove litt ekstra også, og etter å ha inhalert sjøluft dagen før så sov jeg veldig godt denne gangen også.
Da jeg våknet ble jeg møtt av en hyggelig tekstmelding fra rederinnen.
#verdensbestekjæreste
Denne gangen ble fristelsen for stor, og jeg tok henne på ordet. Neste gang skal jeg prioritere henne. tror jeg… 😀 Neida, det passet henne bra også at jeg kom litt senere denne dagen!
Turen denne lørdagen gikk også mellom Osloøyene, men fra en annen kant denne gangen. Jeg putret ut mot Nesoddtangen og kjørte over fjorden nesten fram til lysbøya omtrent midt på fjorden. Da la jeg innover i retning Huk og Dyna fyr. Det var smult farvann også denne dagen, noe kjøligere enn dagen før, og noe gråere. Jeg kom meg utpå omtrent samme tid som dagen før.
Etter at jeg hadde passert Dyna fyr så jeg de første meget tynne isflakene som jeg har observert fra båten denne vinteren. La over i retning Hovedøya og passerte Københavnbåten tett på da jeg passerte fergeleiet på Hovedøya.
Tenkte jeg skulle prøve å komme meg inn til jobben ettersom det hadde vært lite is i Bjørvika dagen før, men kom så vidt rundt Vippetangen før den første isen kom. Heller ikke den veldig tykk, men tykk nok til at jeg bestemte meg for å bakke og snu.
Som jeg har nevnt mange ganger så tar jeg ingen sjanser med å kjøre i is med båten, selv om en glassfiberbåt tåler mye.
Jeg satte deretter kursen mot Bleikøya for å ta veien hjem der og ut Heggholmen, men etter få minutter ble jeg møtt av is igjen og bestemte meg derfor for å dra tilbake rundt vestsiden av Hovedøya istedenfor.
Det ble dermed samme rute tilbake rundt Hovedøya, men da jeg kom rundt dro jeg inn ved Lindøya og deretter ut ved Heggholmen som planlagt.
Møtte litt is etter å ha passert brygga på Lindøya, og regnet derfor med, ut fra tidligere erfaringer, at det kunne være endel is ved Heggholmen. Og det var det, men mye tynnere enn i Bjørvika, så det gikk greit.
Nå var det for lengst blitt omtrent mørkt utpå fjorden, men jeg var ikke særlig lysten på å komme meg i land ennå, så jeg kjørte de siste minuttene ganske sakte!
Men nok en fin tur ble det altså!
Og det blir nok flere sjanser i februar. Selv om det er gråvær i dagene framover, så er det fortsatt lite is andre steder i fjorden enn innerst inne og mellom øyene. De siste to vintrene har det vært litt is utpå, spesielt siste halvdel av januar og første to-tre uker av februar, men i år har det ikke vært så mye, det kan se ut som om denne perioden faktisk blir litt mildere enn de to siste årene – bortsett fra dette med snøen da…
Related Images:
