Søndag hadde jeg vært båteier i nøyaktig tre år, og kan se tilbake på en lang rekke med hyggelige båtturer og båtopplevelser. Og mange hyggelige folk som jeg har blitt kjent med både via nettet og i virkelighetens verden. Som tre-års-feirende er det vel rett og rimelig at jeg få dager etter rundet 300 turer med båten også?
For mens du leser dette er jeg utpå sjøen igjen. I en avspaseringsuke der jeg skal tilbringe sju-åtte dager i båten. I alle fall etter planen. Vi får se hvordan det går, for været er selvsagt ikke på min side når jeg endelig har fri… Grått og litt vått og tildels mye vind de første dagene. Hvis meteorologene får rett.
Denne høstferien startet med tur nummer 299 søndag. Da fikk jeg en relativt frisk tur fra båthavna i Oksval og fram til Sætre via tanking på Kavringen. Det var meldt 6-7 meter i sekundet, men jeg syntes ikke det var så ille, vil tippe at det i begynnelsen lå på 4-5 meter i sekundet, men det blåste litt friskere på slutten av turen. Vindretningen var gunstig, så fort jeg hadde rundet Nesoddtangen fikk jeg bølgene litt skrått akter, så turen var helt uproblematisk.
Bortsett fra en ting… Da jeg nærmet meg Flaskebekk kastet jeg et blikk inn i kabinen. Da så jeg at det lå litt vann på dørken. Det skulle det jo ikke… Jeg stoppet båten og gikk ned for å se nærmere etter. Da så jeg at det kom vann inn fra toalettet, som jeg hadde satt på plass dagen før etter at det ble demontert forrige helg i forbindelse med landsetting av båten for bytte av skroggjennomføringer, vask og stoffing.
Det viste seg at jeg hadde glemt å stramme en slangeklemme, slik at det lakk vann inn fra den største gjennomføringen. Jeg valgte da å kjøre inn til Kavringen noen få minutter fra der jeg var.
Jeg la til ved dieselbrygga der og satte meg ned på huk for å skru til slangeklemmen. Det var ikke helt enkelt siden det er ganske trangt der, men til slutt satt den som støpt. Da fjernet jeg vannet som hadde rent inn med svamp og håndkle. Det var ikke verre enn det.
Så benyttet jeg sjansen til å toppe tanken med 17 liter, slik at jeg hadde full tank. Prisen på dieselen på Kavringen hadde gått ned siden sist jeg tanket der for et par år siden, nå lå den på 10,96. Det er likevel litt i meste laget, synes jeg. Hadde to reservekanner som jeg valgte å ikke fylle der på grunn av prisen. Regner med å finne et billigere sted å fylle dem opp lenger sør.
Jeg hadde opprinnelig planlagt å dra til Oksenøya først for å fylle opp tanken og de to reservekannene jeg har på 20 liter hver, men jeg var så kraftig forsinket at jeg droppet det og satte kursen rett mot Sætre. Men denne lille omveien jeg ble nødt til å ta nå forverret hele tidsskjemaet, som sprakk så det sang!
Jeg fikk derfor ikke med meg mer enn rundt halvparten av andre akt av konserten jeg skulle rekke i Sætre. Men,men, jeg så jo hele konserten dagen før i Oslo, så noen katastrofe var det ikke.
Konserten var med den engelske musikeren Clive Nolan og besetningen fra den norske oppføringen av rockemusikalen «Alchemy»- som settes opp i Norge for første gang i mai neste år av Caamora Norway. Ja, jeg har nevnt det før, og det blir ikke siste gangen heller… Så samme forestilling dagen før i Oslo, men ville få med meg søndagens utgave også! Etter konserten dro jeg tilbake til båten og overnattet der til mandag.
Da begynte jeg på tur nummer 300 ( og tur nummer 89 hittil i år!). Den begynte med grått vær og vind, men litt mindre enn ventet. Jeg hadde egentlig lyst til å dra over Breiangen til Horten, men over det strekket var det faktisk meldt kuling, så det unngikk jeg. Det kan bli ganske tøff sjø på østsiden av Drøbakssundet også, men jeg har vært ute i verre før, og etter at jeg passerer Son og kommer i le i Mossesundet innenfør Jeløya blir det straks roligere.
Denne mandagen ble jeg imidlertid overrasket av været, fordi det blåste adskillig mindre enn meldt. Vanligvis tar jeg høyde for det omvendte, men det var ganske så rolig sjø helt til jeg passerte Hvitsten. Jeg fikk forøvrig god hjelp av strømmen i sundet, som ga meg mellom 1,5 og opp mot 2 knops mer fart enn vanlig på mesteparten av strekket fra etter at jeg hadde passert jeteen/undervannsmuren ved Oscarsborg og fram til Son. Bølgene ble litt større på slutten, mer som meldt, men de kom fra riktig retning, så det gikk knirkefritt.
Jeg kunne antagelig ha dratt over Breiangen i dette været likevel, men jeg holdt meg på østsiden. Vel framme i Son la jeg til, etter å ha lett litt, den nye dieselbrygga som har kommet der. Prisen viste seg å være meget behagelig, bare 9,29 for literen, og dermed fylte jeg opp de to store reservekannene jeg har med meg. Sparte endel kroner på å vente med å fylle disse her og ikke på Kavringen dagen før!
Sola tittet fram mens jeg drev og fylte dieselen, så når jeg dro ut igjen fra Son så var det jaggu meg sol og blå himmel!
Når jeg først havnet på denne siden av fjorden er det samtidig klart at målet mitt er å dra nedover langs svenskekysten igjen. Jeg kommer nok ikke så veldig langt ettersom jeg ønsker å rekke tilbake til fotballkampen søndag mellom Vålerenga og Stabæk…. 😀 men Strömstad/Koster og kanskje litt lenger burde være mulig. Når jeg er alene om bord har jeg ikke noe imot å kjøre lengre strekk enn når jeg har passasjerer, så jeg kan faktisk komme ganske langt.
Det eneste som holder meg tilbake denne gangen, eller på denne årstiden, er to ting: Hummersesongen og at det blir tidlig mørkt. Den kombinasjonen er ikke bra. Å få øye på blåsene til hummerteinene er nemlig vanskelig nok på dagtid, og umulig når det er blitt mørkt!
Jeg hadde ikke 100 prosent bestemt meg for å dra denne ruta før jeg dro, men vinden og været avgjorde egentlig det hele for meg…
Jeg merker godt at det er høst. Gradestokken har vært nede på den enkeltsifrete delen av plussgradene siden jeg dro fra Oksval søndag, og ingenting tyder på tosifra resten av denne ferien min heller. Men det kan jo fort forandre seg, håper jeg! Og derfor var det kjærkomment med det fine været jeg plutselig fikk, ikke meldt det heller! Jeg kunne faktisk stå oppreist i lengre tid av gangen med bare hettegenser på under redningsvesten, så resten av dagsetappen nøt jeg virkelig!
Jeg ankom Moss mye tidligere enn beregnet, godt over en time før faktisk, og da har jeg ikke regnet med de rundt 20 minuttene jeg var i Son. Farten hadde nemlig vært upåklagelig, godt hjulpet både av «nysmurt» båt med nytt bunnstoff og null groe, samt både medstrøm og medvind.
Jeg bestemte meg derfor å bare kjøre rett gjennom Moss denne gangen, for å komme så langt syd som mulig denne dagen. Jeg hadde jo fortsatt drøye to timer med dagslys igjen. Så jeg strenet rett gjennom kanalen og hadde timet det omtrent perfekt med hensyn til Bastøyferga, og fikk hjelp av strømmen også denne gangen.
Jeg hadde tre delmål nå, å enten legge til i Fuglevik marina, på Larkollen like ved hotellet, eller Engelsviken. Jeg forstod fort at det siste kunne jeg glemme, samtidig som Fuglevik ble passert på «no time», så da ble det Larkollen som ble det siste stoppet på tur nummer 300.
Jeg har aldri vært i båthavna der før, men fant fort gjesteplassene. Jeg ble imidlertid raskt skeptisk da jeg la til. For det første var det ikke en flytebrygge, men en høy, fast brygge, og det var i tillegg lavvann når jeg kom inn. Så båten lå nesten under brygga, der det stakk fram noen store steiner. Brygga var faktisk så høy at jeg ikke ville klare å komme meg på land, i alle fall ikke så lenge det var lavvann!
Jeg lå inntil der i rundt ti minutter mens jeg sjekket litt på nettet, og fant ut at jeg skulle prøve den indre delen av båthavna, der det også var noen gjesteplasser. Så jeg kjørte ut av den ytre moloen og rundt og inn på andre siden. Der så det ut til at gjestebrygga var av samme type som den ytterste, ikke beregnet på små og lave snekker som min, men adskillig større båttyper.
Men det er jo på tampen av båtsesongen for de fleste, og mange har tatt opp båtene sine nå, så da jeg så at det var mange ledige plasser i båsene til en flytebrygge ved siden av, så tok jeg sjansen på å legge meg til der. Idet jeg fortøyde kom det en annen båteier gående og skulle ombord i båten sin. Jeg praiet ham og spurte om han trodde jeg kunne ligge der for natta, ettersom jeg hadde protese og vanskelig for å komme meg i land fra de høye bryggene. Han svarte at det gikk sikkert bra, og sa at han som eide båten som brukte å ligge i den båsen jeg hadde lagt meg til, tok opp båten sin for vinteren i forrige uke.
Så da kunne jeg fornøyd legge trygt til der. Fant også ut at strømmen fortsatt var koblet på, så da var det jo ingen sak. Mobil og nettbrett kunne lades, og varmeovnen settes på slik at det ble lunt og godt i kabinen.
Slengte på en hermetikkboks med lapskaus på kokeapparatet og med noen skiver med smør på, så hadde jeg et lite herremåltid i kabinen før jeg tørnet inn.
Related Images:
