Mandag var været så fantastisk flott at jeg ikke klarte å holde meg unna sjøen! Og med tanke på at det ikke ble noen båttur i helga så var det greit å komme meg utpå. Mye kan tyde på at det blir en stund til neste gang.
Det var egentlig ikke meningen at jeg skulle dra på båttur denne dagen, og det passet egentlig heller ikke. Uka begynte med tre tidligvakter der jeg måtte stå opp senest 04.15 for å komme tidsnok på jobb. Siden jeg ikke fikk lagt meg tidlig nok søndag kveld, så var jeg derfor trøtt som en strømpe da jeg var ferdig på jobb klokka 13.
Men lysten på en båttur ble vakt da jeg satt på Nesoddferga på vei hjemover. Knall blå himmel, sol og speilblank sjø. Riktignok var det meldt at det skulle blåse opp på ettermiddagen, men likevel…
Planen var opprinnelig å komme meg hjem og deretter få noen timer på øyet før jeg senere på kvelden skulle på en liten konsert i Oslo sammen med rederinnen.
Men jeg kikket stadig ut av vinduet på ferga for å speide etter is, og da vi nærmet oss brygga på Nesoddtangen gikk jeg akter for å se hvordan det så ut i retning Oksval.
Da kom en av mannskapet inn utenfra og så litt rart på meg og sa at utgangen var i motsatt ende… 🙂 Da måtte jeg forklare at jeg bare kikket etter is ettersom det fine været gjorde at jeg hadde lyst til å ta meg en båttur.
Da sa han at det hadde vært mye is på fjorden dagen før, men at det nå nesten ikke var noe igjen. Den opplysningen fikk meg til å ta avgjørelsen, så da jeg kom hjem satte jeg på kaffevannet og skiftet raskt over til varme- og flytedressen og var vel ute av leiligheten i løpet av toppen 15 minutter!
Da jeg kom ned til båthavna ble jeg straks litt mer betenkt. For første gang i år var det nemlig et tynt islag der båten lå. Ikke verre at at jeg kunne kakke hull i det med båtshaken, men likevel. Fant ut at jeg ville prøve meg likevel.
Kom i prat med en annen båtmann som var på vei lenger ut på bryggeanlegget for å sjekke at alt sto bra til med båten hans. Han lurte på om jeg ikke fikk riper i gelcoaten ved å kjøre gjennom isen. Jeg har jo hørt det samme nevnes på båtforumet, men jeg kjører tross alt en nå 44 år gammel båt, og det minste jeg bekymrer meg om når det gjelder den, er riper i gelcoaten – det er det nok av fra før.
Godeste Bergtatt skinner stolt etter hver vårpuss, men noen «rynker» har da gamla fått opp gjennom årene. Jeg kjører jo aldri gjennom is uansett, prøver å unngå dette, men det lille beltet av is som hadde lagt seg denne gangen var ikke stort og ikke tjukt, så jeg bestemte meg for å prøve. Jeg har blitt mer herdet etterhvert som båtfører med noen år på baken. I 2013 ville jeg nok snudd på brygga ved synet av det tynne isflaket!
Jeg la jo merke til at det var litt mer motstand enn vanlig da jeg bakket ut av båsen, men båten gled pent bakover, og da tenkte jeg at da går det bra. Ei snekke som bakker går ikke fort, og siden det gikk uten problemer, så ble jeg optimistisk. En annen forbipasserende ga meg en ekstra dytt og deretter var det bare å «bore» meg gjennom isen.
Det gikk helt greit, bedre enn jeg trodde, men jeg var likevel litt bekymret og derfor ganske lettet da jeg hadde kommet meg ut i rent farvann! Jeg tror ikke jeg kommer til å gjøre dette igjen, i alle fall ikke gjøre det til en vane. Et alternativ er å be om å få flyttet båten lenger ut på bryggene, der den lå før jeg ble amputert, men da vil det bli i en vanlig bås med utriggere på siden, og dermed et ytterligere faremoment når jeg skal om bord og ut av båten på grunn av mine balanseproblemer.
Med den kuldeperioden som nå er på gang kan det derfor bety at jeg må belage meg på at det kanskje ikke blir så veldig mange turer utpå i et par uker framover.
Men etter at jeg hadde kommet meg ut fra isen var det fritt fram, og jeg kunne konstatere at matrosen om bord på Nesoddferga hadde rett. Jeg så bare spredte små, tynne isflak ute på fjorden. Men så dro jeg da heller ikke inn mellom Osloøyene for å lete etter is denne gangen…
Om vinteren er det en god idé å sørge for at tanken er så full som mulig, for å hindre kondens. Det er noe jeg har lest flere steder. Jeg er litt usikker om dette nødvendigvis gjelder når man bruker båten hele tiden, men jeg er for sikkerhets skyld nøye med å holde tanken så full som mulig om vinteren, så derfor gikk turen nok en gang til Kavringen.
Nok en gang med litt motvilje ettersom prisen ligger på 11,65 per liter. Men på grunn av isforholdene er Kavringen det beste stedet å fylle diesel i Oslofjorden om vinteren, og på Lindøya er det enda dyrere samt en type diesel som er litt omstridt.
Turen mot Kavringen gikk knirkefritt. Han som dyttet meg ut i båthavna sa at det var isfritt der, for han bodde slik at han hadde utsikt dit. Jeg angret litt på at jeg ikke hadde kjøpt inn appelsin og Kvikk-Lunsj til turen, for det var skikkelig påskestemning ombord denne nydelige ettermiddagen. Gradestokken på Yr viste 8 minus, med underteksten «føles som -15», men med sola midt i ansiktet ble det såpass varmt under flytedressen at jeg måtte kneppe opp i halsen. Og sola var såpass sterk at jeg måtte finne fram solbrillene.
Jeg så at det var et lasteskip på vei ut akter og sjekket raskt om det kunne være den gamle kjenningen Zuzanna, som jeg jo nylig skrev om. I kikkerten så det ikke ut til å være det, og jeg hadde rett, det var en annen gammel traver i fjorden, Gullha. Bare for moro skyld sjekket jeg MarineTraffic og fant ut at Zuzanna ikke var langt unna, den var på vei inn fjorden og hadde nettopp passert Oscarsborg!
Jeg la meg uten problemer inn til drivstoffkaia på Kavringen, og tømte reservekanna på fem liter oppi hovedtanken først, noe jeg gjør meg jevne mellomrom for at dieselen i den ikke skal bli for gammel. I tillegg så var det jo ikke vinterdiesel i reservekanna, så det var like greit å få den fylt på nytt. Fylte tanken opp og dro deretter hjemover. Jeg skulle jo på konsert etterpå, så selv om jeg kunne ha vært flere timer utpå, så måtte jeg drive litt selvjustis…
Kjørte sørover og forbi Ildjernet før jeg snudde og dro hjemover på utsiden, forbi Flaskebekk og Nesoddtangen og halvveis ut mot fyret på Østre Tangenflu før jeg dro inn til Oksval. Fram til da hadde sjøen vært speilblank, men nå begynte det å blåse litt, som meldt.
Inne i båthavna måtte jeg pløye meg gjennom litt is igjen før jeg var framme i båsen. Litt vemodig å sitte og slappe av i båten etterpå og kjenne på følelsen av at det kanskje ikke blir noen flere turer med det første.
Men samtidig skifter ting fort, ikke minst været! Så det er alltid håp!
Related Images:
