Årets vinter har vært av den lange og snørike sorten. Derfor trengte skipperen å tine opp litt på sydlige breddegrader etter påsken. Etter en ukes tid i Spania der lemmer og sjel ble varmet opp var det derfor godt å komme tilbake igjen og konstatere at våren er på gang også her.
Riktignok var ikke oppholdet i Spania 100 prosent vellykket rent værmessig, med mye vind og dagtemperaturer som ikke innbød til bading. Likevel var det mellom 10 og 12 grader varmere enn her til lands, og mitt faste antrekk var sandaler, shorts og t-skjorte hver eneste dag, så jeg klager ikke! Jeg tinte opp både utvendig og innvendig, og rakk å få litt farge på kroppen. Møtte også både slekt og gode venner som nå bor der fast, så turen som sådan var meget vellykket – og litt kvalitetstid med rederinnen skal man aldri kimse av!
Allerede på første jobbedag etter sydenferien kom jeg meg altså utpå. Når det var opptil 17 grader på onsdag, sol, blå himmel og speilblank sjø var det egentlig ikke noe å tenke på.
Så det første jeg gjorde etter å ha kommet inn døra hjemme etter jobb var å hanke inn det vanlige utstyret og fyre opp lille «Bippe». Etter elleve dager uten båttur var jeg mer enn klar til å komme meg utpå igjen.
Da jeg kom til båten tok jeg også for siste gang på noen måneder inn landstrømkabelen og pakket den unna. Når det er minusgrader om vinteren har jeg en varmekolbe under motoren og to frostvakter, en ved eksosutløpet og en på toalettet. I tillegg en ovn med termostat i selve kabinen. Nå som det er farvel til minusgradene er det ikke behov for dette lenger. Det gjør også avreise og ankomst noe lettere når jeg slipper å rote med kabler, fjerne duppedittene fra motorrommet og slike ting.
Heretter blir det bare å løsne fortøyningene og starte motoren og tøffe ut! Ti minutter mer i hver ende til å kunne nyte turen!
Nå var jeg mest oppsatt på å komme meg utpå, så det ble ikke den veldig lange turen denne gangen, men temperaturen var fortsatt såpass behagelig at jeg valgte å bare ha på meg redningsvest og t-skjorte. Så lenge sola var oppe og ikke bak noen skyer gikk det brillefint, selv om jeg hadde glemt kaffetermosen!
Jeg koste meg med nyinnkjøpt sukkerfri kjeks fra Spania samt Pepsi Max-lageret jeg alltid har i båten, så jeg led ingen nød. Og ikke var det så kaldt at jeg hadde behov for å varme meg med kaffe heller!
Da jeg dro ut av båthavna så jeg et lasteskip på vei inn til Sjursøya. En rask sjekk, og ganske riktig, det var den gamle kjenningen Zuzanna som var på vei innover. Jeg tok turen inn mot Heggholmen denne gangen og deretter over mot Hovedøya. Så årets første cruiseskip ligge ved Søndre Akershuskai.
Riktig nok for andre gang. Første gang italienske AidaCara var innom var uka før, den 11. april. Nå var hun på gjenvisitt. Og hun kommer tilbake igjen neste uke. At cruiseskipene begynner å komme er også et sikkert vårtegn.
Da jeg passerte Revierhavna la jeg merke til en annen båt bak meg. Det viste seg at det også var en Nidelv 24, det så i alle fall slik ut. Jeg hadde tenkt å ta kontakt og vinke og kanskje prate litt med de om bord, men ble avbrutt da jeg holdt på å tråkke gjennom dørken!
Hele dørkplata som ligger over motoren ga nemlig plutselig etter, men jeg var rask og unngikk å havne på selve motoren. Plata har vært litt svak på høyresiden i et par år, minst, og meningen har hele tiden vært å skifte ut den noe råtne planken som er festet på siden under den slik at den skal ligge stødig og trygt. I fjor fikk jeg til og med tatt med meg ombord en erstatningsplanke, men den har blitt liggende.
Jeg får ordne opp i dette neste gang jeg er ombord, og ta full vårservice på motoren med olje- og filterskift samtidig! Det er jo endel som skal gjøres utover… Full vask og polering av alt over vannlinja tvinger seg også snart fram. Jeg planlegger å ta en tur til Vårspretten i Stavern i midten av mai, og da bør absolutt dette være unnagjort. Når det gjelder bunnstoffing og slikt er jeg litt mer i tvil, jfr. forrige blogginnlegg.
Jeg fortsatte turen ut forbi Nakkholmen, men hadde ikke helt lyst til å avslutte ennå. Været var fortsatt fint, selv om jeg tok på meg jakka etter jeg hadde passert Hovedøya. Derfor rundet jeg Heggholmen og dro inn samme sted som jeg hadde begynt, men denne gangen tok jeg til styrbord og kjørte forbi Gressholmen, Rambergøya og Langøyene før jeg endelig returnerte til Oksval.
En begivenhetsrik tur på mange måter! Og når jeg ser på kartutsnittet etter turen synes jeg jaggu meg at det ligner litt på E.T. sett fra siden? Eller er det bare meg? 😀
På turen hjemover etter at jeg hadde gått i land erfarte jeg nok et vårtegn ettersom jeg kjørte Kyststien hjemover istedenfor den vanlige, kjedelige fortausveien langs hovedveien. Ruta langs Kyststien tar meg blant annet gjennom litt trange stier i skogen og via en sti omtrent helt nede i vannkanten innerst i Ursvik – mye hyggeligere å ta den veien enn den vanlige, kjedelige. Har ikke vært i stand til å ta den veien siden sent i november i fjor.
Related Images:
