Som jeg skrev i forrige innlegg ble jeg liggende en dag ekstra i Grimstad. Det både regnet mye og blåste over 12 meter i sekundet, så dermed ble det en velfortjent pust i bakken etter noen dager med lange etapper.
Jeg har vært svært lite rundt i Norge egentlig, og på Sørlandet er det vel bare Kristiansand jeg har vært innom, og da må vi gå noen år tilbake til da ungene (nå 18, 21 og 22) var noe yngre og var med på besøk i Dyreparken.
Dermed er alle steder jeg legger meg til på denne turen steder jeg bare har hørt om, men aldri vært. Så også Grimstad. jeg hadde lyst til å få med meg Ibsenmuseet og Sjøfartsmuseet, men siden jeg kom meg så sent opp – som vanlig – ble det Sjøfartsmuseet som ble valgt.
Museet ligger bare noen minutters spasertur fra gjestehavna, som på en dag som denne, og da også etter at hovedsesongen er over, også var ganske stille. Siden havna ligger veldig sentralt til i byen kan det sikkert være ganske så livat når sommeren er på sitt varmeste, folk er ute på byen og gjestehavna mer enn stappfull.
Men på en grå torsdag midt i august er det altså ganske så stille!
Sjøfartsmuseet ligger rundt 500 meter fra gjestehavna, og det er godt skiltet. Du går til høyre når du har kommet på land.
Spaserturen gikk gjennom koselige, trange gater med de klassiske, hvite sørlandshusene. En liten blanding av gamle hus og nye, hvorav de fleste nye var forsøkt oppført i gammel stil.
Selve museet ligger på tomta der det tidligere var et skipsbyggeri, et av Sørlandets største, og Grimstads hovedarbeidsplass, kan jeg tenke meg.
Museet var egentlig ganske lite, men med en inngangsbillett på 90 kroner, som også inkluderte en kaffe, så var det ingen grunn til å klage!
Selve museet var delt opp i to hovedutstillinger, en som hadde seilskutetiden og utviklingen fra begynnelsen av som tema, og en som dreide seg om utviklingen av den moderne skipsfarten.
Synes det var en interessant utstilling og et museum som jeg ikke nøler med å anbefale til andre.
Så at det faktisk var en liten brygge utenfor museet, og hun som jobbet i museet sa at det var fullt mulig for besøkende å legge til der. Hadde jeg visst det, og det hadde vært bedre vær er det ikke umulig at jeg ville brukt den muligheten.
Før jeg dro fra museet fikk jeg med meg kaffen som var inkludert i billetten, og satte meg ned i den lille, koselige kafeen. De hadde tilbud på nybakte, store muffins med sjokolade og kanel til bare 10 kroner, og selvsagt lot jeg meg friste! En av de bedre muffinsene jeg har smakt!
På turen tilbake tok jeg en liten runde rundt i sentrum og i «gågada» – det var ganske stille der nå, og flere butikker var stengt for sommeren. Men byen så absolutt koselig ut.
Etter å ha slappet av litt i båten ble jeg med nabobåten – skipper Erik og hans rederinne – på en ny tur inn i sentrum. Målet var å finne et spisested, gjerne et pizzeria. Vi trasket litt rundt og endte til slutt opp med et sted som fra utsiden ikke så så veldig bra ut, som viste seg å være et greit sted likevel. Kanskje først og fremst beregnet på takeawaymat, men likevel med et ganske stort område hvor man kunne sette seg ned og spise.
Det ble imidlertid bare jeg som spiste pizza, de andre valgte to forskjellige utgaver av en kebabtallerken. Smakte greit, og servitøren viste seg å være en litt original type som vi hadde det morsomt med.
Etter maten skilte jeg lag med båtnaboene og dro for å bunkre inn litt drikke og matvarer.
Tilbake i gjestehavna fant jeg ut at det var på tide å få betalt for overnattingen, og ikke minst å få adgang til toalettanlegget. Det viste seg å ikke være helt lett. Det er jo på slutten av hovedsesongen og mange gjestehavner har ikke lenger vakter på jobb. I Grimstad finnes heller ikke noen automatordning.
Det ble ganske forvirrende også fordi nettsidene til havna, oppslagene på havnekontoret og det jeg faktisk endte opp med å betale ikke var sammenfallende. Det ble faktisk oppgitt tre forskjellige priser, og to forskjellige «åpningstider» for overnatting.
Jeg måtte sende en SMS (der avgiften blir trukket av mobilregningen) for å få kvittering og kode til serviceanlegget. Det var jo greit nok. Jeg tastet inn den riktige koden for min båtstørrelse og ventet på kvittering. Den kom, men prisen var 150 kroner, ikke 100 kroner slik det sto på nettsidene (eller 210 som det stod på oppslagene, men det er ordinær pris).
Prisen ble 150 kroner for båt under 35 fot. Grei pris, men båtstørrelsen er ikke den samme som stod på oppslaget på havnekontoret, der de opererte med under 30 fot og mellom 30 og 39 fot… Har jeg da betalt for en båt over 30 fot eller ikke? Gudene vet!
På oppslagene i havna sto det at overnatting måtte betales etter klokka 15.00, mens i SMSen jeg fikk tilsendt sto det at overnattingen gjaldt fra klokka 20 til 09. I tillegg virket ikke koden jeg fikk tilsendt. Jeg tenkte at koden kanskje ikke gjaldt før etter klokka 20, men da jeg prøvde senere på kvelden virket den heller ikke…
Jeg ringte til havneverten, men fikk ikke svar. En drøy halvtime senere ringte han opp, og da fikk jeg vite at jeg måtte taste stjerne før og etter koden for at den skulle virke! Det sto ikke oppgitt verken på plakater eller SMS. Jeg burde kanskje skjønt det selv, men når jeg ikke fikk info om det så tenkte jeg ikke over det.
Velvel, etter mye surr fikk jeg i alle fall adgang til anlegget, og kunne konstatere at det så helt greit ut. Til dusjen måtte man kjøpe poletter, men siden anlegget var stengt og restauranten det samme, måtte man gå opp til en kafe i byen for å kjøpe disse polettene, en kafe som på dette tidspunktet var stengt. Ingen dusj på meg altså.
Til vaskemaskinene kunne man bruker mynter, så her ville vel en løsning med myntinnkast i dusjen også vært bedre?
Uansett, alt gikk noenlunde greit til slutt, og dagen etter startet turen til Kristiansand. Det skriver jeg om i neste innlegg!
Related Images:
