Etter å ha fått en skikkelig omvisning i Mandal av det hyggelige vertskapet, så var det på tide å kaste loss og starte på neste etappe av båtferien min. Selv om det allerede var blitt tidlig ettermiddag så hadde jeg noen timer igjen til dagslyset forsvant, og regnet med at jeg fint ville rekke Ny-Hellesund før det ble mørkt.
Jeg dro jo innom Ny-Hellesund på veien «nedover», men la ikke til noen steder. Denne gangen hadde jeg imidlertid lyst til å ta meg en tur på land, og kanskje overnatte. Stedet var jo veldig idyllisk og jeg hadde fått tips om steder på øya som jeg burde besøke.
Den første lille avstikkeren jeg gjorde var rett etter at jeg forlot Mandal og tøffet ut av byen. Tidligere på dagen hadde vertskapet mitt kjørt meg litt rundt i byen og områdene rundt (som jeg skrev om i forrige turrapport) og da hadde vi også tittet innom Kleven som ligger litt på «utsiden» av Mandal og som er den egentlige havna i byen – der det er dypt nok til at større skip kan legge til og hvor det da også er et yrende industriliv.
Kleven ligger innenfor den store Gismerøya, der det ifølge Bernt foreligger planer om å bygge en havn for cruiseskip – det har i alle fall vært diskutert. I seilskutetiden lå det også et stort skipsverft på øya, og Torbjørn Egner hadde hytte på øya i sin tid, men på grunn av all industrien som er lagt til øya i moderne tid er ikke stedet lenger så populært som hytteområde.
Etter å ha tatt en avstikker inn til Kleven for å se stedet fra sjøsiden rundt jeg Gismerøya og fortsatte på en rute som var ganske lik den jeg og Bernt hadde tatt da vi dro fra Eigebrekk til Spangereid noen få dager før.
Jeg passerte da etterhvert også Eigebrekk der mitt vertskap nok var i full gang med å pakke ned for sesongen. Jeg lå ganske langt ute, men kunne se sommerhuset i kikkerten. Jeg håper å kunne komme tilbake der en gang.
Deretter fulgte jeg også omtrent den samme ruta som jeg hadde tatt på veien «ned», men istedenfor å tråkle meg gjennom en rekke små holmer og skjær i den hensikt å ha så mye ly for vinden som mulig, så dro jeg nå litt mer utaskjærs. Det skulle blåse opp også denne dagen, men jeg syntes det så ganske bra ut, og fortsatte derfor på en rute litt mer i åpent lende.
Det gikk da også bra helt til jeg begynte å nærme meg Ny-Hellesund, da begynte det å blåse opp litt mer. Jeg fortsatte likevel på den ruta jeg hadde planlagt, der jeg skulle kjøre inn Olavssundet fra yttersiden av øya.
Dette sundet hadde jeg unngått da jeg var på vei sørover, men Wibecke og Bernt anbefalte det varmt – så jeg måtte jo prøve det. Wibecke beskrev det nærmest som en lagune, der det var trange innløp fra begge sider, men så utvidet det seg til et stort og idyllisk område med tilrettelagte kaiplasser for fritidsbåter.
Jeg lurte jo litt på om jeg skulle legge til der og overnatte, eventuelt om jeg skulle kjøre gjennom og legge meg til ved området som kalles «Verftet» – der jeg så at det var noen båsplasser.
Men det skal innrømmes at «innkjørselen» til Olavssundet ble en mer humpete affære enn jeg hadde regnet med. Jeg måtte studere nøye både på kartet og gjennom kikkerten for å få øye på hvor jeg skulle inn, men det var ikke før jeg var nærmest helt innpå at jeg så hvor det var, og måtte korrigere noen meter…
Det blåste nå ganske mye, men bølgene kom akterfra, så det var ikke noe stort problem. Jeg nærmest surfet oppå bølgekammene da jeg entret det trange sundet og i løpet av få sekunder var jeg gjennom og plasket i vei i blikkstille og klart vann! Det var en litt spesiell opplevelse.
Lagunen var akkurat så idyllisk og koselig som jeg hadde fått beskrevet, men samtidig slo den enbeinte skippers forbannelse til. Jeg har jo vært inne på det tidligere, at jeg er litt sjenert og forsiktig og ikke ønsker å være til bry, og når jeg så at det lå flere båter her enn jeg hadde trodd (hadde jo glemt at det tross alt var fredag) så feiget jeg litt ut.
På babord side (mot syd) var det veldig mange båter, mens det på motsatt side var et par ledige brygger. Den ene så ut til å være privat, mens den andre var jeg i tvil om. Men jeg stusset litt da jeg så at det lå en båt der som så ut til å ha fortøyd med baugen mot fjellet, og da tenkte jeg at kanskje den brygga også var privat?
Dermed endte jeg med å bare tøffe gjennom Olavssundet og ut! Jeg la da om til babord for å sikte meg inn mot «Verftet», men ombestemte meg, snudde og fortsatte istedenfor ut fra Ny-Hellsund og mot Kristiansand. Jeg ville nå dit før det ble for mørkt.
I ettertid angrer jeg på den beslutningen, slik som jeg ofte gjør når jeg har vanskeligheter for å bestemme meg. Jeg kan ha sett feil når det gjaldt den båten som jeg trodde hadde fortøyd til fjellet slik at jeg konkluderte med at den brygga derfor var privat, det kan godt hende at båten rett og slett lå helt ytterst på brygga, slik at det skulle være plass til flere.
Men alene i båten bestemte jeg meg altså for å ikke å prøve, og gikk dermed sikkert glipp av en fin opplevelse. Jeg kan ikke helt forklare hvorfor jeg gjør slikt. Kanskje det er mitt introvert-gen som slår til, kanskje redselen for å dumme meg ut når jeg skal legge til og det ligger mange andre der som titter på? Jeg har jo manøvrert denne båten i fem år nå, og kjenner godt til den, og feil gjør jeg selvsagt fortsatt, men i dette tilfellet var det ikke noe som skulle tilsi at jeg skulle drite meg ut! 🙂
Det bunner kanskje også i at jeg føler meg veldig usikker på steder jeg ikke har vært før. Rent ideelt sett skulle jeg antakelig ha besøkt populære sommersteder om vinteren og høsten, lagt til og sett meg rundt og blitt kjent, for deretter å besøke de samme stedene når det er flere båter der, for da vet jeg hva jeg går til?
Det er jo ikke alltid det passer slik, og jeg har da ikke tenkt å ta båten ned til Ny-Hellesund i neste avspaseringsuke i månedskiftet oktober-november for å øve meg… Men denne lille usikkerheten som til stadighet gjentar seg gjør meg litt irritert på meg selv! Jeg får bare jobbe videre med det og lære av dette.
Jeg endte altså da opp i Kristiansand igjen. Siden det var så sent var det ingen vits i å dra over til folkehøgskolen og hilse på yngstedattera da, så jeg la meg til i en passe tom gjestehavn. La meg i indre havn denne gangen, og fikk hjelp med tampen av en som satt i en seilbåt.
Dette var altså en fredag, 24. august for å være helt nøyaktig, men gjestehavna var stengt for sesongen og dermed ingen muligheter for å betale noen avgift ettersom det ikke var noen havnevakter på jobb eller noen automat å betale på. Ingen app heller. Det trådløse nettverket gikk det greit å logge seg på denne gangen – passordet fra forrige besøk virket – og jeg fikk også adgang til det utvendige toalettet der det også er dusj ettersom koden jeg fikk helga før fortsatt virket også der.
Siden det var fredag viste det seg også denne gangen at en av mine nabobåter hadde full fest, men denne gangen var musikken de spilte mer i min gate enn fra den snekka som hadde fest i ytre havna forrige helg…
Og det ble jo rolig der til slutt, ettersom de tok festen på byen etter hvert…
Related Images:
