På tokt til Sørlandet – del 20

Da har vi kommet til den siste turrapporten fra årets båtferie. Jeg har skrevet mye og grundig om det jeg har opplevd, og håper at dere har likt det, selv om det kanskje har blitt litt mye…

Det har også tatt sin tid, det er tross alt over to og en halv måned siden jeg var tilbake i hjemmehavna, men det er ikke alltid at skrivelysten er på topp heller, og jeg vil heller skrive når jeg har hatt lyst, enn å tvinge meg til å skrive en kjedelig turrapport bare for å få den unna.

I tillegg kommer jo faktorer som sykdom og helse, jobb, og ikke minst nye turer med båten!

Vel, sist jeg skrev om årets båtferie hadde jeg fortøyd på Vallø utenfor Tønsberg. Nå var det på tide å komme seg videre, og jeg velger å skrive om begge de to siste etappene på turen denne gangen. 

Nær sagt som vanlig ble det en sen avgang fra Vallø – hørt den før? 😀 Jeg tok en tur innom serviceanlegget og fikk tatt en etterlengtet dusj der. I det minste slapp man det evinnelige styret med å putte på mynter eller poletter, men det viste seg at jeg brukte så lang tid i dusjen at jeg måtte ut av den og åpne døra ut til gangen fordi lyset slo seg av!

Lyset i dusj- og toalettanlegget slo seg nemlig på når det var bevegelse i gangen, og var det ikke det på en stund slo det seg av. Problemet var at dette altså også gjaldt inne på toalettene og i dusjene!

Siden jeg er amputert og protesebruker så må jeg bytte til en egen dusjprotese når jeg skal dusje, ettersom det ikke er anbefalt å gjøre dette med den jeg bruker til å gå vanlig med. Dette tar litt ekstra tid, så derfor bruker jeg litt mer tid i dusjen enn andre.

Heldigvis var det ikke veldig langt til døra, så jeg klarte å famle meg ut og fikk lys med en gang.

Jeg dro først med båten noen få meter lengre inn til selve Vallø Marina (ettersom jeg lå ytterst ved sjøsenteret) for å toppe tanken for sikkerhets skyld. Til min overraskelse så det ut til at Watski-butikken der var åpen – på en søndag i september! – men jeg hadde uansett hverken tid til å stikke innom eller behov for å legge igjen noen kroner der.

Deretter var det bare å runde selve Valløy og sette kursen nordover igjen mot Slagentangen i første omgang. Det var noe sjø da jeg dro ut, men etter at jeg hadde rundet halvøya fikk jeg bølgene akterfra og tenkte ikke så mye over det.

Det var først da jeg passerte en oppankret oljetanker utenfor Slagentangen at jeg kastet et blikk akterover og noterte meg at bølgene begynte å bli store. Men samtidig kom de akterfra og dermed var det uansett ikke noe problem.

Jeg holdt stø kurs mot Horten på innsiden av Bastøy, planen var å kjøre gjennom Hortenkanalen og deretter videre over Breiangen og inn Drøbakssundet. En litt større Nidelv-båt passerte meg etterhvert, tror det var en N28. Den kom nordfra og var på vei til Tønsberg og var en av de som hadde vært på det lille, uoffisielle lille Nidelv-treffet på Oscarsborg, som jeg opprinnelig hadde tenkt skulle avslutte båtferien. Vi fant ut på Facebook senere at vi begge vinket til hverandre selv om vi ikke kunne se hverandre! 🙂

Men jeg var jo kraftig forsinket og treffet følgelig over nå når det var søndag ettermiddag. Så oppdaget jeg noe som var en langt større krise enn masse vann i kjølen og motor som banket: jeg var tom for Pepsi-Max! Jeg trodde jeg hadde en siste halvannen liter av dette livsviktige fluidum, eleksiren som jeg som diabetiker kan gulpe i meg litervis av og fortsatt ha god samvittighet for!

DET VAR TOMT!

Her var gode råd dyre, og jeg skjønte jo at jeg måtte søke nødhavn umiddelbart! Det måtte jo bli Horten etter at jeg sjekket ut at de faktisk hadde en søndagsåpen dagligvarebutikk.

Jeg fant ut at det var enklest å legge seg til i selve gjestehavna ettersom jeg husket at jeg hadde vært innom en Rema 1000-butikk der tidligere. Selve innseilingen til gjestehavna ble imidlertid mer dramatisk enn jeg hadde planlagt ettersom jeg kom nesten helt på tvers av de nå ganske så store bølgene som jeg hadde hatt akter da jeg rundet Slagentangen. I tillegge kom bølgene fra fergene.

Men jeg klarte da å buksere balja inn til gjestehavna og komme meg velberget inn. Selve fortøyningen ble imidlertid en noe pinlig affære ettersom jeg nok en gang var så opptatt av å få lagt meg til med styrbord side at det gikk helt galt. En kafegjest kom løpende til og hjalp meg, slik at jeg slukøret fikk fortøyd til slutt, men babord side mot kaikanten… Dette har jeg jo vært inne på tidligere, gjorde jo samme feilen senest på Brekkestø, men så var det dette med kortidshukommelsen da…

Vel fortøyd ruslet jeg bortover mot den Rema-butikken som jeg trodde var åpen om søndager, jeg mente jeg hadde vært innom der en søndag forrige gang jeg var i Horten. Men jeg tok feil, Den var stengt. Veldig stengt.

Og da begynte jeg å huske forrige gang – det spesielle med den butikken var at den ikke stengte før midnatt, ikke at den var søndagsåpen!

Etter å ha googlet på nytt fant jeg ut at den søndagsåpne butikken var på andre enden av byen, så da spaserte jeg tilbake dit jeg kom fra og et ganske langt stykke. Kom til et kjøpesenter hvor alt var stengt bortsett fra en Starbucks i andre etasje og en Rema-butikk i kjelleren – som var åpen!

Fylte sekken med en fire-pack og ruslet tilbake til gjestehavna. Det tok sin tid, så jeg var litt sliten da jeg endelig var tilbake. Mens jeg slappet av i båten så jeg plutselig at noen hadde postet en video av meg der jeg tøffet inn i gjestehavna halvannen time tidligere!

Det viste seg at en som heter Svein, og som jeg fram til da bare hadde hatt kontakt med på Facebook. lå i gjestehavna og hadde fulgt meg og fått med seg at jeg var på vei hit. Dermed sto han klar med mobilen og filmet entreen. Heldigvis filmet han ikke den mislykkede tilleggingen!

Svein bruker også båten sin så ofte som mulig, er ikke helt sikker på om han bor i den eller ikke, men han er også veldig mye utpå. Jeg stakk en tur bort til båten hans, men der så det tomt ut, så vi møttes ikke før litt senere, da han kom ruslende langs bryggekanten med hunden sin og vi endelig fikk hilst på hverandre og tatt en hyggelig prat.

Båten hans lå ved siden av en nydelig liten skute, som viste seg å være den kongelige sjaluppen Stjernen av 1899, det minste norske dampskipet som fremdeles eksisterer. Ble bestilt av kong Oscar II i 1899 og brukt av kong Haakon fram til 1. verdenskrig, av tyskere under andre verdenskrig og deretter som fraktebåt på Mjøsa! Restene ble tatt vare på og båten restaurert etter gamle tegninger og sjøsatt på nytt i 2000- Nydelig skute!

Det ble til at jeg lå et par timer til i havna ettersom Yr lovte at vinden skulle løye noe, og til slutt kastet jeg loss og kunne fortsette ferden. Dro gjennom Hortenkanalen selvsagt og deretter over Breiangen og inn mot Drøbakssundet. Det var blitt mørkt før jeg kom meg til Tofte, og jeg passerte både et tysk cruiseskip og selveste Christian Radich i mørket, så bare lanternene deres.

La meg til på den ytterste flytebrygga på Oscarsborg ved 23-tiden og sov over der. begynte ikke på jobb før 14.00, så jeg hadde greit tid hjemover på «sjarmøretappen». Klarte faktisk å stå opp så tidlig at jeg startet fra Oscarsborg 07.15! Ja, du leste riktig!

Var framme i hjemmehavna i underkant av tre timer senere, hadde det ikke så travelt egentlig, med tanke på å avslutte båtferien, så jeg tok en liten ekstra svingom etter at jeg hadde passert Nesoddtangen før jeg motstrebende la til i båthavna.

Rart med det, det er alltid slik når jeg kommer tilbake etter langtur, at jeg ikke har lyst til å avslutte! 

Med dette er turrapportene fra årets båtferie avsluttet – rakk det før jul! 😀 Håper det ikke har vært for mye av det gode! Jeg kommer til å komme med en liten oppsummering om noen dager, sitter jo på noen interessante tall og statistikk fra turen, det synes jeg i alle fall selv.

Og – ganske så langt over tiden – snart kommer jeg til å laste opp en god del bilder fra turen på Flickr og legge ut en link til fotoalbumet her. Jeg har også begynt å oppdatere listen over gjestehavner og uthavner jeg har besøkt under fanen «Havnebesøk» i menyen. Mangler noen enda, men de kommer.

Takk for følget!

Related Images: