Det har ikke blitt så mye båtblogging de siste ukene. Det har ikke blitt så mange turene heller. For en drøy uke siden kom jeg hjem fra vinterfferien, som ble tilbragt i Sør-Frankrike, Monaco og Italia.
Som jeg tidligere har nevnt i bloggen så har det blitt en tradisjon for meg og ungene, spesielt døtrene mine, å dra ned Sør-Frankrike hvert år. Årsaken er at jobben har en ferieleilighet der.
Jeg måtte imidlertid jobbe i 11 år før jeg vurderte å dra dit ettersom jeg egentlig ikke er så begeistret for den franske typiske arrogansen – som har ødelagt noen feriereiser dit for en som ikke er stø i fransk – som står i sterk kontrast til gjestfriheten og positiviteten i for eksempel Storbritannia.
Men ungene hadde lyst til å dra – og da vi endelig kom oss til Nice oppdaget vi jo at det var ganske så hyggelig der!
De fire første årene var vi der i vinterferien – fortsatt shortsvær på dagtid, så dro vi ett år dit i påsken før vi i fjor var litt uheldig med trekningen og havnet der i fellesferien med temperaturer på opp mot 34 grader – noe som ble litt for mye.
Så i år ble det vinterferien igjen – som da også viste seg å bli den kjøligste vinterferien vi har vært der. Riktignok var det kun tre dager av ti hvor jeg ikke brukte shorts på dagtid, men vi hadde likevel et mye kjøligere vær, med 18-19 grader bare noen få dager.
Men flott hadde vi det uansett, med et besøk i Cannes – som vi ikke hadde vært i på seks år – og de vanlige besøkene til favorittstedene som Ventimiglia i Italia – et besøk vi utvidet til San Remo. Toppturen til Eze måtte vi kutte ut fordi jeg fikk litt problemer med sår på amputasjonsstedet, men vi kom oss selvsagt til Monaco!
Der kunne jeg nok en gang konstatere at den lille Nidelven som ligger der i havna i Monte Carlo fremdeles lå der. Fortsatt har jeg ikke fått kontakt med eier, men tror jeg skal gjøre et nytt forsøk neste år. Jeg har en mistanke om at den kan ha skiftet eier – ettersom den ved vårt besøk i fjor sommer plutselig både var vasket, polert og påsmurt nytt bunnstoff. Kalesjen var også vasket.
De første fem årene så den sliten og ubrukt ut, men altså ikke i fjor og i år – så jeg tror jeg gjør et nytt forsøk på å komme i kontakt med eieren neste år. Drømmen er fortsatt å bli tilbudt en tur med Nidelven ut havna i Monaco!
Til neste år har jeg også en plan om å ta en dag for meg selv for å kikke nærmere på båthavnene i nærområdet. Døtrene mine himler litt med øynene hver gang vi passerer en båthavn og jeg blir som en liten hund som rykker i båndet og vil den motsatte veien av eieren…så kanskje noen timer alene ville dekke behovet? 🙂
Men noen båtbilder kan jeg jo by på! Både i Cannes og i San Remo var vi i nærheten av båthavner. I Cannes fikk jeg ikke sett noe nærmere på båtene, men oversiktsbildet litt lenger opp viser jo at det var endel fine båter der…
I San Remo var utvalget mer variert, med lokale fiskebåter, seilbåter, vanlige lystbåter og noen få av det mer luksuriøse slaget. Fikk også knipset et bilde av en lokal redningsskøyte/kystvaktskip.
På den ene siden lå det noe som så ut som et slags klubbhus, og utenfor var en rekke padlere i gang med å sjøsette kajakkene sine. Været var ganske pent den dagen vi var der, og sjøen var blikkstille, så det ble nok en fin tur!
Det sto en inskripsjon på det som så ut til å være et gammel fyrtårn like ved, men som allerede sagt, jeg kan ikke særlig mye fransk.
Det begrenser seg til «oui» og » merci» samt «bon jour». jeg kan også uttale «je t’aime» – men det er nok en frase jeg ikke skal bruke på hvem som helst… 🙂
Forøvrig så det ut til å ligge en litt større havn lenger innover, men vi rakk ikke å se nærmere på båtene der. På avstand så det imidlertid ut til å være litt større båter som lå der.
San Remo er forøvrig en by med bare rundt 55.000 innbyggere, og tatt i betraktning dette, så har byen er voldsomt overdimensjonert jernbanestasjon!
I motsetning til de vanlige, mindre stasjonene som vi har sett hittil når vi har tatt tog, så var dette et gedigent byggverk lagt inn i fjellet, med tre lange rullende fortau! Ikke helt det man ventet…
Omtrent på samme nivå som i Monaco, men der er det tross alt mer forståelig! Riktignok har San Remo en stor festival hvert år, men å bygge et slikt gedigent kompleks framstår nesten som litt stormannsgalskap spør du meg!
Det er nesten som om man tenker at en eller politisk kakse høyt oppe i systemet har gitt oppdraget til en onkel eller nevø i byggebrasnjen! Man kan virkelig begynne å lure!
Særlig med tanke på at både når vi kom og når vi dro så var det vel ikke mer enn rundt 20-30 mennesker til sammen på hele området – og da har jeg inkludert de som jobbet i kiosken, baren, billettekspedisjonen og politiet!
I selve Nice rakk vi også endel denne gangen, besøk i Matisse-museet og det obligatoriske bruktmarkedet i gamlebyen, der jeg kjøpte med meg noen pene vinyleksemplarer av Gentle Giant, Yes og Robin Trower. Som vi oppdaget første gang vi var i Nice, så er det jo karneval der i vinterferien, og nå var det tre år siden sist, så vi fikk med oss ett av opptogene. Så det er vel bare passende at jeg slenger på et bilde derfra med piratmotiv!
Hadde jeg tenkt på det før jeg dro skulle jeg ha tatt med både piratkostyme og det falske trebeinet mitt! Jeg vil glidd perfekt inn! Og vært adskillig mer ekte pirat enn noen andre der!
Dessverre ble det aldri tid til å stikke ned i selve havna i Nice for å ta en titt på båtene der, men vi var i det minste innom Villefranche-sur-mer og fikk en titt der!
Vel tilbake i Norge har jeg rukket en liten tur på fjorden, der jeg tøffet inn mot Langøyene. På siden mot Oslo – det blir vel nordøst-siden – var det mye is da jeg var utpå tidligere denne uka, så jeg dro ikke videre den veien.
Håper å få en tur denne helgen, det er jo meldt pent vær på søndag, så vi får se hva det blir til. Da går turen ut av fjorden, men ikke veldig langt, i høyden til Oscarsborg, hvis tid, vær og eventuell is tillater det.